Mari og ny vennejakt

I det siste har det vært helt sinnsykt travelt. Siden jeg skal dra vil plutselig alle spise med meg, og jeg tror jeg har lagt på meg ti kilo i farvellmiddager den siste halvannen uken. I dag skulle jeg spise lunsj med Lillelillebror på hans fars restaurant, men Lillelillebror var opptatt på kontoret da jeg kom, så jeg satt meg ute i hagen og ventet. Etter noen minutter kom en fyr gående, men det var ikke Lillelillebror. Han spurte hvor jeg var fra, og jeg spurte om han var koreaner.

Fyren: Hvordan visste du det? Er det fordi jeg er så sexy?

Mari: … Nei. Ser det på øynene dine.

Fyren: Huh. Hva gjør du i Chengdu? Jeg jobber.

Mari: Studerer.

Fyren: Ah! Er det mange amerikanere der du studerer?

Mari: Joda, det er en del..

Fyren: Finnes det et jenteinternat? Der skulle jeg gjerne vært..

Mari: Det tror jeg ikke.

På dette tidspunktet kommer Lillelillebror ut fra kontoret, og jeg øyner håp. Dessverre tror Lillelillebror at fyren er en kompis av meg, og livredd som han er for fremmede piler han tilbake til kontoret.

Fyren: Tror du du kunne introdusert meg for jentene på skolen din?

Mari: Jeg flytter til Korea i morgen, så jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. Er du her med venner?

Fyren: Ja, de sitter inne og spiser. Kanskje jeg burde gå inn til dem før maten min blir kald.

Mari: Ja, det er nok en god idé. Uten mat og drikke duger helten ikke, vet du.

Fyren forsvant, og etter noen minutter kikker Lillelillebror ut fra kontoret og sjekker kysten. Tydligvis ikke bare kineserne som er litt sære i sin vennejakt .

Mari og Taobao

Iløpet av det siste året har det blitt veldig populært å kjøpe ting over nettet her i Kina. Frem til i går brydde jeg meg midt bak om det.

Men så fortalte Fru Tarzan om alle de fine klærne hun hadde kjøpt, og da så jeg selvfølgelig for meg alle de fine prinsessekjolene som Taobao (nettstedet) kanskje kom til å ha.

Siden jeg drar herfra på onsdag tenkte jeg at jeg kanskje kom til å benytte meg av det når jeg kommer tilbake til Kina neste vår, men da Fru Tarzan sa det kun tar tre dager å komme frem, begynte tannhjulene i hodet mitt å arbeide. I Kina er det nemlig ikke noe som heter "tre arbeidsdager". For å gjøre en lang historie kort, er jeg på mandag (forhåpentligvis) derfor eier av seks prinsessekjoler.

Bilder? Teknisk idiot som jeg er blir det på denne måten:

Kjole #1

Kjole #2 (den rosa)

Kjole #3

Kjole #4 (den røde med svart jakke)

Kjole #5 (den hvite)

Kjole #6

Men du skal ikke se bortifra at det kommer bedre bilder etterhvert.

Det beste av alt er prisen. For mine seks kjoler betalte jeg 598 kroner. Noen ting er bare best i Kina.

Mari og nesten-bøter

En av Kinas største karateristikker er at det er så sinnsykt mye folk her. Sysselsetting er derfor en utfordring, så av det har det kommet en masse jobber man ikke ser i Norge, og generelt bare sinnsykt mange som gjør den samme jobben. Derfor er det helt normalt at det står en politi ved hvert gatekryss.

I går kveld skulle jeg spise indisk med Pene Grantre, og siden den nærmeste indiske restauranten ligger et stykke unna, bestemte vi oss for at vi skulle dra opp på scooteren hennes. Nå er det strengt tatt ikke helt lov å være to på en scooter her lengre, men vi tenkte at siden vi ikke skulle så langt, ville det ikke være noe problem.

Men selvfølgelig, da vi krysset det siste store veikrysset før restauranten, kom ikke bare en, men to politimenn på politiscooteren (ironien er bare for innlysende) kjørende etter oss, og fikk oss til å stoppe.

Heldigvis er Chengdu er fremdeles en så lite utlendingseksponert by at politimenn ikke kan snakke særlig engelsk. Dette benyttet vi oss selvsagt av.

Politimann 1 (på kinesisk): Du. *peker på meg* Ned fra sykkelen.

Vi legger begge hodet på skakke, og kikker rart på ham.

