Mari og 骊歌

I mitt forsøk på å utsette støvsuging, har jeg begynt å gå gjennom de linkene jeg har lagret under musikk her innpå Safari. Noen slettes før de blir åpnet, andre nytes, og noen få må bare deles.

Gala - 骊歌

Grunnen til at jeg i hele tatt fant denne sangen til å begynne med, er at det første tegnet er mitt kinesiske navn (马丽) satt sammen til ett tegn (骊). Selvopptatt Baiduing? Mulig. Men det gir resultater.

Mari og flytting

Det ble ikke Baran slik vi først hadde tenkt, men Jeongnam vi flytter til. Alt skjedde enormt fort. På mandag fikk vi vite om en ledig leilighet i Jeongnam, i går signerte vi kontrakten, og i dag var mamma og jeg i leiligheten for å vaske. Planen er at vi skal flytte møblene inn i morgen, og så bor vi dermed i Jeongnam.

정남/Jeongnam (正南) betyr etter det jeg forstår rett sør, og er en "landsby" på 14 000 mennesker. I dag var mamma og jeg rundt om og utforsket, og vi fant opptil flere gode spisesteder, og hvis jeg ikke misforsto hele samtalen jeg hadde på koreansk med jenta som jobbet i kassen på Family Mart, har jeg nå fått min aller første venn der også. Det skal nevnes at jeg ikke kan si mer på koreansk enn "hei, god natt, en kopp kaffe, takk, og har du koreanske venner?".

Oppdateringer og bilder følger.

Mari og svensk

Endelig. Etter halvannet år er jeg endelig ferdig med min første svenske bok, "När tusen eldar slickar himlen: Kinas väg mot framtiden" av Ola Wong. Det var en veldig god bok, men min gud, så slitsomt det er å lese svensk.

At jeg brukte halvannet år på å lese den nesten 300-siders boken har sin forklaring. Da jeg begynte forsto jeg ingenting, og la den derfor fra meg med måneders mellomrom etter halvannen side. Da jeg kom til slutten, og det var snakk om folk fra begynnelsen forsto jeg derfor heller ingenting. Men midten var god iallefall. Skulle gjerne anbefalt den, men det fins nok mange andre bøker om samme emnet på mer forståelige språk. Svensk er mye vanskeligere enn Skåne får det til å høres ut.

Mari og koreansk uttale

Det å være å sitte hjemme på dagstid å se koreanske reklamer og å være omringet av koreansk har sine fordeler. Og, selvfølgelig, ulemper.

Når jeg prater med Godgutten, og skal si et ord jeg ikke kan på kinesisk, sier jeg nå det engelske med koreansk uttale. Jeg sier billage istedenfor village, phlost istedenfor frost, inbitation istedenfor invitation og Lunning Man istedenfor Running Man.

Nå står bare å lære seg faktisk koreansk på planen. Veien fremfor meg er nok lengre enn jeg skulle ønske.

Mari og norsk

Siden Godgutten og jeg bruker kinesisk mellom oss, gjør det at samtaler går litt saktere og emnene blir litt grundigere talt rundt før et poeng kommer frem. Problemet med det er at jeg glemmer at jeg kan si altfor mye på norsk.

Jeg kan derfor komme med en uttalelse, uten det er akkurat det jeg vil frem til som blir sagt, siden jeg har planer om å si mer. Men setningene kan ofte høres ganske krasse og fornærmende ut, uten at det er det jeg mener. Jeg hører det rett etter jeg har sagt det, men da er det for sent å ta det tilbake, og siden der en krass kommentar, klarer jeg derfor ikke å fortsette, fordi jeg er sjokkert over hvor fæl jeg er.

Hvis jeg fornærmer deg på norsk, er det derfor ikke med vilje. Om jeg gjør det på kinesisk, er det derimot mer mulig det er det.

Mari og Castaway on the Moon

I gårkveld så Godgutten og jeg film. Den heter 김씨표류기, eller Castaway on the Moon, om du vil. Den var kjempesøt, og anbefales på det sterkeste. Sett at du har engelsk tekst eller er flytende i koreansk.

Mari og 麻烦女

Godgutten og jeg har vårt eget lille språk vi kommuniserer på. Det er mest basert på kinesisk med diverse engelske, koreanske og norske innslag. Vi får ofte mange rare blikk når vi kommuniserer, da kineserne for det meste forstår hva vi prater om, mens noen ord høres kinesiske ut, men sannsynligvis ikke er helt standard mandarin. Et ord i denne kategorien er 麻烦女. Ifølge de ordbøkene jeg har slått opp i er det ikke offisielt et ord, men meningen er likevel ganske enkel: 麻烦 betyr slitsom, trøblete, mens 女 er jente. Jeg kunne fortalt om mange eksempler på 麻烦女, men jeg tror dere forstår uttrykket.

