Mari og tordenstormer

Det er sjelden jeg er redd for hardt vær, men i natt hører definitivt til de sjeldne. Rundt klokken tre i natt våknet vi av et sinnsykt rabalder utenfra. I overkant av et tordennedslag i sekundet og et lysshow uten like, i tillegg til at det virket som om værgudene kastet digre bøtter med vann om gangen. De få sekundene det ikke kom lynnedslag, hørte vi flere titalls bilalarmer som hadde blitt satt av av nedslagene. Og selvfølgelig var det en vind som virket utav denne verden.

Midt oppi alt dette hørte vi noen metallyder, som om noen prøvde å åpne ytterdøren vår fra utsiden. For å si det mildt, var jeg livredd.

Det at vi sov med alle vinduene åpne, gjorde nok at lyden virket ekstra høy. Med en gang Godgutten lukket soveromsvinduet, virket det hele litt bedre, men metallyden fortsatte. Jeg satt med nødnummeret ferdigtrykket inn i mobilen mens Godgutten listet seg ut for å sjekke. Han kom tilbake smilende. Det viste seg at vinden holdt på å flytte på vinduene på terassen (nederste bildet), men siden de er så tunge og vansklige å flytte, kom lyden ut. Godgutten lukket dem helt, og verden ble nesten stille.

I dag er terassen fullstendig oversvømt, og klærne som hang til tørk skal få seg en ny tur i vaskemaskinen. Ellers er alt som det var. Heldigvis.

Mari og kulde

Livet i Korea er som vanlig rolig og avslappende. Vi hadde planer om å dra til Seoul og Lotteworld (verdens største innendørs fornøyelsespark), men sov isteden til 12, bestilte mat inn og så mange episoder av CSI.

Når Godgutten er på jobb, er det mer CSI og nok Facebook for å dekke de siste to månedene uten. Et par ganger har jeg også dratt meg ned på den lokale butikken i pysjamasen, diger vinterjakke og -sko, for selv om jeg hater kulde, virker ikke minusgrader like kalde her i Korea. Hadde jeg ikke visst at Ansan er en kystby, hadde jeg tippet på innlandsklima.

På søndag setter jeg kursen for Haugesund, og jeg gruer meg allerede vinden og kulden, selv om det er flere grader varmere der enn her i Ansan.

Mari og ferie

Endelig ferie, og endelig tilbake i Korea. Sykt herlig å slippe leiligheten min hvor det aldri blir mer en 16 grader, selv om air conditionen konstant står på 33.

Da vi landet i Seoul i ettermiddag sa de at det var minus 10 grader ute, noe som nesten fikk meg til å snu. Men så kom jeg ut, og det var nesten som pluss 5 i Chengdu. Tørr kulde, i en vakker verden kunne vi nok vært venner.

Nå har jeg 9 dager her i Korea, og så drar jeg hjem til Norge. Gleder meg!

Mari og værforandringer

Da jeg kom tilbake til Kina i august lå det på rundt 35 grader på dagstid. Nordmann som jeg er, holdt jeg følgelig på å smelte, men det ble liksom en vane. Så begynte skolen, og etter to dager kom lyn- og tordensesongen. Jippi, tenkte jeg, og så på lynet i en time før jeg la meg. Men det jeg ikke hadde tenkt helt over, var at med regn, faller også temperaturene. Da jeg dro til Korea var det derfor 15 grader, og jeg holdt unorsk nok på å dø av kulde.

Da jeg kom tilbake var det like kaldt. Siden jeg bare har skole mandag til onsdag, blir det litt lite farting rundtom de andre dagene. Da jeg skulle på trening i går tenkte jeg ikke videre på det, men tok for sikkerhetsskyld på meg to t-skjorter, en genser, ytterjakke og sjerf. Jeg hater nemlig å fryse.

Hadde jeg dog vært litt likere min mor, hadde jeg nok sjekket værmeldingen før jeg dro. Det gjorde jeg ikke. Etter ti minutter på sykkel, begynte det å bli temmelig varmt, og innen jeg var fremme på treningssenteret, holdt jeg på å kovne.

