Mari og en ny epoke

Da var jeg gift. Og ikke bare det, jeg har klart å lure verdens fineste Godgutt til å gifte seg med meg. Er ikke det en bragd, så vet ikke jeg.

Men med et epokeskille som dette er det ofte greit å begynne med blanke ark og skarpe tegnestifter, og jeg har derfor opprettet en ny blogg, hvor det blir mer av ingenting, slik det har vært helt siden jeg begynte med denne bloggen i november 2008. Takk for meg for denne gang, vi sees kanskje på den andre siden!

Mari og en ettermiddag i Seoul

I det siste har det vært altfor lite søvn og altfor mye alkohol. Det var derfor ekstra herlig å dra til Seoul med Lillebror og Frk Seoul i går. Siden Lillebror er fra landsbygda helt sørøst i Korea, var han imponert over det meste. Dette førte til at vi dro opp i 33. etasje i Jongno Tower og fikk en fantastisk utsikt over Seoul (definitivt et alternativ om det regner dagen vil skal opp Namsan).

Frk Seoul tok oss også med til Jonggak, Gwanghwamun Square og så videre til Insadong. I Insadong endte vi opp på øverste etasje i en supersjarmerende bygning som var bygget som en vindeltrapp, bare uten trapper. Forklaringer har aldri vært min sterke side. Vi fant oss en benk og segnet sammen. Det var så vidt jeg orket å løfte telefonen for å ta bilde av takpynten, men det gikk til slutt.

På metroen på vei hjem var det vanskelig å holde seg våken, og Lillebror duppet av flere ganger. Det tar på å være turist.

Mari og Seoulaktiviteter

Siden jeg er en hobbyplanlegger, har jeg hatt det kjempegøy de siste ukene. Liste opp og liste ned om når bryllupsgjestene kommer og drar, hvor de skal bo, og hva som er nærmeste metrostasjon for dem, hvor jeg skal være til enhver tid, anbefalte steder for gjester å dra på egenhånd, nyttige fraser, aktiviteter jeg ikke har ansvar for og aktiviteter jeg har ansvar for. Sistnevnte kan sees under.

Det meste står på kinesisk, og noen få på koreansk, for at det skal være praktisk her i huset (denne listen henger på kjøleskapet -jeg har tre versjoner til, hvorav de fleste er på norsk). Datoene er fargeklassifisert etter hvilken ukedag de er på, men den er dessverre ikke helt korrekt. På grunn av ettermiddagsvarmen har vi valgt å flytte 노래방 fra klokken to til klokken åtte på kvelden den femte. Tabbe å glemme å si fra, liksom. Men frykt ikke -jeg kommer til å plage deg som gjest med alt dette mer når du kommer.

Mari og sneak peaks

Halvannen uke igjen til bryllupet, og alt er på plass. Jeg vet jeg sa at jeg ikke kom til å legge ut bilde av brudekjolen min før etter bryllupet, men jeg klarer rett og slett ikke å la være.

Her ser du posen alt ligger i, boksen som kjolen er i og bunnen av underkjolen. Er den ikke fin, vel?

Mari og galbi

Av all den koreanske maten som jeg har smakt, er galbi min absolutte favoritt (å si galbi er strengt tatt ikke det jeg mener når jeg sier det, for det rette ordet er gogigui, men Godgutten retter aldri på meg når jeg sier galbi, og siden jeg skriver om min forståelse av ting rundt meg, kommer jeg ikke til å bruke det rette ordet). Å si galbi er som å si grillmat, for det finnes en haug forskjellige varianter.

Den mest populære i Korea heter samgyeopsal, og er svinekjøtt som ligner mistenkelig mye på bacon. Ifølge Gudgutten er det ikke bacon, men det som ligger på andre siden av baconet på grisen. Jeg forblir skeptisk, men uansett hva det er er det godt.

Her i Jeongnam spiser vi moksal minst en gang i uken. Dette er også svinekjøtt, men det er nakkekjøtt, og dermed også mindre fett. 

