Mari og mat

Denne helgen kan vel sies å ha vært min største mathelg. Muligens fordi jeg har spist ordentlig mat hver eneste dag, uten å gå på vestlige restauranter (hmm, det hørtes noe dømmende ut. Var ikke ment helt slik).

Fredag kveld var jeg invitert til italienernes hjem på Gong Bao Ji Ding (宫保鸡丁) og Piaor Bai (票儿白), to av mine favorittretter innen Sichuan kjøkkenet. Maten var god, om enn noe lite krydret. Merkelig hvordan sichuanpepperen (også kalt den nummende pepperen; den gjør tungen din helt nummen, og smaker i grunnen lite godt) er din verste fiende i begynnelsen, for så å bli sårt savnet når den mangler. Sin harske smak til tross, uten den er det bare noe som mangler. Men som sagt, italienerne var ganske gode på retten (fikk se på når de lagde den; presisjon, timing og rett rekkefølge var vitalt. Kan ikke huske sist jeg så så dedikerte kokker).

Lørdag kveld sto Shaokao (烧烤) (for den uinvidde; Sichuansk barbecue) med Magi for tur. Shaokao er definitivt noe av det beste å spise i hele Sichuan, spesielt når du har en øl eller fem ved siden av. Shaokaomannen hadde dessverre flyttet seg for langt opp i gata til at vi kunne kombinere Le Café Panam(e) med maten, så det ble appelsinmelkete til isteden. Appelsinmelkete til tross, maten var himmelsk. 

Det er virkelig få ting her i matverden som kan konkurrere med Shaokao, selv ikke Gong Bao Ji Ding og Piaor Bai, så om du noen gang er i området kan du virkelig ikke sjansen gå fra deg.

(Jeg har en følelse av at jeg begynner å høres ut som min mor)

I kveld står osteparty med franskmennene for tur. Har en følelse av at det kan bli relativt spennende. Spesielt med tanke på at min favorittost er Norvegia. 

Mari og snø

Er det bare meg, eller er det noe forferdelig galt med dette bildet?

Vil forresten takke så uendelig mye for alle de fine gavene jeg fikk til jul! Følte meg virkelig elsket og beæret over å ha fått tildelt den familien jeg har. Glad i dere alle sammen.

Mari og gode ønsker

Da var jammen julaften her. Stemningen er ikke helt på plass, men det er ikke så ille likevel. Savner selvsagt min fantastiske familie i dag, og håper de savner meg litt óg.

I dag har jeg tatt en masse bilder. For deg med Facebook er prosjektet "Christmas in China" i full gang, for deg uten -vel, la oss bare si du ikke går glipp av noe særlig.

Nå står tur til Tianfu Mall for å bli ferdig med juleshoppingen på timeplanen, så får vel se å komme meg av gårde. Satser bare jeg finner noe brukelig, for det er ingen selvfølge her.

Da gjenstår det bare å ønske deg en riktig god jul, og en lykkelig feiring med din familie, eller hvem enn du feirer med.

Mari og Tommeliten

Freias eventyrsjokolade smaker mye bedre etter at jeg flyttet  til Kina enn den noen gang gjorde i Norge. Likevel er eventyrene på innsiden av papiret er akkurat like besynderlige. 

Selv om jeg har lovet meg selv å ikke spise (mint)sjokolade før etter julaften, fant jeg ut at siden det ikke er mint i Eventyrsjokolade, må den derfor være lov. Sjokoladen er kjempegod, og spesielt gøy er det når det kommer med et lite eventyr som huskes fra barndomsår. De er selvsagt forkortet fra originalene, men avsluttningen på Tommeliten var ikke helt slik som jeg husket den. Mulig det bare er meg, men likevel.

Så skulle det spises middag, og det var ikke så enkelt for en som er så liten. Det gikk bra så lenge han kunne spise av tallerkenen. Verre ble det da grøtfatet kom inn. Da måtte han sette seg på kanten av fatet. For å nå smørøyet midt ute i grøten, måtte han sette seg på kanten av selve smørøyet. Men tenk, prinsessa kom borti han med skjeen sin, så falt han uti smørøyet og druknet.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Er det bare meg, eller er dette noe brutalt?

Mari og julaften

I morgen er det julaften, men jeg har aldri hatt mindre julestemning. Mulig fordi det ikke er noen nisser, juletrær (sett bort i fra de som er utenfor de største hotellene), ingen julegater eller mennesker kledd i varme klær på julegavejakt. 

Sistenevnte er mulig at ikke stemmer, men da de ikke snakker norsk, vet jeg ikke om de skal kjøpe julepresanger eller ting til seg selv når de er i butikkene. 

