Mari og Hello Kitty Café

I dag var Porsgrunn og jeg i Hongdae i Seoul, nærmere bestemt på Hello Kitty Café. Og jeg sitter fremdeles igjen med nok sukker i blodet til å vare ut neste helg.

Grunnet dårlige veibeskrivelser (kartet vi hadde sa vi skulle ut utgang 5 på metroen, noe som selvsagt viste seg å være feil), men takket være GPS kom vi oss til slutt frem til Seouls mest rosa café.

Jordbærkake (₩10 000) og Vaniljeis og frukt med vaffel (₩4 500). Begge var veldig gode, selv om vaffelen var så hard at plastikkniven min nesten knakk.

(Alt interiøret var i forskjellige nyanser av rosa, så de fleste bildene ble nokså mørke)

Brownie og Tiramisu (ca ₩5 000 hver). Brownien var god, men Tiramisuen smakte som ustekt kakedeig. Og ikke på en god måte. Æsj. Men vi fikk i oss nok sukker til å gå rundt i en søt tåke i noen timer. Skal gjentas.

Mari og Midthøsts Festival

Det fine med å ikke være i Kina ved Midthøsts Festivalen, er at jeg slipper å bli tvunget til å spise månekaker. Istedenfor har jeg startet min egne nye tradisjon: Kitty Doughnut.

Nomnomnom.

Mari og Hello Kitty

Siden jeg flyttet til Kina for tre år siden, har jeg funnet gleden i Hello Kitty (og alt annet rosa, når vi først er inne på tema). Da jeg i dag leste Dagbladets artikkel om verdens heftigste interiøropplevelser innenfor restaurantbransjen, hoppet hjertet mitt over et par slag.

1. Hello Kitty Café

Om du skulle befinne deg i Taiwans hovedstad Taipei og være sugen på noe søtt - veldig søtt - kan kanskje den svært rosa og svært kitsche Hello Kitty Café være noe for deg? Her er alt av interiør inspirert av den populære kattefrøkenen.

Hadde det ikke vært for at PSB-kontoret har passet mitt, ville jeg satt meg på første fly til Taipei. Om jeg noen gang var i tvil om å dra til Taiwan, er den nå fullstendig visket bort. Kitty ♥

Mari og julegavehandling

Four down, a billion to go. Julegaveshopping er ikke min favorittaktivitet. Det å finne omtenksomme/morsomme/brukbare gaver, samtidig som mottakeren blir oppriktig glad, er virkelig en umulig oppgave.

Det hjelper ikke så mye at når jeg endelig har bestemt meg for hva jeg vil gi, har de sluttet å selge tingen på stedet de hadde dem i fjor.

I dag har jeg vært i Jing Li-gaten, i håp om å få undergjort åtte gaver på en gang, men det gikk litt i vasken av grunner nevnt overfor. I kveld før jobb skal jeg til Chun Xi-gaten, hvor jeg satser på at Hello Kitty har diverse ting jeg trenger.

Før jeg drar til Norge (22 dager!) er det meningen jeg skal ha anskaffet ti gaver til, i tilleg til skole, adventsforedrag, jobb, trening, HSK, pynting av juletre, baking av julekaker og avskjedsfester. Jeg kommer til å være så utslitt når jeg kommer hjem at jeg ligger halvdød på sofaen hele tiden. Men det er vel sånn det skal være med jul?

Mari og grufulle søndager

For en god uke siden sa jeg ja til å være med på HSK (汉字水平考试, kinesernes svar på ToEFL). Det jeg ikke visste var at det skulle være søndag den 14. desember klokken 09:00, med oppmøte 08:30. Ikke akkurat det en ønsker seg dagen etter julefeiring med venner. Men dette var ikke nok til å få meg til å backe ut. Skulle ønske det hadde gjort det.

Jeg gikk iallefall tidlig å la meg lørdag kveld (ja, alle gjestene hadde gått hjem), og hadde klokka på 07:00, slik jeg alltid har når skolen begynner 08:30. Det hadde seg bare slik at når klokka ble 07:00 og mobilen begynte å pipe, var jeg ikke klar for å stå opp. Ikke litt engang. Jeg snooset et par ganger, før jeg stilte klokka til 07:30.

Mobilen pep når den skulle, og jeg klarte mirkuløst å dra meg selv utav senga. Stekt brød til frokost som vanlig, og egentlig ikke spesielt dårlig tid.

Fikk meg til å lure på hvorfor i all verden jeg står opp 07:00, når jeg i virkeligheten klarer meg med en halvtimes kortere frokost.

Uansett, jeg ankom skolen i god tid (trafikken var noe lettere siden det var søndag), møtte mine venner i sykkelparkeringen, og sammen gikk vi opp i klasserommet, klare for å sette våre kinesiskkunnskaper til livs.

3 timer senere forlot vi klasserommet, helt i svime over testen. At den skulle være vanskelig hadde vi forutsett. Hallo, vi har jo bare lært kinesisk i tre og en halv måned. Men at vi skulle måtte lese nitten tekster med masse tegn vi aldri hadde sett før, for så å svare på spørsmål om disse, var litt mer enn vi hadde forventet. Derfor ble det logisk tenkning isteden.

"OK, den forrige var B, så da er denne.. A! Og den neste D! Og så kommer det nok en D til, for de er litt uberegnelige, disse kineserne. Og så en C. Ja, det ser bra ut."

Som du kanskje allerede har gjettet, så var det ikke det jeg selv ville kalt en velbrukt søndags formiddag. Etter å ha bitchet litt om hvor grusom testen hadde vært til Skogsjenta og det Vakre Skjellet, gikk jeg rett bort i piratDVD-sjappa og kjøpte meg noen feel-good filmer. Så satte jeg kursen hjemover, og opp i sofaen. Med bena stappet inni min nye, digre, herlige, myke Hello Kitty tofots-tøffel,

som forøvrig var en julegave fra det Vakre Skjellet og hennes kjæreste, dataen på fanget, og sjokolade og mandariner så det holdt ved siden av meg, har jeg nå prøvd å nyte resten av helgen, slik den burde nytes.

Søndagen er ikke helt ødelagt selv om HSK prøvde å korrumpere den så godt den kunne.