Min favoritt over alle favoritter, og maten jeg er sikker på de server i himmelen, er ggot galbi sal. Dette er noe mer eksklusivt siden det er biffkjøtt, og vi må helt til Ansan for å få det (altfor eksklusivt for søte lille Jeongnam), men det er så verdt det at det er skummelt. 

Skikkelig galbi skal forresten grilles over grillkull -elektriske bordgriller gir alltid et skuffende resultat. Munnen din kommer til å takke deg om du er kresen når du prioriterer grillkull når velger restaurant.

Mari og en kveld i Gangnam

I går kveld dro Godgutten og jeg til Gangnam i Seoul for å treffe gamle klassekamerater. Det hele startet veldig bra, og endte forsåvidt ganske bra, men dagen i dag har vært hard. Akkurat som den er hver gang jeg er ute med de tre koreanerne.

Etter en heller god middag dro vi på bar, hvor Gangsterkoreaneren skjenket meg. Eller kanskje det var jeg som skjenket meg selv, det er ikke så lett å si. Nok drikke ble det iallefall.

Etterpå fant vi ut at det var en god idé å gå på 노레방 (karaoke). Så snart vi var inne i rommet vårt, sovnet Godgutten på sofaen. At han ikke våknet av at vi brølte inn i mikrofonene er enten et mirakel eller et tegn på hvor mye alkohol han hadde innabords.

I dag hadde jeg en knusende hodepine frem til tolv (heldig som jeg er fikk jeg ikke sove igjen etter halv ni), og jeg har flere vondter enn mammaen min pleier å ha. Jeg hadde aldri trodd det gikk an å få blåmerke på innsiden av ringefingen, men heldigvis fikk jeg iallefall noe ny lærdom utav gårsdagens tur.

Mari og tidenes musikkvideo

Jeg har aldri brydd meg videre om musikkvideoer. Men takket være Kpop Music Mondays ser jeg nå ukentlig flere musikkvideoer nå en jeg gjorde på et år da jeg bodde i Norge. Og da jeg så PSYs nyeste musikkvideo Gangnam Style, tok det ikke lang tid før jeg så det fantastiske med den. Den er jo gull. 

Selv Godgutten som aldri bryr seg om musikkvideoer, digger den.

Mari og spicy kylling

I går kveld fikk jeg plutselig lyst på take out mat, og når det kommer til mat er ikke Godgutten vanskelig å be. De få gangene vi bestiller mat hjem har det alltid vært frityrstekt kylling, som egentlig er ganske godt. Likevel ville jeg prøve noe nytt, og ga Godgutten frie tøyler til å bestille. Noe som viste seg å ikke være en god idé.

Det mannen i kyllingsjappa beskrev som søt kylling med litt smak, viste seg og være dødelig sterk kylling som selv Godgutten slet med å spise. Lippene mine var i full fyr og flamme, og etter den andre biten og to glass melk, måtte jeg se meg slått. Gudgutten klarte å spise en god del, men vi endte opp med å kaste over halvparten. Tro meg når jeg sier at det er siste gang vi kommer til å bestille noe "med smak" på.

Mari og tordenstormer

Det er sjelden jeg er redd for hardt vær, men i natt hører definitivt til de sjeldne. Rundt klokken tre i natt våknet vi av et sinnsykt rabalder utenfra. I overkant av et tordennedslag i sekundet og et lysshow uten like, i tillegg til at det virket som om værgudene kastet digre bøtter med vann om gangen. De få sekundene det ikke kom lynnedslag, hørte vi flere titalls bilalarmer som hadde blitt satt av av nedslagene. Og selvfølgelig var det en vind som virket utav denne verden.

Midt oppi alt dette hørte vi noen metallyder, som om noen prøvde å åpne ytterdøren vår fra utsiden. For å si det mildt, var jeg livredd.

Det at vi sov med alle vinduene åpne, gjorde nok at lyden virket ekstra høy. Med en gang Godgutten lukket soveromsvinduet, virket det hele litt bedre, men metallyden fortsatte. Jeg satt med nødnummeret ferdigtrykket inn i mobilen mens Godgutten listet seg ut for å sjekke. Han kom tilbake smilende. Det viste seg at vinden holdt på å flytte på vinduene på terassen (nederste bildet), men siden de er så tunge og vansklige å flytte, kom lyden ut. Godgutten lukket dem helt, og verden ble nesten stille.

