Mari og abstinenser

I drømte jeg at jeg satt på Facebook og leste nyheter om vennene mine. Jeg lo og koste meg. Det er 31 dager siden sist. Heldigvis bare en og en halv dag igjen til jeg sitter på Incheon og venter på Godgutten. For gjett om det skal Facebookes.

Mari og tøymykemiddel

Da jeg var liten og ikke ville prøve en ny matrett eller grønnsak, sa alltid min mor at jeg kom til å angre når jeg ble større og forsto hvor mye jeg hadde gått glipp av. Selv om jeg nå spiser mange flere forskjellige ting enn da jeg var liten, har jeg aldri hatt angret på at jeg ikke har smakt på ting før akkurat når jeg smaker på dem.

Så en dag i forrige uke var jeg på Carrefour uten særlig mål eller mening. Når dette skjer pleier jeg alltid komme hjem med ting jeg enten ikke vet hva er, eller ting jeg egentlig ikke trenger. I forrige uke kom jeg derfor hjem med tøymykemiddel.

Nå må du ikke misforstå og tro at jeg drakk tøymykemiddelet på grunn av den første paragrafen. Det hadde jo vært temmelig ekkelt. Men da jeg prøvde å bruke det for første gang var det som om hele min verden ble snudd opp ned. Klærne var jo myke, selv om de fremdeles var våte.

Og du, som jeg angret på at jeg ikke hadde orket å høre etter når min mor fortalte om mirakelet tøymykemiddel. Mammaen min er nemlig fryktelig mye lurere enn jeg pleier å ville innrømme.

Mari og nasjonaldagsferie

Det er nasjonaldagsferie her om dagen, og jeg har derfor gått inn for å gjøre minst mulig. Likevel har jeg bestillt meg bøker, fått en ny god venninne, vært ute mye lengre enn jeg burde, spillt Monopol i fem timer, lært to nye ord, hatt venner over til bbq, spist restemat til det holdt på å tyte ut ørene mine, hatt sakeeksplosjon på kjøkkenet og vasket leiligheten to ganger (den andre var litt mindre frivillig enn den første gangen). Jeg har nå min første kveld alene på sofaen på over en uke. Det trengtes.

I morgen kommer min onkel og to søskenbarn på besøk fra Norge, og da blir det full rulle i halvannen uke til. Forskjellen ligger nok da mest i alkoholinntaket, til min levers store glede.

Mari og bursdagsfeiring

Siden det passer bedre med en fest på en fredagskveld enn en søndagskveld, var det i går kveld duket for min 22. bursdagsfeiring. Det ble selvfølgelig ekstra bra at det var min kinesiske kalender-bursdag, 八月初五, akkurat i går i tillegg (neste år er den 20. september, så det var litt perfekt).

Lenge før festen begynte styrte jeg rundtom i byen for å få tak i alt jeg trengte, skrudde som en gal for å få Ikea-møblene på plass i tide, og ryddet det som etterhvert har blitt en ganske rotete leilighet. Da de første gjestene kom, var jeg helt utslitt. Da Sør Carolina kom med krone, kom derimot energien tilbake.

Som på bursdagen min for to år siden, røk det også i år en stol (en av de som var her da jeg flyttet inn) -noe som egentlig var litt perfekt, siden jeg samme ettermiddag hadde stresset livet av meg med å skrue sammen de nye stolene fra Ikea.

Mari og små gleder

Det er litt kjipt å være tilbake i Kina så lenge før skolen starter, men i dag fikk jeg meg en positiv overraskelse. Jeg kan nå se bildene på Wikipedia. Uten proxy.

Noen dager smiler kanskje fyren som sitter og blokker nettet i Kina likevel.

Mari og McDonalds

Etter gårsdagens tur på byen, tenkte jeg det ville være en god idé å bestille McDonalds inn til frokost.