Du ser det, temperaturene hadde visst økt til noen og tjue grader, og da ser selv jeg at ytterjakke og skjerf ikke er nødvendig. På veien hjem stappet jeg jakken og skjerfet i bagen, og hadde en rimelig fin tur hjem. Neste gang er det mulig jeg sjekker værmeldingen først.

Mari og picnic

Tirsdag morgen fant Mr. Mister og jeg ut at det var på tide med en picnic i 东湖公园. Allerede torsdag ettermiddag satt vi planen til livs. Med vesken full av baguetter, hvitløksost og brie, øl og kirsebær, satt vi kursen mot parken.




Parken hadde forresten mer enn bare gress å by på, som Upright Logs corner, Reflection Pond og Stone Speaking Forest.

Da jeg kom hjem etter tre timer i parken, fant jeg ut at jeg var temmelig rød på både brystet og ryggen. Jeg hadde nemlig vært så lur at jeg kun tok solkrem på skuldrene og i ansiktet. Et lite bevis på at solen faktisk finnes her i Chengdu!

Mari og Koreatur

Da var jeg på plass i leiligheten til Godgutten. Eller, strengt tatt har jeg vel nesten vært her i et halvt døgn nå, men det tok sin tid å våkne (vi kom frem kvart på tre i natt), finne internett (Gudgutten ga meg selvsagt feil passord før han gikk på jobb i dag -det er godt jeg er så lur!), og å finne den dingsen jeg kan lade dataen med (koreanerne bruker nemlig en stikkontakt som ser nesten helt lik ut som den norske, men det er den selvsagt ikke).

Det er fantastisk å være tilbake, men samtidig holder jeg på å fryse meg ihjel. Jeg reiste fra 31 grader og skyer, og kom frem til 14 og styrtregn. La oss bare si at jakken jeg vurderte å ikke ta med, kom kjapt på.

Noe av det jeg liker best med Korea når jeg er her hjemme alene, er at alle nettsidene jeg vil inn på er åpne. Unntatt kinesiske YouKu da selvfølgelig, så jeg får ikke sett mer på Frustrerte Fruer før jeg er tilbake i Kina. Krise.

Satser på å få lagt ut bilder så snart jeg begynner å ta noen.

Mari og solskinnsrykter

I det siste har vi hatt ukarakteristisk fint vær her i Chengdu. 30 grader, knallsol og helt blå himmel. Ryktene verserer om hva som kan være grunnen til dette, og i dag nådde to av dem mine øre.

1. Været er like ukarakteristisk for Chengdu som det var i begynnelsen av mai 2008. Med andre ord er det et gedigent jordskjelv i sikte.

2. På grunn av den internasjonale golfturneringen her om dagen, har myndighetene stengt ned fabrikkene og skytt opp skyfjernende midler. Med en gang turneringen er slutt, kommer det normale været tilbake.

Om det skulle vise seg at den siste grunnen stemmer, sier jeg bare en ting: jeg elsker herved golfturneringer, og kommer heretter til å legge sjelen ned i å arrangere flere her i Chengdu det neste halvannet året.

Mari og første sommerdag

I dag da jeg syklet til jobb gikk det ikke mange hundre meter før jeg måtte hive jakken i vesken og løsne skjerfet. Med 27 grader og Chengdusol håper jeg nå sommeren er kommet for å bli, selv om værmeldingen melder 18 og regn til tirsdag.

Mari og solå går opp

Siden min pappa er så glad i å vite når solen går opp og ned, kommer det et innlegg kun for ham. Dette bildet ble tatt 08:34 i dag morges (en kan ikke forvente at jeg er ute av sengen før det), så solen sto opp litt før dette.


I kveld, en plass mellom halv sju og sju ble det mørkt; jeg sto på kjøkken og kokte pasta, så jeg var litt distrahert. Så vet du det.

Mari, Singapore og Pelau Penang

Godgutten er satt til (frivillig) hardt arbeid, og derfor ble det plutselig litt ekstra tid før lunsj. Vi er nå, som jeg nevnte i forrige post, på i Batu Ferringhi på øya Pelau Penang i Nordvest-Malaysia. Været er varmt, men på grunn av regntiden kommer det gigantiske regnskyll med jevne mellomrom. Det gjør ikke så mye, for vi bor så nærme stranden at det går an å komme seg i hi uten problemer.