I dag er terassen fullstendig oversvømt, og klærne som hang til tørk skal få seg en ny tur i vaskemaskinen. Ellers er alt som det var. Heldigvis.

Mari og grønn hvitløk

Her i forrige uke fant jeg på at jeg ville lage mexicansk lasagne. Vi spiser ganske mye mexicansk mat her i huset, og bruker enda mer hvitløk, men denne gang skjedde noe som aldri har skjedd før. Hvitløksbitene hadde blitt grønne iløpet av steketiden. Og nå snakker jeg ikke bare om et grønt skjær -de var blitt knallgrønne. Smaken var også noe annerledes, litt sterkere og litt surere enn hvitløken vi har på pizzaen pleier å være.

Jeg kan nok finne ut hvorfor dette skjedde ved et kjapt Google-søk, men små mysterier må vel få være igjen i hverdagen. Glemte å ta bilde, men jeg lover at jeg ikke lyver.

Mari og snacks

Sent i gårkveld fant jeg ut at jeg hadde lyst på noe å spise, så jeg dro med meg Godgutten på butikken. Jeg fant ganske fort frem til at det var nektariner og en diger pære jeg trengte, men som alltid når vi er på butikken, fant Godgutten noe kjempegodt han absolutt måtte ha. I gårkveld var det (og jeg vet dette høres helt feil ut på norsk) puppesuppe.

Som i sommerfuglpupper. Vet ikke helt hvor lett det er å se det, men se for deg dette sammen med grønnsaker i en suppe. Vet ikke hvor nødvendig det er å si det, men jeg smakte ikke.

Mari og I'm Da One

Uansett hvor man bor i verden er det vanskelig om ikke å like, så iallefall å ikke tolerere musikk du hører ofte. Dette vet jeg dessverre mye om, da mye av musikken jeg hører på nå er musikk jeg ville kvelt meg selv for, om jeg hadde visst dette kom til å skje for fem år siden.

Koreansk musikk har de siste årene vært det største og beste i Øst-Asia, og jeg skal være enig i at det er mye bra. Likevel er det enkelte deler av det hele jeg håper jeg aldri kommer til å forstå: Musikkvideoene.

Som den Eat Your Kimchi-fanen jeg er, ser jeg det meste de legger ut, og selvfølgelig KpopCharts Update'en som ble lagt ut her tidligere i uken. Og jeg priser meg heldig for at jeg ble like forvirret av denne videoen til Jo Kwon som Martina og Simon. Ellers hadde nok alt håp vært ute.

Det er bare altfor mye. Av alt.

Mari og en måned

I dag er det akkurat en måned til bryllupet. En måned, en time og ti minutter, for å være helt eksakt. Kjolen er bestilt, alt er i orden på stedet bryllupet holdes, og liste opp og liste ned er skrevet om de fleste detaljer. 

Den første gjesten kommer om 25 dager, seks timer og fem minutter, før skredet av gjester kommer fra Norge de fire følgende dagene. Jeg tror jeg kommer til å få se mer av IIA enn noen gang før, da alle over seksti, pluss den første gjesten skal hentes. Ikke det at det er så mange over seksti som skal være med, men å komme seg gjennom passkontrollen tar tid, og så skal bagasjen hentes, og jeg er av dem som heller kommer 20 minutter før flyet har landet, enn 20 minutter etter.

Heldigvis er Godgutten jeg skal gifte meg med, og ikke en likesinnet kontrollfrik planlegger. Det kunne blitt stressende.

Jeg tror alt kommer til å gå fint, jeg.

Mari og ikke så irrasjonell likevel

Fy søren. Det er sjelden jeg skriver to innlegg på en dag, men noen få ganger er det rett og slett nødvendig. Det er mindre enn to uker siden jeg skrev om min irrasjonelle frykt for slanger, og hva tror du var i nyhetene i dag?

