Mari og søndag kveld, 600 kroner fattigere

I dag har vært en fin dag. Derfor er jeg nå 600 kuai (≈550 kroner) fattigere. Nå skal det sies at det er nokså vanskelig å bruke penger her. På en helt gjennomsnittlig dag bruker jeg rundt en hundrelapp. Mer om jeg gjør noe spesielt, mindre om jeg er kjedelig (noe som selvsagt ikke skjer så ofte).

I dag begynte vi på Intercontinental med champagnebrunsj, som var herlig, og de hadde så mye godt at jeg trodde jeg skulle dø.


Vi fortsatte i retning massasje, men da det er et high end sted, måtte vi vente halvannen time før det var nok ledige massører. Vi kastet selvsagt ikke bort tiden, og strente bort til Peter's og spiste nachos (som om det var plass til det?!) og drakk cuba libre. Da vi kom tilbake til massasje plassen fikk vi rommet vårt, med pysjamaser og digre senger. To timer med thai massasje. Jeg har en konspirasjonsteori om at alle massører leter etter det som får meg til å skrike høyest av smerte, og gjøre akkurat den øvelsen gjentatte ganger. Det slår aldri feil. Misforstå meg rett -det var herlig med massasje, men ikke bare behagelig da det sto på.

Etterpå tok jeg farvel med Smile- og Luefinnen som drar hjem for godt i morgen, og satte kursen mot platesjappa som lå over gaten og sikret meg to CDer av amerikanskkinesernes største kjekkas, før jeg satte kursen hjem.

Jeg har, som du altså forstår, vært utrolig flink til å bruke penger på fornuftige ting i dag. Fornøyd? Jaaaa!

Mari og ABC

I går var jeg og en bøling finner på Zebra Festivalen her i byn. Festivalen ble holdt i polyparken, ganske langt nord (nær pandareservatet), så de fleste taxisjåførene slet med å finne veien. Likevel, da vi kom fram campet vi på toppen av en haug, fra hvor vi hadde utsikt til hovedscenen, men som likevel ikke var altfor langt fra det andre som styrte på i parken (noe som vil si at vi konstant hørte techno scenen som lå i mellom de to største scenene). Musikken varierte ganske mye, men det meste var helt tålelig. Det vi si, helt til sistemann inntok scenen. 

Karen sang hip-hop og kalte seg Jin -og det er rett og slett det værste jeg har vært med på. Sangene snakker litt for seg selv (Dude, what you gonna do, yeah, I'm just chillin' in Chengdu og I like hip-hop, It's fresh and hip-hop), men "favoritten" vår var den fantastiske ABC (som forrøvrig var en forkortelse på American - Boy - Chinese).

Dette er, etter vår mening, det største beviset på at nepotisme fremdeles er sterkt tilstedeværende i Kina. Noe annet er bare ikke mulig.

Mari og Frøken Mexico på tur

I helga gikk turen til Bergen via Oslo. Det gikk helt strålende, hadde det ikke vært for at vi gikk tomme for bensin på veien ned fra Vøringsfossen.

Frøken Mexico til bil som bremset ned og rullet ned vinduet for å spør om alt sto bra til der vi trillet ned de bratte bakkene i 20 km/t:

"Dokken har vel ikkje tilfeldigvis ei bensinkanna? Ikkje det, nei? Nei, då får me trilla viare!"

Vi kom oss til slutt ned til Øvre Eidfjord, hvor en hjelpsom nederlender, som tilfeldigvis drev et åpent gjestegiveri i bygda, kjørte Frøken Mexico til bensinstasjonen i Eidfjord, fikk henne tilbake til bilen, og hjalp oss å få bensinen på tanken uten bensinkanne (ikke så lett som det høres ut).