Uansett. Vi satt på en restaurant å spiste Galbi, eller koreansk bbq om du vil, og pratet om nettopp 麻烦女. Jeg mente bestemt på at jeg ikke tilhørte kategorien, og Godgutten bare smilte med. Vi satt der i to og en halv time og nøt maten, øl og stemningen av Korea, og klarte etterhvert å klatre inn i en taxi hjem.

Etter for mye øl har naturen en tendens til å kalle. Jeg sto å vasket hendene hjemme og kikket på meg selv i speilet da det gikk opp for meg. Jeg hadde klart å gå fra brillene mine på restauranten.

Det er ikke så ofte jeg bruker brillene, så derfor synes jeg ikke det er så merkelig om jeg glemmer dem etter et par øl for mye. Dette var noe jeg prøvde å forklare Godgutten i en ny taxi tilbake til restauranten, mens Godgutten bare ristet på hodet og lo 麻烦女.

Mari og iskrem

I forrige uke fikk vi i lekse å skrive en 500 tegns tekst om frykt. I dag fikk vi den igjen. Helt nederst sto det kun en setning:

感觉你的文章好像冰淇淋。

Som betyr noe sånn som "[Jeg] syns teksten din er som iskrem."

Er ikke helt sikker på hva det skal bety, men siden jeg liker iskrem, tar jeg det som et kompliment.

Mari og nynorsk

I det siste har jeg pratet med forskjellige svensker. Det går helt fint å prate morsmål med dem, helt til de sier: "norska är inte så svårt, men nynorsk, det fattar jag inte! (eller noe i den dur.) Hver gang må jeg le, for ved å si det, betyr det at de ikke forstår hva jeg sier likevel (ok, jeg snakker ikke standard nynorsk, men det er nærmere det enn bokmål. Selv om jeg sier kuer).

Det virker virkelig som om svenskene har bestemt seg for at nynorsk er noe helt sykt noe, som ikke er mulig å forstå. Som dansken jeg møtte (han snudde seg da jeg fortalte min belgiske venninne om hvordan vår stereotypiske dansk høres ut) sa: Det kan da umulig være så svært.

Mari og dagens telefonsamtale

Det var blitt så sent på kvelden uten at Godgutten var logget på Skype, så jeg tok saken i egne hender og ringte mobilen hans. En damestemme svarte etter noen ring, men jeg forsto kjapt det var Godguttens mor. Som ikke prater engelsk.

Svigermor: 여보세요? [Koreansk 'hallo']
Mari: (i full panikk) 여보세요! Eh! Øm! Oi!
Svigermor: Mari! ???????? [koreansk for '?']
Mari: U-hu..?
Svigermor: ?????SHOWER!
Mari: Aha! 알았어! [Koreansk for 'ah, fatter!']

Takk og pris for koreanske låneord, sier bare jeg.

Mari og norskopplæring

Vi driver på med litt finpussing av norsken vår om dagen:

[Godgutten skjenker opp øl]
Mari: Takk!
Godgutten: Ha det bra.

Tenker vi har en del til å gå gjennom før torsdag, ja.

Er forresten ingen forbedring på Facebook-fronten, men Skype og MSN funker bra!

Mari og Sichuanmat

Da vi satt å spiste shaokao (kinesisk bbq) nå for en time siden, la vi merke til verdens søteste skilt som hang på veggen:

不辣不高兴.
På norsk: Er det ikke spicy, blir man ikke glad.

Følte det sa en del om maten her nede.

Mari og språkomringning

I går kveld satt jeg å så på japansk film med min koreanske kjæreste, som jeg i all hovedsak prater kinesisk med. Er det rart man blir forvirret fra tid til tid?

Mari og sykkelnavn

Til jul fra mamma og pappa har jeg fått en ny sykkel. Den er fantastisk. Sølvgrå og sammenleggbar. Problemet lå bare i at jeg slet litt med å finne et passende navn.

Den skulle selvfølgelig ha et kinesisk navn, og siden den (selvfølgelig) er i slekt med meg ble familienavnet 马 (Ma, tredje tone).

Det siste skulle være 花 (Hua, første tone), da den har mørkegrå blomster på seg.

Så var det mellomnavnet. "Ling" (uttalen jeg syns passet mellom Ma og Hua) hadde ingen tegn som passet, og de meningene jeg likte hadde ikke den uttalen jeg syns var morsom.

Etter en times leting i diverse ordbøker kom svaret. 酗 (Xu, fjerde tone).
马酗花.

Noen ganger overgår jeg meg selv.

