Mari og slit

Ok, jeg trekker noe av det tilbake. Etter fem timer i andre klasse i dag, er jeg fullstendig utslittt, og har aldri lyst til å dra tilbake. Noen sjuåringer vet nøyaktig hva de unna med, og gjør dette til allmen kunnskap bland elevene. Så sitter jeg der.

Det hjalp iallefall ikke på at da musikklæreren kom inn var elevene så stille at en knappenål ville vært som en eksplosjon av lyd om den hadde falt i bakken.

Mari og selvtillitsboost

Om du er på jakt etter en selvtillitsboost trenger du nå ikke lete lengre. Å jobbe på de laveste trinnene på en barneskole er nemlig så selvtillitsgivende at det muligens blir i det meste laget.

I ettermiddag satt jeg igjen med fem klemmer fra unger som sa de kom til å savne meg og et kort med fargede blomster og teksten "Du er fin, du er pen og fin med briler" skrevet med barnslig skrift. Dette etter kun én dag.

Mari og filosofihistorie

Noe av det beste med skolen her nede er at jeg slipper alt som har med filosofi å gjøre. Jeg syns temaet er kjedelig og ser ikke helt poenget med å studere det. Likevel har jeg klart å rote meg inn i det.

Jeg har nemlig en venninne som tar sin doktorgrad i kinesisk som fremmedspråk om dagen. Et av fagene hun må ta er engelsk lesing og skriving. Dette er hun ikke ekstremt begeistret for, men hun stiller ikke så mange spørsmål det det likevel. Nå nærmer det seg eksamenstid, og oppgaven de skal skrive lyder som følger: "Fortell enkelt om den vestlige filosofis historie". Dette har hun ikke peiling på, iallefall ikke på engelsk, så hun tenkte jeg kunne hjelpe, med argumentet "alle kommer til å laste det ned fra nettet, men hvis du finner en artikkel på norsk, så kan du oversette den, så er den ulik alle de andres, og læreren tror jeg har skrevet den selv".

Jeg har derfor brukt flere timer denne helgen til å lese meg opp og skrive oppgaven. Jeg kan nå derfor mye mer om filosofiens historie enn jeg noen gang har villet kunne. At jeg kommer til å bruke resten av søndagen til å stirre på dumme TV-serier for å prøve å glemme, er derfor en god bruk av dagen.

Mari og flerrelyder

Pultene på skolen er allerede noen år gamle. De matcher bare sånn halvveis i høyde og farge, noen har skuffer og andre bare en hylle under. De med skuffer har originalt hatt hengsler på, slik at du kunne ha ditt eget skattekammer om du ville det. Ettersom årene har gått har mange av disse hengslene brukket av, og igjen stikker en skarp metallbit ut.

Etter lunsj i dag kom jeg tidligere til klasserommet enn jeg måtte, og bestemte meg derfor for å kjøpe en flaske vann i hjørnesjappa. Idet jeg reiste meg opp fra stolen, hørte jeg en lang flerrelyd, og visste det var dårlige nyheter:

Det var den kjolen.

Mari og timeplan

Dette semesteret har jeg bare skole mandag til onsdag. Men når jeg først er på skolen, er det ganske slitsomt. Her er timeplanen min:
Den er kanskje litt utydelig, men det er det beste jeg får til. Skole er det iallefall til halv seks både tirsdag og onsdag. Da er det liksom litt mer tillat med fire dagers helg.

Mari og valgfag II

Det gikk! Etter gjentatte besøk til skolekontoret, mas på Lærer Lin og vervekampanjer uten like, får vi fra og med i morgen koreansktimer to kvelder i uken frem til sommeren. Jeg har derfor valgt å droppe ut av religionskulturen, da jeg ellers ville fått håpløse torsdager. Sweet!

Timeplanen min

Oppdatering: Etter en liten opplysning fra Godgutten, innser jeg at jeg har klart å skrive 初级听力 der det selvsagt skulle stått 初级视听. Litt av en blunder, ja. Så der fikk du oppklaring på det.