Før vi kom hit hadde vi to netter i Singapore. Byen er fin (les: ren!), og menneskene utrolig hjelpsomme. Den er dog akkurat som alle andre storbyer i Øst-Asia; klarte ikke riste av meg følelsen av at vi var i Hong Kong.
Vi så ikke så mye av byen, men fikk dratt til dyrehagene, noe som alltid er morsomt. Ble bittelitt skuffet at det ikke var en eneste sommerfugl i sommerfuglhagen, men på den andre siden så vi ikke noen løse slanger heller, slik det sto skilt om at det kunne være. Kanskje like greit.

Vi tok nattog til KL, og så et videre til Butterworth, båt til Georgetown og buss til Batu Ferringhi. Var temmelig slitne, illeluktende og utsultede da vi sjekket inn på hostelet, ja.
To timer senere hadde vi mat i kroppen og fått tatt en (iskald) dusj.

Nå er planen å bli her i to uker før vi setter kursen nordover til Bangkok, hvor vi skal møte min mamma. Jeg har dog store planer om å bli brun før det, for går det ikke nå, kommer det aldri til å gå.

Bilder kommer forhåpentligvis når vis møter kameraledningen i Bangkok.

Mari og snøstorm

Det er tre ting jeg virkelig ikke liker her i verden: jazz, poesi (les: Jan Erik Vold) og snø.

I hele dag har det lavet ned med det siste (lavende jazz, guuuuud for et mareritt!). Som jeg har sagt før, skal det ikke snø så langt sør som dette.

Takk og lov for at jeg drar nesten helt ned til ekvator fredag kveld. Der snør det iallefall ikke. Det er så herlig å tenke på at det nesten ikke gjør noe at det snør nå. Nesten.

Mari og klagebrev

Kjære Værguder,

unnskyld ordbruken, med hva faen er det dere driver med?! SNØ?!

Jeg skal ikke si et ord på meterdyp snø når jeg kommer til Norge lørdag morgen, men hva i alle dager var det som suste gjennom hodene deres da dere fant ut dere skulle strø snø over Chengdu i dag? Har dere misforstått helt? Må jeg virkelig minne dere på at Chengdu ligger på 30. breddegrad? Det skal ikke snø så langt sør. Det er da noe alle vet.

Med ikke-spesielt-vennlig hilsen,
Mari

Mari og finvær

I dag satt vi ute i finværet (15 grader og sol) å hadde avisspråktimen. Har en følelse av at det kan bli hardt å komme til Norge. 9 dager igjen!

Mari og advent

Jeg er ingen fan av vinter, men advent er definitivt en av de beste tidene i året. Nå er jeg ikke så kjip at jeg sier dette kun fordi min mamma har sendt meg en fantastisk hjemmelaget kalender med gaver hver dag, for advent er så mye mer enn gaver.

Jeg kan synge julesanger på skolen, dele ut pepperkaker til vilt fremmede, (ble skikkelig skuffet da jeg fant ut at pepperkaker heter "ginger snaps" på engelsk), gå med sløyfer i håret hver eneste dag (ok, det kan jeg vel egentlig resten av året også), ha julekonglen rundt halsen, bake julekaker, pynte juletreet (har vært syk siden tirsdag, så har ikke hatt mer energi til mer enn å dra frem treet og henge lys på), og generelt sett bare være i godt humør.

I går klarte jeg å dra meg på skolen for å holde foredrag om denne fantastiske høyttiden, og med bestikkelser som små gaver og julekaker til hele klassen, gikk det hele med stor suksess, selv om jeg var ganske usikker på motagelsen av min fremføring av det første verset av "Tenn Lys" da jeg begynte.

At det er 17 grader og skyet ute, er en liten demper på julestemningen, men definitivt ikke på humøret. For mitt vedkommende kan bare snøen dra seg der pepperen gror (etter kjapp googling: India?). Tror nok det skal være kaldt nok de åtte dagene jeg er i Norge. 15 dager igjen til jeg drar, 16 til jeg er fremme!

Mari og vinter

Der var vinteren her. Og derfor vinterjakken, vottene, luen og digre skjerf også. Fyttikatta så kaldt det er. Temperaturmålet sier 12 grader, og jeg er overbevist om at det ikke er pluss det er snakk om.