Mari: Hei, jeg vil bestille pannekaker?
McDonalds: Det er vi dessverre utsolgt for i dag. Men vi har pannekaker med pølser?
Mari: Eeeem, kan jeg bestille pannekaker med pølser, bare uten pølsene?
McDonalds: Ja.

Kina er og blir Kina.

Mari og hint

Da jeg sjekket postkassen etter skolen i dag, møtte dette meg:

Seks leveringsmenyer fra McDonalds. Jeg velger selvfølgelig å se på dette som et hint fra høyere makter (les: postmannen). McDonalds hver dag til jeg drar til Korea!

Mari og The Ketchup Song

For et par dager siden ble jeg spurt om jeg husket The Ketchup Song. Jeg svarte at jeg gjorde det, men at jeg (heldigvis) ikke kunne huske hvordan den gikk.

I gårkveld mens jeg drev å hang opp nyvaskede klær, kom plutelig en melodi inn i hodet på meg. Jeg kunne ikke helt ta igjen hva det var, og heller ikke hva som kom etter den første melodien. Etter noen minutter gikk det noen mentale eder opp mot Nord-Norge.



Takk skal du faen meg ha, Narvik.

Mari og nordkoreanske drømmer

I dagmorges sto alarmen på 6, men likevel ble det tid for drømmer før jeg våknet.

Jeg var her i Chengdu med Godgutten, da vi bestemte oss for å dra til Myeong Dong (shoppingstrøk i Seoul). Siden det tar 4 timer å fly, bestemte vi oss for å teleportere via internett. Null stress, selvfølgelig. Problemet var bare at vi endte opp i et hotellrom i det sentrale Nord-Korea.
Det var selvsagt ikke internett der, så vi kunne ikke teleportere tilbake (så hvordan vi endte opp der er litt fussy). Det løste vi ved å gå på North Korea sings America-karaoke. Eieren var en sur middelaldrende dame, som spurte Godgutten om han var en god kommunist. Han svarte ja med nordkoreansk dialekt, men den var tydligvis ikke så god, for eieren begynte å kjefte og smelle. Jeg sa Godgutten måtte passe seg, for Nord Korea var farlig for ham.

Og så våknet jeg bekymret. En halvtime senere mente Godgutten (over telefon) at drømmen var et tegn på at jeg ville dra på shopping og til Nord Korea, men var bekymret for sikkerheten. For en gangs skyld virket ikke drømmetydning helt på jordet.

Mari og QQ

Kineserne er så kule at de ikke bruker verken Skype eller MSN. De har nemlig sin overlegne QQ. På QQ bruker en ikke sitt ekte navn, så jeg har egentlig ikke anelse på hvem som ligger i kontaktlisten min, foruten om to personer, spesielt siden random personer legger meg til hver gang jeg er pålogget.

I dag logget jeg på for prate med en kompis, da en annen person pratet til meg:
Månemannen: Hei! Kan jeg spør deg om noe?
Mari: Jada, kjør på.
Månemannen: Hvilke sokker har du på deg?
Mari: Eee, svarte?
Månemannen: Ok, takk!

Det er en grunn til at jeg ikke logger på med mindre det er noe spesielt.

Mari og 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3 II

Nå er det ca. to og helt halvt år siden jeg flyttet inn i leiligheten med adressen 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3. Den gang da la jeg ut bilder av de fleste rommene, og senere også kjøkkenet og gjesterommet. Siden det skjer så gruelig lite her om dagen, tenkte jeg det var på tide med oppdatering av bildene.


Rommet som har forandret seg mest er selvsagt stuen. Jeg orket forresten ikke å ta en seanse ekstremrydding, så det får være som det er.


Stuen sett fra utgangsdøren, tatt i mot"sol".


Soverommet med ny seng og mitt favorittsengetøy.


Kjøkken


Gjesterommet, som for tiden ikke er bebodd, fungerer mest til oppbevaring og tørkerom.