Politimann 2: Oi, jeg tror ikke de snakker kinesisk. Hvordan sier man "gå ned fra sykkelen" på engelsk?

*Politimann 1 ringer opp på politiradioen og sier han har to utlendinger på en sykkel og sier vi ikke snakker kinesisk. Hvordan fortsette?*

Politimann 2 (fremdeles på kinesisk): Har dere legitimasjon?

*Pene Grantre (som er koreansk, forresten) kikker på meg, så politimannen, smiler, kikker tilbake på meg, og trekker på skuldrene*

Politimann 2 begynner å le og stottre på engelsk: Where you go?

Mari (på kjempetydelig mandarin): Folkets… mmm… Vei?

Pene Grantre (med ekstrem koreansk aksent): Vi skal spise?

Politimann 2 til Politimann 1: Herregud, de snakker jo bare så vidt kinesisk, de må nettopp ha kommet hit. Hvordan skal vi gi dem bot nå?

Politimann 1 til Politimann 2: Hovedkontoret sa at vi burde kreve at de gir oss legitimasjon slik at vi kan skrive ut boten, men jeg tror ikke det kommer til å gå. La dem bare kjøre videre.

Politimennene vinket, og Pene Grantre og jeg turte ikke si et ord på kinesisk til hverandre før vi var vel fremme på restauranten. En sjelden gang er det definitivt en fordel å være "blondine" i Kina.

Mari og utlendingsvennejakt

Jeg var på vei hjem fra middag med Ekko og Fru Tarzan. Vi skulle krysse veien, og mot formodning stoppet en bil slik at vi kunne gå først. Det skulle vise seg at det var et triks. Etter at vi hadde gått forbi kom bilen sakte etter oss, og vinduet på passasjersiden åpnet seg. Ekko og Fru Tarzan kikket inn for å spør om han trengte veibeskrivelser, mens jeg kikket på forbipasserende (en fantastisk hobby i Kina). Det viste seg at det var meg han ville ha kontakt med. Han snakket engelsk med en svak kinesisk aksent:

Fyr: Du ser veldig kjent ut.

Mari: Du er ikke den første til å se feil på meg og den belgiske jenten her i byen, nei. Jeg vet dessverre ikke hvordan du kan finne henne nå.

Fyr: Nei, jeg lette ikke etter noen spesielle. Du ser veldig sporty ut.

[Jeg hadde spillt badminton i ti minutter før jeg gikk til middag]

Mari: Errrr, ok? Men har du kjørt deg vill?

Fyr: Nei. Har du lyst til å gi meg kontaktinformasjonen din?

Mari: Øøøøøø… Ehhhm… Du, jeg drar om en uke jeg, så det er liksom ikke noe vits i.

Fyr: Det gjør ingenting, jeg skal ikke være her i byen så lenge.

Mari: Øøøøø… Jeg har det veldig travelt, og har egentlig ikke tid altså.

*begynte å rygge bort fra bilen og gjemte meg bak Fru Tarzans rygg*

Mari: Jenter, det er nå vi løper.

Selvsagt fulgte bilen etter oss en liten stund, men så må han ha sett seg lei og innsett at det ikke kom til å bli en ny venn i meg. Måten noen kinesere tror de bør bli kjent med utlendinger på er til tider noe creepy.

Mari og lett pakking

Mindre enn et døgn etter at jeg kom hjem fra Japan var jeg på vei ut dørene igjen. Denne gang med retning Nanjing og Suzhou. Siden det kun er en tredagerstur tenkte jeg at jeg nå en gang for alle skulle bevise for meg selv at Godgutten har vært flink som lærer av lett pakking. I min lilla og svarte Hello Kitty-sekk presset jeg derfor kun ned fire t-skjorter og fire sett med undertøys- og sokkeskifte. Ytterjakken skulle holde meg varm, og jeg kom ikke til å dø av å gå i samme jeans tre dager på rad. Jeg var kjempeimponert over meg selv.

Skjedde selvfølgelig det som ikke skulle skje. Vi hadde vært i luften en liten time, og maten var servert. Siden det var et nattefly var jeg ikke sulten, og valgte og sove mest mulig. En trøtt Mari er nemlig en gretten Mari. Jeg satt ved vinduet og sov dårlig. Selvsagt hadde jeg glemt nakkeputen hjemme, så nakkesmertene gjorde soveforsøkene mine utfordrende.