For å bevise min mangel på julestemning her i Chengdu, har jeg bestemt meg for å opprette prosjektet "Christmas Eve in China". Fra jeg står opp i morgen og til jeg legger meg skal jeg ta bilder av alle jeg møter og alt jeg gjør, bare for å vise hvor god julestemningen her er. Har dog en liten følelse av at det ikke kommer til å sette deg i julestemning, men bildene skal iallefall etter planen komme ut på Facebook etter som dagen går, så får du selv bestemme hvor "julete" du syns jeg har det. 

Mangel på julestemning til tross, i morgen kveld skal jeg og noen venner spise middag (sannsynligvis hos M. Jazz), etterfulgt av tullegaver og, om jeg ikke tar helt feil, et fransk kortspill jeg lærte lørdag kveld (som jeg forøvrig er fryktelig dårlig i, men det tar jeg ikke så tungt (ligner litt på Sprøyta, men kortstokken er annerledes)). Ikke akkurat det jeg forbinder med jul, men har ikke tenkt å følge i min fars fotspor, så det får være godt nok.

Mari og kulde

Da jeg flyttet sørover trodde jeg at "kulde" skulle bli et fremmedord. Den gang ei. For en måneds tid siden hadde vi 20 grader, så i månedsskiftet falt det til 10, og slik har det holdt seg i hele desember. Helt til nå. Gradestokken viser 4 grader celcius, og ifølge værmeldingen har ikke varmen tenkt seg til Chengdu med det første. 

Nå sitter jeg i stua med air conditionen på fullt, skjerf (vel, muligens det er mest av latskap, ikke lenge siden jeg kom hjem, og kom aldri så langt at det ble lagt i hylla), to gensre og faktiske sokker. Jeg fryser.

Det er vel nå jeg skal være takknemlig for at jeg ikke dro til Beijing (hvor det for øyeblikket er -5˚C), men det funker liksom ikke helt slik. Det er like kaldt her uansett. Fuktigheten her gjør forresten at det føles kaldere enn 4˚C hjemme i Norge.

Drømmer om Sørøst-Asia, kan du si. Thailand, Malaysia, Indonesia.. *Sukk*

Mari og ekte kjærlighet

Jeg elsker musikk. Dette er nok ikke en overraskelse for dere som kjenner meg, men jeg elsker virkelig den sære musikken min. Jo høyere, jo bedre (til mine naboers fortvilelse). 

Den skuffer aldri, og klarer alltid å få meg i godt humør, bare ved å være der. Som lyd når jeg kjenner meg alene, som en trøstende venn når jeg savner noe, som en ekstra arm (eller to) når jeg gjør kjedelige ting som å vaske opp eller rydder, som kunnskap når jeg virkelig hører etter på tekstene eller som inspirasjon når hodet er tomt.

Det går mye i den samme gamle musikken jeg har hørt på de siste årene, og nå i desember også julemusikk. Likevel ser topp 10 omtrent slik ut om dagen: 

1. The Dø - Unissasi Laulelet
2. Emmanuel Moire - Mon Essentiel
3. Moody Blues - The Voice
4. Dionysos - Song for Jedi
5. Wolfmother - Tales
6. Joshua Radin - No Envy, No Fear
7. Carla Bruni - Quelqu'un m'a Dit
8. Arctic Monkeys - I Bet You Look Good On the Dancefloor
9. Andrew Bird - Nervous Tic Motion of the Head to the Left
10. Oslo Gospel Choir - Julenatt

I går fikk jeg kjennskap til en ny gruppe. The Dø, kaller de seg. Det er en fransk-finsk duo, og helt siden jeg hørte den, har jeg gått rundt å nynnet på "Unissasi Laulelet", det eneste finske innslaget på CDen. Den er ganske enkelt genial. Skogsjenta fortalte meg at det hørtes ut som tradisjonell finsk musikk. Nå sitter jeg derfor med en trang til å dra til Finland.

I dag sang vi på skolen. 茉莉花 (Moli hua, jasmin blomst), het sangen. Har ikke sånn enorm kunnskap om kinesisk musikk (min eneste kinesiske CD ga jeg bort til Skogsjenta som hjelp til å ikke glemme alt kinesisken når hun sitter i en sauna i Finland og stapper i seg Tyrkisk Pepper), men denne her var ganske søt. Er ikke helt stø på tonen enda, og YouTube-søk ga bare versjoner av sangen som var helt annerledes enn den lærer Luo lærte oss i dag. Men bare vent. Til jeg kommer hjem, sitter den. Gru dere.