Badet klarer jeg ikke å laste opp bilde av, da det for en eller annen grunn er for stort. Mari = teknisk geni.

Mari og Annes sjokolademuffins

På lørdag satt jeg å bladde meg gjennom saker på VGnett, da jeg kom helt nederst til lesernes VG. Der kom jeg innpå en muffinsoppskrift, og da jeg skulle få besøk søndag kveld, fant jeg ut det var en grei ting å vispe sammen i går ettermiddag.

Mitt eneste lille problem var at jeg ikke har fanari om hva mango curd er (det står at det kan sløyfes, men likevel), men da jeg så bildet med jordbær ved siden av, dukket det en lyspære opp over hodet mitt. Sjokolademuffins med hakkede jordbær i.


Ferdigblandet. Det er forresten fullstendig løgn at det blir 8 muffins slik det står i oppskriften. Jeg fikk 18, og det var etter at jeg prøvde å stappe mest mulig røre i hver form.


Ferdigservert. Grunnen til at de har så fine (haha) former, er at min ovn er på størrelse med en liten mikrobølgeovn. Det blir derfor fort trangt om plassen.

To jenter som ser film og spiser McDonaldsmat på siden klarer forresten ikke å spise opp 18 muffins, så i dag fant jeg ut at siden det var jordbær i røren, holdt muffinsen seg fuktigere og ferskere enn de muligens eller ville vært. Nammenammenam.

Mari og 1000 dager

I dag er det 1000 dager siden jeg flyttet til Kina. 1000 dager som har vært stappfulle av glede, sorg, lykke, sinne, opprørthet og likegyldighet. Heldigvis er det ikke 1000 dager til jeg er ferdig i Kina, men omtrent 420. Ikke det at jeg krysser av dagene i kalenderen min, for iPod appen Days Until er så mye raskere at det ikke er nødvendig.

Det er også over 500 (501, om du vil ha det nøyaktige tallet) dager siden Godgutten ble Godgutten min.

Andre ting på listen:
39 dager til Korea
46 til Norge
106 til jeg er 22
217 til jul
246 til neste kinesisk nyttår
362 til 17. mai
10333 til jeg er 50

Nyttig? Mja.

Mari og Kpop

I det siste har jeg begynt å høre på Kpop. Det er ikke superbarskt, men det er fint, og etter snart tre år i Kina har barskt omtrent gått utav ordforrådet uansett. Det fant jeg forresten ut den dagen jeg oppdaget jeg syntes Wang Leehom var hottere enn Johnny Depp. Ingen vei tilbake da, nei.

Sangen er av Kim Jong Kook, som tilfeldigvis også er en av stamgjestene på Running Man, og heter Mer i dag enn i går.


Siden jeg ikke kan se filmer på YouTube (bare finne dem, litt kjipt), vet jeg ikke hvordan kvaliteten på filmen er. Her er den også tekstet på Thai, men bare overse det. Evt kan du se den uten Thaitekst her.

Mari og overvurdering av egenskaper

Etter helgens to bursdagsfeiringer har jeg vært helt ødelagt. I går hadde jeg store planer om å dra rett hjem etter skolen å sove, men så ble jeg revet med på vegetarrestaurant, så den planen gikk i vasken. I klassisk kinesisk-timen i dag var det så vidt jeg klarte å holde meg våken, og med en gang læreren sa timen var slutt, var jeg utav rommet. Vel hjemme klarte jeg å rive av meg buksen og sokkene før jeg kollapset på sengen.

Da jeg våknet igjen kikket jeg på klokken på nattbordet og satt meg opp i sengen. 13:00? Hadde jeg vært i koma-lik tilstand i et døgn, og sovet gjennom fredagstimen? Sweet, helg!