Plutselig kjenner jeg det blir varmt i fanget mitt. Veldig varmt. Jeg hopper til, og åpner øynene. Fyren som sitter ved midtgangen holder en kopp te, nå halvtom, over fanget mitt. Forvirret åpner jeg matboksen min og leter etter en serviett, men hellet har seg sånn at det kun er en våtserviett inni. Jeg prøver derfor å grave frem sekken min med bena, for å finne frem papirlommetørklene mine. Fyren ser håpløst trist ut, og prøver å gi meg våtservietten sin. Jeg rister på hodet og begynner å trykke papirelommetørklene mine mot buksene. Hele det venstre låret er klissvått.

Tre tørk og ingen stor forskjell senere gir jeg opp. Låret mitt begynner å bli ubehagelig kjølig, men det har virkelig ingen løsning. Ikke kan jeg legge ytterjakken varmende over, for da blir jeg luktende grønn te de neste tre dagene, og selvagt har jeg heller ikke skiftebukser med meg. Heldigvis lander jeg midt på natten, så jeg får tid til å skrubbe låret og forhåpentligvis få det tørt nok til å ikke se ut som om jeg har tisset på meg på min store sightseeing dag i Nanjing i morgen. Så spennende kan vel byen umulig være at det er et vanlig syn.

Mari og bønnerom

Chengdu har en tendens til å overraske meg på en positiv måte. Nå i kveld la jeg for første gang merke til at det var et bønnerom på flyplassen her. Mulig det alltid har vært der, men flyet til Karachi holdt akkurat på med innsjekking da jeg gikk forbi, så det kom ganske mange ut derfra. Det som sto på vinduet gjorde meg derimot noe forvirret: "Please don't forget prayer list thing." Kina er og blir Kina.

Mari og abstinenser

I drømte jeg at jeg satt på Facebook og leste nyheter om vennene mine. Jeg lo og koste meg. Det er 31 dager siden sist. Heldigvis bare en og en halv dag igjen til jeg sitter på Incheon og venter på Godgutten. For gjett om det skal Facebookes.

Mari og svensk

Endelig. Etter halvannet år er jeg endelig ferdig med min første svenske bok, "När tusen eldar slickar himlen: Kinas väg mot framtiden" av Ola Wong. Det var en veldig god bok, men min gud, så slitsomt det er å lese svensk.

At jeg brukte halvannet år på å lese den nesten 300-siders boken har sin forklaring. Da jeg begynte forsto jeg ingenting, og la den derfor fra meg med måneders mellomrom etter halvannen side. Da jeg kom til slutten, og det var snakk om folk fra begynnelsen forsto jeg derfor heller ingenting. Men midten var god iallefall. Skulle gjerne anbefalt den, men det fins nok mange andre bøker om samme emnet på mer forståelige språk. Svensk er mye vanskeligere enn Skåne får det til å høres ut.

Mari og tøymykemiddel

Da jeg var liten og ikke ville prøve en ny matrett eller grønnsak, sa alltid min mor at jeg kom til å angre når jeg ble større og forsto hvor mye jeg hadde gått glipp av. Selv om jeg nå spiser mange flere forskjellige ting enn da jeg var liten, har jeg aldri hatt angret på at jeg ikke har smakt på ting før akkurat når jeg smaker på dem.

Så en dag i forrige uke var jeg på Carrefour uten særlig mål eller mening. Når dette skjer pleier jeg alltid komme hjem med ting jeg enten ikke vet hva er, eller ting jeg egentlig ikke trenger. I forrige uke kom jeg derfor hjem med tøymykemiddel.

Nå må du ikke misforstå og tro at jeg drakk tøymykemiddelet på grunn av den første paragrafen. Det hadde jo vært temmelig ekkelt. Men da jeg prøvde å bruke det for første gang var det som om hele min verden ble snudd opp ned. Klærne var jo myke, selv om de fremdeles var våte.

Og du, som jeg angret på at jeg ikke hadde orket å høre etter når min mor fortalte om mirakelet tøymykemiddel. Mammaen min er nemlig fryktelig mye lurere enn jeg pleier å ville innrømme.

Mari og livet i Kina

Da jeg kom tilbake til Kina i slutten av forrige måned, var jeg skikkelig deppa over å ikke være i "rett" land. Det var kaldt, både ute og inne, jeg måtte venne meg til en helt fæl tidssone, og dusjen min her i Kina er garantert designet kun for å torturere meg på morgenkvisten.

Men nå, nesten en måned senere, har våren kommet for fullt, noe som også betyr at sommeren er her iløpet av veldig kort tid. Vi hadde kjempevær hele helgen, og jeg var ute og nøt solen (vi er ikke så kresne her; kan vi se skygger er det sol) både noe ufrivillig og veldig frivillig.