Ved metroens City Hall Station var det i går en eier som klarte å glemme sitt kjæledyr, en slange, igjen på toget, noe som skapte litt kaos.

Fy søren, seier jeg. Noe så utrolig typisk. At jeg nå ikke lengre kan ta metroen uten å være redd var noe unødvendig. Godgutten sier det bare var en koseslange, en snill en, uten gift, men det er jo ikke det som har noe å si. Jeg sier det igjen, fy søren.

Mari og hanbok

I dag har vi vært å bestilt brudekjole. 

Den skal være rosa, hvit, lyseblå og lilla. Jeg tror den kommer til å bli kjempefin. Mest fordi jeg valgte fargene selv. Men også fordi hanboker er veldig fine. Det tar tre uker å lage den, men jeg kommer selvsagt ikke til å legge ut bilde før etter bryllupet. ♥

Mari og Yeosu Expo

Søndag ettermiddag satt Godgutten og jeg kursen sørover mot Sør-Jeollaprovinsen og byen Yeosu for å se Expoet. Til sammen var vi inne på området i ni timer: to og en halv time søndag kveld, og seks og en halv time på mandag. Noe slitsomt, da det var enormt med folk og derfor mye kø. Det meste var verdt det, noe ikke.

Akvariet var utrolig vakkert med 36 000 fisk og andre svømmende saker. Den koreanske paviljongen hadde en knallfin kuppel med film (som var noe vel selvelskende, men det får vel heller være). The Big O hadde et veldig fint vann- og ildshow, men var en del av det største problemet i mine øyne: showet hadde en fortelling, men alt foregikk på koreansk. Dette gjentok seg på omtrent alt. I noen av de få internasjonale paviljongene (Japan, USA (sjokk nok), Danmark og Qatar) var det nok engelsk til at det gikk helt fint, men i alle de andre vi var i satt Godgutten igjen med bedre opplevelser enn meg.

Ikke for det, USA sin paviljong var helt forferdelig dårlig, selv om det foregikk på engelsk. Vi holdt på å fryse ihjel, og alt materiellet handlet om hvor fantastisk USA var, og hvordan verden ville gå under om USA ikke fortsatte som de gjorde.

I den norske paviljongen forsto jeg minimalt, da alt foregikk på koreansk, men jeg tror Godgutten koste seg. Godt nok for meg.

Min favoritt var Qatar. Jeg er så enkel at om jeg får en gave, blir jeg glad. Og i Qatar sin paviljong fikk vi en pins med det koreanske og qatariske (?) flagget på, og alle jenter fikk hennatatoveringer.

I tillegg hadde pappfigurer til å ta bilder av.

Vi var ikke innom i alle paviljongene, men med en nesten fem timer lang hjemtur var vi fornøyde med det vi hadde fått med oss. Og ser ikke bort i fra at det kan bli en tur til Milano for å se på i 2015 også.

Mari og Hello Kitty Café

I dag var Porsgrunn og jeg i Hongdae i Seoul, nærmere bestemt på Hello Kitty Café. Og jeg sitter fremdeles igjen med nok sukker i blodet til å vare ut neste helg.

Grunnet dårlige veibeskrivelser (kartet vi hadde sa vi skulle ut utgang 5 på metroen, noe som selvsagt viste seg å være feil), men takket være GPS kom vi oss til slutt frem til Seouls mest rosa café.

Jordbærkake (₩10 000) og Vaniljeis og frukt med vaffel (₩4 500). Begge var veldig gode, selv om vaffelen var så hard at plastikkniven min nesten knakk.

(Alt interiøret var i forskjellige nyanser av rosa, så de fleste bildene ble nokså mørke)

Brownie og Tiramisu (ca ₩5 000 hver). Brownien var god, men Tiramisuen smakte som ustekt kakedeig. Og ikke på en god måte. Æsj. Men vi fikk i oss nok sukker til å gå rundt i en søt tåke i noen timer. Skal gjentas.

Mari og kinotur

I gårkveld var jeg på kino med Porsgrunn. Snow White and the Huntsman. Dårlig idé. Ikke bare var den altfor skummel for meg, men i tillegg var det umulig å konsentrere seg med Chris Hemsworths irske aksent og Kristen Stewarts britiske. Det hørtes ikke så bra ut, for å si det sånn. Hele filmen var egentlig ganske teit. Anbefales ikke.

