Mari og en ny epoke

Da var jeg gift. Og ikke bare det, jeg har klart å lure verdens fineste Godgutt til å gifte seg med meg. Er ikke det en bragd, så vet ikke jeg.

Men med et epokeskille som dette er det ofte greit å begynne med blanke ark og skarpe tegnestifter, og jeg har derfor opprettet en ny blogg, hvor det blir mer av ingenting, slik det har vært helt siden jeg begynte med denne bloggen i november 2008. Takk for meg for denne gang, vi sees kanskje på den andre siden!

Mari og en ettermiddag i Seoul

I det siste har det vært altfor lite søvn og altfor mye alkohol. Det var derfor ekstra herlig å dra til Seoul med Lillebror og Frk Seoul i går. Siden Lillebror er fra landsbygda helt sørøst i Korea, var han imponert over det meste. Dette førte til at vi dro opp i 33. etasje i Jongno Tower og fikk en fantastisk utsikt over Seoul (definitivt et alternativ om det regner dagen vil skal opp Namsan).

Frk Seoul tok oss også med til Jonggak, Gwanghwamun Square og så videre til Insadong. I Insadong endte vi opp på øverste etasje i en supersjarmerende bygning som var bygget som en vindeltrapp, bare uten trapper. Forklaringer har aldri vært min sterke side. Vi fant oss en benk og segnet sammen. Det var så vidt jeg orket å løfte telefonen for å ta bilde av takpynten, men det gikk til slutt.

På metroen på vei hjem var det vanskelig å holde seg våken, og Lillebror duppet av flere ganger. Det tar på å være turist.

Mari og Seoulaktiviteter

Siden jeg er en hobbyplanlegger, har jeg hatt det kjempegøy de siste ukene. Liste opp og liste ned om når bryllupsgjestene kommer og drar, hvor de skal bo, og hva som er nærmeste metrostasjon for dem, hvor jeg skal være til enhver tid, anbefalte steder for gjester å dra på egenhånd, nyttige fraser, aktiviteter jeg ikke har ansvar for og aktiviteter jeg har ansvar for. Sistnevnte kan sees under.

Det meste står på kinesisk, og noen få på koreansk, for at det skal være praktisk her i huset (denne listen henger på kjøleskapet -jeg har tre versjoner til, hvorav de fleste er på norsk). Datoene er fargeklassifisert etter hvilken ukedag de er på, men den er dessverre ikke helt korrekt. På grunn av ettermiddagsvarmen har vi valgt å flytte 노래방 fra klokken to til klokken åtte på kvelden den femte. Tabbe å glemme å si fra, liksom. Men frykt ikke -jeg kommer til å plage deg som gjest med alt dette mer når du kommer.

Mari og sneak peaks

Halvannen uke igjen til bryllupet, og alt er på plass. Jeg vet jeg sa at jeg ikke kom til å legge ut bilde av brudekjolen min før etter bryllupet, men jeg klarer rett og slett ikke å la være.

Her ser du posen alt ligger i, boksen som kjolen er i og bunnen av underkjolen. Er den ikke fin, vel?

Mari og galbi

Av all den koreanske maten som jeg har smakt, er galbi min absolutte favoritt (å si galbi er strengt tatt ikke det jeg mener når jeg sier det, for det rette ordet er gogigui, men Godgutten retter aldri på meg når jeg sier galbi, og siden jeg skriver om min forståelse av ting rundt meg, kommer jeg ikke til å bruke det rette ordet). Å si galbi er som å si grillmat, for det finnes en haug forskjellige varianter.

Den mest populære i Korea heter samgyeopsal, og er svinekjøtt som ligner mistenkelig mye på bacon. Ifølge Gudgutten er det ikke bacon, men det som ligger på andre siden av baconet på grisen. Jeg forblir skeptisk, men uansett hva det er er det godt.

Her i Jeongnam spiser vi moksal minst en gang i uken. Dette er også svinekjøtt, men det er nakkekjøtt, og dermed også mindre fett. 

Min favoritt over alle favoritter, og maten jeg er sikker på de server i himmelen, er ggot galbi sal. Dette er noe mer eksklusivt siden det er biffkjøtt, og vi må helt til Ansan for å få det (altfor eksklusivt for søte lille Jeongnam), men det er så verdt det at det er skummelt. 

Skikkelig galbi skal forresten grilles over grillkull -elektriske bordgriller gir alltid et skuffende resultat. Munnen din kommer til å takke deg om du er kresen når du prioriterer grillkull når velger restaurant.

Mari og en kveld i Gangnam

I går kveld dro Godgutten og jeg til Gangnam i Seoul for å treffe gamle klassekamerater. Det hele startet veldig bra, og endte forsåvidt ganske bra, men dagen i dag har vært hard. Akkurat som den er hver gang jeg er ute med de tre koreanerne.

Etter en heller god middag dro vi på bar, hvor Gangsterkoreaneren skjenket meg. Eller kanskje det var jeg som skjenket meg selv, det er ikke så lett å si. Nok drikke ble det iallefall.

Etterpå fant vi ut at det var en god idé å gå på 노레방 (karaoke). Så snart vi var inne i rommet vårt, sovnet Godgutten på sofaen. At han ikke våknet av at vi brølte inn i mikrofonene er enten et mirakel eller et tegn på hvor mye alkohol han hadde innabords.

I dag hadde jeg en knusende hodepine frem til tolv (heldig som jeg er fikk jeg ikke sove igjen etter halv ni), og jeg har flere vondter enn mammaen min pleier å ha. Jeg hadde aldri trodd det gikk an å få blåmerke på innsiden av ringefingen, men heldigvis fikk jeg iallefall noe ny lærdom utav gårsdagens tur.

Mari og tidenes musikkvideo

Jeg har aldri brydd meg videre om musikkvideoer. Men takket være Kpop Music Mondays ser jeg nå ukentlig flere musikkvideoer nå en jeg gjorde på et år da jeg bodde i Norge. Og da jeg så PSYs nyeste musikkvideo Gangnam Style, tok det ikke lang tid før jeg så det fantastiske med den. Den er jo gull. 

Selv Godgutten som aldri bryr seg om musikkvideoer, digger den.