Alle vennene mine som hadde gått i vinterdvale er nå sosiale igjen, og med det er med andre ord smilet mitt på plass igjen også.

På den glade fronten er også nettet her i Chengdu blitt enormt mye raskere, og jeg slipper å bruke timevis på mine mangfoldige Googlesøk.

Jeg blir nå også, muligens til mine foreldres glede, syk hver gang jeg spiser McDonaldsmat, så har blitt enorm nedtrapping der. Tror grunnen er at kroppen min heller vil ha min mors hjemmelagede mat enn "kylling"vinger og "potet"chips.

Siden ananassesongen har startet (enormt sesongavgjørende fruktutvalg her i byen) er det dog ikke krise.

På den kjedelige fronten er derimot ingen av de blokkede nettstedene åpnet igjen, noe som i grunnen ikke er overraskende, men jeg furter litt likevel.

Men siden det er mindre enn to uker til Godgutten og jeg drar til Japan og Harmonyland (Hello Kitty theme park), og til dette blir publisert, er ikke livet så værst likevel.

Mari og ferie

Endelig ferie, og endelig tilbake i Korea. Sykt herlig å slippe leiligheten min hvor det aldri blir mer en 16 grader, selv om air conditionen konstant står på 33.

Da vi landet i Seoul i ettermiddag sa de at det var minus 10 grader ute, noe som nesten fikk meg til å snu. Men så kom jeg ut, og det var nesten som pluss 5 i Chengdu. Tørr kulde, i en vakker verden kunne vi nok vært venner.

Nå har jeg 9 dager her i Korea, og så drar jeg hjem til Norge. Gleder meg!

Mari og jordskjelv

Rundt klokken 1 i natt våknet jeg av at hele sengen min ristet. Jordskjelv, tenkte jeg søvnig, og sovnet igjen. Da vekkerklokken ringte halv åtte i dag, så jeg at jeg hadde fått en melding klokken 01:13:

"!!!!!!!!!! The aftershock lasted 1min in here! Its okay?"

Meldingen var fra Pene Grantre, min søte koreanske nabo. Det tok meg noen sekunder å forstå hva hun mente, men så kom jeg på drømmen jeg hadde hatt om et jordskjelv. Altså, det jeg trodde hadde vært en drøm.

Etter å ha speidet rundt i leiligheten etter ødelagte ting i flere minutter (ingenting ødelagt eller veltet), sjekket jeg nettet for å se hvor epi-senteret hadde vært og hvor på skalaen det befant seg.

Magnitude: 4.9

Time: 2011/12/26 00:46:53

Latitude: 31.223

Longitude: 103.720

Depth: 23.3

Region: Eastern Sichuan, China

Epi-senteret viste seg å være 69 km fra Chengdu, og siden det kun var 4.9 på skalaen er nok ødeleggelsene små der også. Likevel sitter jeg igjen med en litt uggen følelse, og gleder meg nå enda mer til å komme meg ut av Kina den 6. januar.

Mari og filosofihistorie

Noe av det beste med skolen her nede er at jeg slipper alt som har med filosofi å gjøre. Jeg syns temaet er kjedelig og ser ikke helt poenget med å studere det. Likevel har jeg klart å rote meg inn i det.

Jeg har nemlig en venninne som tar sin doktorgrad i kinesisk som fremmedspråk om dagen. Et av fagene hun må ta er engelsk lesing og skriving. Dette er hun ikke ekstremt begeistret for, men hun stiller ikke så mange spørsmål det det likevel. Nå nærmer det seg eksamenstid, og oppgaven de skal skrive lyder som følger: "Fortell enkelt om den vestlige filosofis historie". Dette har hun ikke peiling på, iallefall ikke på engelsk, så hun tenkte jeg kunne hjelpe, med argumentet "alle kommer til å laste det ned fra nettet, men hvis du finner en artikkel på norsk, så kan du oversette den, så er den ulik alle de andres, og læreren tror jeg har skrevet den selv".

Jeg har derfor brukt flere timer denne helgen til å lese meg opp og skrive oppgaven. Jeg kan nå derfor mye mer om filosofiens historie enn jeg noen gang har villet kunne. At jeg kommer til å bruke resten av søndagen til å stirre på dumme TV-serier for å prøve å glemme, er derfor en god bruk av dagen.