Jeg fant frem mobilen, og fant ut det fremdeles var torsdag, og at jeg kun hadde vært i drømmeland i to timer. Litt skuffende, da jeg alltid har trodd at soving er det jeg er best på. Likevel var det ganske fint, for det betydde at jeg ikke hadde sovet gjennom koreansktimen som begynner klokka sju i kveld. Yay!

Mari og sjokolademelkdrikkende kø

I det siste har jeg begynt å lese små kinesiske historier på sengen. Det er ikke spesielt givende, men grunnen til det er nok at jeg valgte boken 365 Barnefortellinger. I gårkveld leste jeg en liten historie som het Sjokolademelkdrikkende kø (fritt oversatt). Den var så dårlig at jeg velger å gjenfortelle den. Enjoy.

Sjokolademelkdrikkende kø
Lulu er en ku som melker sjokolademelk som hun gir gratis til alle dyrene i skogen.
"Å, så godt! Kan jeg få en skål til?" spør løven Fanfan.
"Nei, du får komme tilbake i morgen!" svarer Lulu mens hun er travelt opptatt med å gi en skål til neste dyr i køen.
Lulus sjokolademelk er kjempegod, og selv drittungeelefanten Lele stiller seg i kø for å få. Men Lulu har aldri fortalt noen hvordan hun klarer å melke sjokolademelk. Hun sier alltid "Vil du ha sjokolademelk, må du bare stikke innom!"
Så hver dag kommer alle dyrene til Lulus dør og stiller seg i en lang kø, og venter tålmodig på en skål nydelig sjokolademelk.

Liksom, eh? Hvordan skal dette være en god barnefortelling? Ikke rart kineserne til tider er så uforståelige.

Mari og bedring i sikte

Hjemme fra skolen i dag også. Men ser på det som et godt tegn at jeg støvsugde og ryddet hele leiligheten før pizzamannen kom med lunsjen min. Satser med andre ord på å gå på jobb i morgen.

Mari og oppdatering fra sykesengen

Det er ikke så utrolig gøy å være syk. Det begynte med småhosting mandag morgen, som nå har utviklet seg til storhosting. Har vært hjemme fra skolen både i dag og i går, men satser likevel på å klare å gå i morgen (dumme, dumme Tomb Sweeping-"ferie").

På mine to dager hjemme har jeg gjort forbausende lite. Har sett Tangled, The Kite Runner, Despicable Me og er nettopp begynt på Life as We Know It. I gårkveld gikk jeg også til koreansktimen, noe som kanskje ikke var så lurt, men jeg klarte ikke å holde meg borte.

Det har også gått over snittet mye kakao, og i går fant jeg frem Godguttens lager av forkjølelsesmedisiner. Er litt skeptisk, da jeg ikke er helt sikker på hvor ofte og hvor mye jeg skal forsyne meg med. Satser selvsagt på å bli frisk før jeg tar for mange.

Mari og solå går opp

Siden min pappa er så glad i å vite når solen går opp og ned, kommer det et innlegg kun for ham. Dette bildet ble tatt 08:34 i dag morges (en kan ikke forvente at jeg er ute av sengen før det), så solen sto opp litt før dette.


I kveld, en plass mellom halv sju og sju ble det mørkt; jeg sto på kjøkken og kokte pasta, så jeg var litt distrahert. Så vet du det.

Mari og pesto

I går morges var jeg på PSB-kontoret å hentet passet mitt (trengte nytt visum igjen). På vei hjem stakk jeg innom Carrefour for å kjøpe tre ting: yoghurt, pasta og batterier (baderomsklokken har stått stille en uke, og jeg holdt på å bli gal).

Jeg endte selvsagt opp med flere ting, der i blandt et glass pesto. Og siden er det det jeg har spist. Lunsj, middag, nattmat (var på bar med Monterrey til midnatt og klarte ikke motstå pestoglassets makt) og lunsj i dag.

Nå sitter jeg bare å lurer på hvorfor jeg har giddet å spise andre ting, når pesto er min sanne kjærlighet?