Mari og iskrem

I forrige uke fikk vi i lekse å skrive en 500 tegns tekst om frykt. I dag fikk vi den igjen. Helt nederst sto det kun en setning:

感觉你的文章好像冰淇淋。

Som betyr noe sånn som "[Jeg] syns teksten din er som iskrem."

Er ikke helt sikker på hva det skal bety, men siden jeg liker iskrem, tar jeg det som et kompliment.

Mari og valgfag

Dette semesteret, som alle andre, blir hverdagen min fullt opp av valgfag. For første gang prøvde vi å få nok elever til oppretting av koreanskkurs -og fikk faktisk sju (trenger bare fem) med på planen, bare for å få drømmene knust da vi overgikk tidsfristen med to dager. Noen ganger er skolekontoret en smule firkantet.

Fagene det blir derfor elementær video (suppegjøkfaget -men kommer til å skifte til en annen klasse neste uke, da det heldigvis går an), innledning til kinesiske tegn (tak ikke vanskligere fag en jeg må -det kommer tross alt en eksamen uti juli), avansert muntlig kinesisk, taiqi (seriøst, vil mye heller bli skutt i foten en å ta faget, men det er et obligatorisk fag om jeg vil ha bacheloren min) og religionskultur.

Med dette har jeg ingen fag verken onsdag eller fredag ettermiddag, noe som passer meg helt ypperlig.

Mari og nytt semester

Da var vi igang, ja. Fagene er nesten de samme som i forrige semester (minus et), og de fleste lærerne nye. Kanskje like greit. Valgfag kommer muligens igang iløpet av neste uke, men siden jeg må fylle opp diverse kvoter med studiepoeng (en trillion forskjellige kategorier, som alle må ha nok poeng) vet jeg allerede hva jeg må ta, så det blir ikke så spennende (tror jeg kommer til å satse på fire valgfag i tillegg til de fem jeg må ta, men det har en tendens til å minke litt etterhvert som semesteret går).

Sukk. Etter seks ukers pause, der fem ble tilbragt i varmen, skal jeg vel egentlig ikke klage over at det nye semesteret har begynt, men en ekstra ukes ferie hadde selvsagt blitt tatt godt motatt. Vel, jeg har Koreatur i mai å se frem til. *begynner nedtelling*

Mari og finvær

I dag satt vi ute i finværet (15 grader og sol) å hadde avisspråktimen. Har en følelse av at det kan bli hardt å komme til Norge. 9 dager igjen!

Mari og uventede påfunn

I dag da jeg prøvde å ringe hjem, endte jeg opp med å å bli satt på høyttaler for en full ungdomsskoleklasse. Lenge leve Skype og tråløst nettverk.

Det er virkelig umulig å forberede seg på hvordan dagene kommer.

Mari og komplimenter

Slovakias Bjørghild og jeg satt og pratet sammen etter HSK-timen, da en fyr i klassen (som ingen av oss kjenner, da skolen er stor, og det er et valgfag) kom bort til oss:

Fyr: Lisa?
Mari: Nei, Mari.
Fyr: Å. Du ligner virkelig på en jente...
Mari: *venter på slutten som aldri kom*
Mari: Jo, takk?

Fyren smilte og gikk sin vei.

Det var jo et ganske bra kompliment.

Mari og vennekjøping

Vi sto ved skolens kaffemaskin da Slovakias Bjørghild spurte meg om kineserne hadde jaget meg med høygafler etter fredsprisvinneren var blitt utnevnt. Da BBC Kina gikk svart da saken var i nyhetene, tviler jeg på hvermannskineseren vet noe om det, så jeg svarte jeg følte meg trygg inntil videre.

For å teste hvordan saken sto blandt utlendingene på skolen, stappet jeg en ekstra mynt inn på kaffemaskinen (kaffeen koster en krone). Tre sekunder etterpå kommer en fyr bort og spør hvordan den fungerer.