Mari og logikk

Jeg pratet med min mamma på Skype i dag, og i mangel på bedre spørsmål henne om hvor mye kinesisk hun kunne.

Mari: Vet du hvordan man sier "logikk" på kineisk?
Mamma: Nei.
Mari: 逻辑 (Luóji [lådji]).
Mamma: Å! Kineserne har jo lånt et norsk ord, jo!
Mari: ...

Mari og fine sammenligninger

I kulturtimen i dag prøvde Onde-Finnen og jeg å kommunisere om hvordan vi ikke forsto noe av kulturtemaet (om kinesisk medisin er vitenskap eller ikke), ved verken å bruke engelsk eller kinesisk. Tro meg, det er ikke så lett som det høres ut.

Etter en stund måtte Onde-Finnen gi opp: "Å finne svenske ord er som å grave opp poteter fra frossen jord -de er der, men de er hersens vanskelige å få tak i."

Mari og "I spy with my little eye"

Vest-Sverige må uten tvil være verdens kjedeligste sted å kjøre gjennom. Helt strake veier omgitt av skog så langt øye rekker -og enda litt lengre. Derfor må en finne på noe for å ikke kjede seg ihjel, og leken I spy with my little eye holdt oss gående i minst tre minutter.

Mari: I spy with my little eye something that starts with a T.

Frøken Mexico: Tree?

Mari: Ja.

Frøken Mexico: I spy with my little eye something that starts with a R.

Mari: Road?

Frøken Mexico: Ja.

(lang stillhet)

Mari: I spy with my little eye something that starts with a S.

Frøken Mexico: Street signs?

Mari: Nei. S-t.

Frøken Mexico: Street signs?

Mari: Nei. S-t-u.

Frøken Mexico: Stupid?

Mari: Vel, nei. S-t-u-p.

Frøken Mexico: Mari!

Mari: Ok, ok. S-t-u-p-i-d-S.

Frøken Mexico: Stupid Sweden.

Mari: Ja.

Man får ikke mer moro en man lager selv, men noen leker gjør virkelig at man får ut en del frustrasjon. Det er i grunnen ganske herlig å være tilbake i Norge etter å ha kjørt 350 mil den siste uken.

Mari og tofu

I japansktimen i går kveld spurte GaoJi Svensken hvordan vi sier "tofu" på norsk. Jeg så dumt på ham i over et halvt minutt uten å kunne svare.

I vennegjenen min bruker vi kinesisk, engelsk, norsk, finsk og fransk til å kommunisere. Det fungerer helt strålende. Enkelte ord bruker vi kun på et av språkene, uansett hvilket språk resten av samtalen går på. Dette er tilfelle med tofu.

Helt siden vi lærte at tofu heter doufu på kinesisk, har det bare vært snakk om doufu, og aldri tofu. Å si tofu stopper samtalen opp i forvirring, om bare for noen sekunder.

Derfor kunne jeg ikke på liv og død fortelle GaoJi Svensken hva doufu heter på norsk. Tankerekken min var omtrent "Doufu? Nei. Toufu? Nærmere. Tøffel? Nei. Taufel? Nei, det høres feil ut. Toufo? Nei. Hva heter det på engelsk? Hvordan staves det? T-O-F-U. Aha! Tofu! [2fu]".

For dobbelreferanser sjekket jeg det opp da jeg kom hjem etter timene. Jeg var litt småstolt over å ha klart å finne det rette ordet. Likevel tror jeg det kan bli hardt å komme tilbake til Norge. Tenk om ingen forstår hva jeg sier lengre? *sukk*

Mari og lange ord

De siste ukene har finnene og jeg pratet en del om lange ord. Ifølge den Villeste er det lengste finske ordet på 50 bokstaver, og meningen er noe forvirrende, men "å avorganisere noe som noen andre har planer om å organisere" er iallefall begynnelsen.

Skogsjentas kjæreste påsto at det lengste finske ordet besto av mer enn 150 bokstaver, men han ikke hadde anelse på hva det var. Det var lenge siden han hadde lest, og ordets mening var altfor forvirrende til å huske.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg gjort litt undersøking i diskusjonenes etterkant. Søking på nettet ga meg ikke det lange beryktede finske ordet, men det lengste norske ordet vet jeg nå derimot mer om. Ifølge Wikipedia er det nemlig 

karbondioksidbrannslukningsapparatutsprøytningsdysebrukeranvisningvedlegginnholdsfortegnelse

Ordet består av 96 bokstaver. Jeg leste ordet minst tre ganger før jeg fikk med meg alt, men kan enda ikke si deg hva dyse betyr, og slett ikke hvor du kan finne denne innholdsfortegnelsen. 

Likevel, norsk er og blir kult.