Mari og statusraport

Står litt dårlig til med proxyer om dagen, og sånn egentlig er jeg ikke så livsavhengig av å sjekke hva som skjer på Facebook hvert tredje sekund at det gjør noe. Tenkte uansett jeg skulle komme med en liten statusraport om hva som står på om dagen.

Sommeren har sakte men sikkert begynt å komme; i dag syklet jeg til jobb i verdens mest behagelige vær- 23 grader og sol. Er egentlig litt glad for at hetesommeren ikke har begynt helt enda, da det er nokså ubehagelig når gradestokken viser over 30 grader klokken 11 på kvelden.

Jeg har også fått en ny elev, hun er fem år gammel og er supersøt. I timen i dag satt vi å fargela, da hun plutselig sa:
Prinsessen: Jeg liker ikke alkohol.
Mari: Det var da enda godt.
Prinsessen: Jeg liker ikke når mamma drikker alkohol. Da blir hun så lite søt.

Jeg hadde litt problemer med å svare, så jeg fortsatte å fargelegge. Etter en stund skubber jeg, av gammel vane, håret bak øret. Da lo Prinsessen høyt og utbrøt:
Prinsessen: Nå ser du skikkelig rar ut!

Det høres kanskje ikke så sjarmerende ut, men hun er så søt at det ble til et kompliment. Torsdagskvelder sykler jeg alltid hjem i godt humør.

Ellers er det bare 49 dager til Godgutten og jeg setter oss på flyet som tar oss til Europa -gleder meg helt enormt! Det blir en rundtur på det vakre Vestland, en snartur til Tyskland, og muligens en tur østover for å besøke min søte tante. En måned kommer til å fly forbi.

Vel, har ikke så mye mer å føye til over hva som har skjedd i det siste. Har vært en noe treg tid. Satser på det tar seg opp igjen snart.

Mari og Koreasavn

Jeg føler med Knutsen og Ludvigsen i dag. Ikke det at jeg har noe stort behov for å dra til Bergen med det samme, men heller det å ville dra et sted, og ha så mange gode grunner for det.

Nå kommer jeg ikke til å nevne alle mine gode grunner, for et bilde sier mer enn tusen ord. Derfor legger jeg ut sammenligningsbilder, så kan du jo tippe hva jeg savner, og hva jeg har nå.

Mari og våren som aldri kom

Jeg elsker våren. Mye mer en de andre årstidene, og det må du bare si til dem, for det er sånn det er. I dag har vi den 13. april. Midt i den beste vårperioden, uten tvil. I fjor på denne dag syklet jeg hjem fra skolen i 26 grader og sol (bare sjekk arkivet, det er ikke oppspinn).

I dag er det 12 grader, og det regner på en skikkelig ubehagelig måte. Det er nemlig skittent regn. Vel, kanskje det bare føles sånn siden alt annet er så skittent. Uansett. 14 grader forskjell. 14. Vår, liksom.

Noen dager misliker jeg global oppvarming mer en andre.

Mari og late helger

Sitter på hytta og gjør minst mulig. Spiser, hører på musikk, er på Facebook, sover, ser film (Gregory Peck fornekter seg aldri *hjerte*). Drar ned til Osen for å poste julegaver og kjøpe diverse spiselig. Opp igjen til hytta og gjentar ritualet (Mandela-filmen funker, den også).

Det er litt herlig å være innesperret* av snøen.

*Jeg føler meg innesperret, men på en god måte. Mine foreldre prøver å dra meg ut i "sola", men ser ikke helt poenget med å fryse tærne av seg bare for å være ekte, solelskende nordmann. Det er tross alt ikke mer en 2 grader ute.

Mari og sol

I det siste har jeg vaert noe opptatt av diverse grunner. En av dem er solen.

De siste to dagene har det nemlig vaert straalende sol, og temperaturene kan sammenlignes med norsk senvaar. Det er sykt herlig. Etter lunsj paa tirsdag satt jeg halvannen time i solsteken -kaape, skjerf og genser laa fint paa benken ved siden av meg.

Jeg fikk ikke noe farge, og i dag har solen forsvunnet. Likevel har jeg store forventninger til vaaren som kommer. Selv om jeg maa vente helt til etter jeg har vaert i Norge.