Mari og Chengdutrafikk

Etter snart tre og et halvt år i Kina, har jeg til tidvis fremdeles problemer med trafikken her nede. Jeg raver mest rundt på min kjære sykkel, men er det noe spesielt på gang, har jeg ikke store problemer med å flagge ned en taxi heller.

På sykkelen lærer en seg fort noen enkle trafikkregler:

1) Alltid ha minst en hånd klar til å trykke inn bremsene

2) Om det regner eller er vått på bakken av annen grunn, er det livsfarlig å sykle raskere enn normalt joggetempo

3) Brems for alt som er større enn deg, evt. som har kraftigere ringeklokke enn deg

4) Har bilen gule skilter er den livsfarlig, da det er en trafikkskolebil

5) Har den hvite er den om mulig enda farligere, da det er en millitærbil og slipper å følge kjedelige trafikkregler som vikeplikt og stopp ved rødt lys

Noen fordeler er det selvsagt også ved å sykle her nede:

1) En lærer seg å være mer oppmerksom på farer rundt deg, fordi det er så ekstremt mange

2) Man lærer hvor fort en buss kommer til å komme, og om en har tid til å sykle over veien uten å bli påkjørt

3) Man får trent refleksene daglig, da en og annen galning alltid hopper rett ut i veien foran deg

Mari og VPN-krise

Kina tok rett etter nasjonaldagsferien fullstendig knekken på den VPNen jeg hadde. Derfor blir det kun oppdatert når jeg er andre steder enn i Kina. Sånn for moroskyld legger jeg likevel ut noe av det som skjer i Kina på den datoen det skjedde, bare lenge etter det har skjedd. Forvirret? Jeg også.

Mari og myggstikk

Myggstikk i slutten av oktober er ikke kult. Tilfelle det var noen tvil om det.

Mari og flerrelyder

Pultene på skolen er allerede noen år gamle. De matcher bare sånn halvveis i høyde og farge, noen har skuffer og andre bare en hylle under. De med skuffer har originalt hatt hengsler på, slik at du kunne ha ditt eget skattekammer om du ville det. Ettersom årene har gått har mange av disse hengslene brukket av, og igjen stikker en skarp metallbit ut.

Etter lunsj i dag kom jeg tidligere til klasserommet enn jeg måtte, og bestemte meg derfor for å kjøpe en flaske vann i hjørnesjappa. Idet jeg reiste meg opp fra stolen, hørte jeg en lang flerrelyd, og visste det var dårlige nyheter:

Det var den kjolen.

Mari og besøk fra Norge

De siste 10 dagene har jeg hatt besøk av min onkel og to kusiner. Vi (eller noen av oss) har sett og spist det meste Chengdu har å by på, og så hadde vi en avslutningshelg i Beijing. At deres fly hjem var et døgn forsinket var selvsagt ikke en del av planen, men alt i alt syns iallefall jeg det har vært koselig.

Chengdunesisk mat -omtrent det eneste måltidet der alle ble mette uten at vi måtte ringe McDonalds etterpå.

Muren med fotostjernene

Minggravene. Bilde til fremtidig skoleraport

Vi spiste også koreansk med min tidligere SofaSurfer (midten) og hennes utkårede.

Mari og nasjonaldagsferie

Det er nasjonaldagsferie her om dagen, og jeg har derfor gått inn for å gjøre minst mulig. Likevel har jeg bestillt meg bøker, fått en ny god venninne, vært ute mye lengre enn jeg burde, spillt Monopol i fem timer, lært to nye ord, hatt venner over til bbq, spist restemat til det holdt på å tyte ut ørene mine, hatt sakeeksplosjon på kjøkkenet og vasket leiligheten to ganger (den andre var litt mindre frivillig enn den første gangen). Jeg har nå min første kveld alene på sofaen på over en uke. Det trengtes.

I morgen kommer min onkel og to søskenbarn på besøk fra Norge, og da blir det full rulle i halvannen uke til. Forskjellen ligger nok da mest i alkoholinntaket, til min levers store glede.

Mari og Bieber

I gårkveld satt jeg på bar med et par venner, da vi kom innpå temaet Justin Bieber. En kompis har nemlig blitt bedt av en kinesisk gutt å lære ham alle Biebertekstene. Vi begynte med en liten konkurranse om hvem som visste mest om ham, og det viste seg ganske kjapt at det var meg. Noe usikker på om jeg med det vant eller tapte, men til mitt forsvar skriver norske nettaviser altfor mye om tema til at det kan være min feil.