Mari: Du tryker på den knappen der.
*viser rett knapp*
Utlending: Å! Du har kjøpt kaffe til meg! [med amerikansk aksent]
Mari: Ja, men det var med en baktanke. Hvis jeg sier jeg er norsk, blir du sint da?
Utlending: Hur mår du? Nei, jeg bare tuller. Jeg kan ikke norsk. Studerte litt svensk før.
Mari: Supert! Så selv om jeg er norsk, og fredsprisen ble utdelt til en kineser, vil du likevel vurdere å være min nye venn?
Utlending: Så klart, du kjøpte jo kaffe til meg! Kommer de med høygaflene, skal jeg beskytte deg, jeg!

De sier penger ikke kan kjøpe lykke, men venner er da så mye bedre?

Mari og karakterer

Gjett hvem som besto i alle fag?

Mari og ulik behandling

Jeg skulle fortelle lærer Zhao at jeg ikke kommer på skolen mandag til onsdag neste uke på grunn av en tur med kalligrafiklassen. Turen går ikke ut over noen prøver eller andre veldig viktige ting, kun vanlig undervisning. Anbefales ikke.

Lærer Zhao: Nei, vet du hva! Kalligrafilæreren kan ta dere med på turer, men det kan ikke gå ut over andre fag!

Tre minutter senere forteller Frøken Thai at hun kommer til å gå glipp av eksamenene, fordi hun skal ut å reise;

Lærer Zhao: Å! Så hyggelig! Hvor skal du hen? Det eeeeer så gøy å reise!

Neste gang går jeg definitivt for tilgivelse enn tillatelse.

Mari og hvordan dagene går

Selv om vi måtte gå på skolen i helgen, har ferien endelig kommet. Den varer helt til onsdag, så har vi skole på torsdag og fredag, før Ondefinnen, Kalligrafilæreren, en svenske, en koreaner og jeg drar til Gansuprovinsen for å være med på økologisk kunstutstilling, hvor vi skal være med å skrive kalligrafi. Vi er hjemme igjen neste onsdag, og så er det to dager igjen før ny helg.

Dette var selvfølgelig akkurat hva jeg trengte for å holde motivasjonen oppe, spesielt da det fremdeles er over en måned til skoleferien begynner.

Mari og søndagsskole

Det føles virkelig unødvendig å ha pliktoppmøte en søndag, for at vi skal få fri på tirsdag. Iallefall når det bare var læreren og jeg som møtte opp.

Mari og årets første myggstikk

I kalligrafitimen i går ble jeg irritert over en mygg som surret rundt meg, og gikk derfor til kamp. Lett match. Men ti minutter senere begynte armen min å klø noe voldsomt. Jeg kikket ned og fant fire myggstikk på min venstre arm.


Jeg har bange anelser for sommeren som kommer.

Mari og røyking

Heren dagen begynte vi på nytt kapittel i hovedfaget vårt -Røyking. Jeg har aldri vært noen stor fan av røyking, kanskje spesielt etter at jeg flyttet til Kina, et land hvor over halvparten av befolkningen røyker, om man skal tro statistikken (noe jeg gjør).

Da vår til tiders litt vel entusiastiske lærer i dag ba røykerne i klassen å vise hvordan de røyker, trodde vi først hun spøkte. Det gjorde hun ikke. Tre minutter senere satt fem elever å røykte. I klasserommet. Læreren klappet i hendene å spurte om de kunne blåse ringer. Ikke-røykerne flyktet ut.

Noen ting er bare bedre i Norge.

Mari og valgfag

Noen ganger tar jeg meg kanskje vann over hodet. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Dette semesteret har jeg ettermiddagstimer hver eneste hverdag.

Mandag: HSK (kinesernes Toefl)
Tirsdag: Kina nå 2
Onsdag: Kultur
Torsdag: Kalligrafi
Fredag: Badminton

Og i tillegg kommer formiddagstimene mine som går fra halv ni til tolv hver dag.

Farvel sosialliv. Dustestudiepoeng.