Mari og koreanske bryllup

I går var vi i Godguttens kompis sitt bryllup. Det ble, som de aller fleste koreanske bryllup, holdt i en såkalt wedding hall.

Vi kom inn i noe som lignet en hotellresepsjon som var delt opp i to. Til venstre var et åpent område hvor brudgommen sto og hilste på alle gjestene, og til høyre var det satt opp stoler langs en slags opphøyet catwalk. Helt innerst i rommet var det et alter. Alt var pyntet med hvite roser, og i taket var det lyskasterer med flere forskjellige funksjoner og farger.

Under seremonien virket det som alle gjestene mistet interessen, for de fleste mennene gikk ut for å røyke, de som ble igjen satt og lekte med mobilene sine eller snakket seg i mellom. Nå skal jeg innrømme at jeg ikke var kjempeintressert heller, da jeg ikke forsto noe, og det var en diger rosedekorasjon rett fremfor der jeg satt, så jeg så ingenting. Rimerlig sikker på at jeg hørte ordene "Jesu Kristus" og "Amen", alt det andre var uforståelig for mine utlendingsøre. Men jeg satt iallefall i ro og latet som om jeg fulgte med.

Etter seremonien gikk vi ned en etasje og spiste, og etter de nygifte hadde gått rundt til alle bordene og hilst på gjestene og en var mett, var det bare å gå.

Nå håper jeg bare vårt bryllup blir litt annerledes. Det er jo sannsynlig, siden det er tradisjonelt bryllup, men vi er jo fremdeles i Korea, så det er nok ikke ekstremt ulikt.

Mari og visumløse tilstander

Siden Norge og Korea er så gode venner, kan vi henge i hverandres land helt fritt i 90 dager uten visum. Dette syns jeg selvfølgelig er helt fantastisk, men nå som jeg har flyttet hit har jeg for første gang begynt å bekymre meg over at det faktisk er en grense. Jeg flyttet hit den 18. april, og kan derfor være her til 17. juli. Dette hadde vært fryd og gammen, hadde det ikke vært for at jeg på den tiden sannsynligvis kommer til å være Bridezilla, noe som er et nokså dårlig utgangspunkt for en utenlandstur. Og siden bryllupet står den 5. august, og de siste gjestene blir til den 12., kan det være en god idé å la være å reise ut på tur så pass sent at det ikke blir stress i den enden heller.

Jeg har halvveis klart å lure Godgutten til å bli med, men så begynner problemene. Siden det bare blir en helgetur (torsdag eller fredag til søndag) kan vi ikke dra så veldig langt bort. Og siden det bare er for en helg, er jeg ikke kjempe innstilt på å bruke enormt med penger på det heller. Men jeg vil ha strand. 35 grader, sol og strand. Godgutten vil helst ha noe kaldere. Og han vil til et sted med god mat. Akkurat nå står valget mellom Fukuoka og Taipei. 

Fukuoka har mye god mat, og siden vi var der i mars, vet vi ca hva vi kan forvente oss. Ingen av oss snakker et ord japansk, men japanerne er kjempesøte, og vi (ok da, jeg) kjenner folk der.

Taipei ligger mye lengre sør, og har derfor et mye finere (les: varmere) klima. De snakker også kinesisk der, så vi ville ikke hatt større problemer enn at tegnene rundt oss er tradisjonelle. Nå må jeg si at jeg aldri har hørt noe spesielt om det taiwanske kjøkken, men de har den restauranten jeg har aller mest lyst til å spise på i hele verden. Og på kartet ser det ikke ut til å være avskrekkende langt borte fra havet heller. Jeg har også en venninne som bor i Kina, som jeg ikke har sett på over to år som muligens også blir med

Ok, jeg skal innrømme at jeg egentlig ikke vurderer Fukuoka i det hele tatt, men Godgutten må jo få tro han er med og bestemmer. Selv om han i dette tilfelle ikke er det.