Jeg er veldig glad i Kina, men nå har de gått for langt.
At de blokkerte YouTube var helt greit (egentlig ikke, men jeg var aldri avhengig av YouTube), men at de nå har blokkert blogspot, er en helt annen sak. Hvis de ikke opphever blokkeringen snart, kommer jeg til å være veldig glad for å flytte tilbake til Norge i juli (noe jeg i utgangspunktet absolutt ikke er).
Fanden, altså.
(Proxyer funker dårlig da ingen funksjoner foruten "nytt innlegg" virker med det)
mandag 18. mai 2009
torsdag 14. mai 2009
Mari og festforberedelser
Det tok ikke mange minuttene etter jeg var kommet hjem fra Tibet før jeg la slagplan for hvordan 16. mai festen min skulle forberedes. Jeg har nå en 17 punkts liste med fem uthevede linjer.
For å gjøre en lang liste kort:
1. Kjøpe øl
2. Lage Tyrkisk Pepper
3. Lage geleshots
4. Vaske hele leiligheten
5. Henge opp norgesflagget
I kveld prøvde jeg å få orden på punkt en, men det viste seg å være vanskeligere enn sagt. På Carrefour har de nemlig ikke esker med bokser, slik jeg hadde sett for meg, men kun esker med flasker. Og når man verken har bil eller sykkel med gigantisk korg, er den 20 minutters gåturen hjem ganske mye lengre enn vanlig.
I kveld fikk jeg kjøpt to esker (12 halvlitere i hver eske), slengt dem på en trehjuling, og ble kjørt til blokkomplekset mitt. Ved porten der hjalp en av vaktene meg fram til heisen, hvor en nysgjerrig nabo tok over. Jeg har derfor nå bekjentskaper i 9-2 (på skrått under meg).
Geleshots er også en historie for seg selv. I Norge kan man nemlig kjøpe utrolig praktiske plastikshotteglass på Europris, men her i Chengdu er ikke Europris like lett å lokalisere. Jeg har derfor vært noe panikkslagen ved tanken på hele dette prosjektet. Det vil si -helt til jeg dro på Carrefour i dag.
I plastikkavdelingen slo det meg nemlig at isbitformer funker like bra. Det er faktisk vel så kult.
Jeg tror sjelden det går mer fornøyde utlendinger ut fra Carrefour her i Kina.
Jeg har nå en god følelse for lørdagens event. Bilder kommer nok på søndag.
Tibetbilder kommer forresten etterhvert også.
mandag 11. mai 2009
Mari og respekt
Vi satt i bilen på vei fra Shigatse til Namtso og pratet om ting man ikke skal prate om i Tibet. Både foran og bak oss kjørte en konvoi av et tjuetalls militærbiler.
Turguiden vår hadde allerede fortalt oss at han ble pågrepet utenfor et kloster en gang han hadde fortalt en gruppe litt for mye om den nåværende panchen lamaen (betent tema i Tibet). Det hadde ikke vært politimenn inne i klosteret, men likevel visste de hva han hadde fortalt. Intens overvåkning, med andre ord.
Plutselig hørte vi sirener bak oss. Shit, utbrøt turguiden. Stemningen forandret seg fra lett og ledig til en fryktelig stillhet. Ingen i bilen beveget seg (foruten om sjåføren, som ikke ante hva vi pratet om, da han bare snakket tibetansk).
Det var ikke oss politibilen var etter. Likevel, etter denne episoden fikk jeg mye mer respekt for turguiden vår. Han var ikke den lengre festende 25-åringen med merkeklær, men en ekte tibetaner.
Etiketter:
Livet i Kina,
Mari på reisefot,
Ytringsfrihet er (ikke) kult
torsdag 7. mai 2009
Mari og turguiders geografikunnskap
Hørt utenfor et kloster i Lhasa.
Turguiden: Norge.. Det ligger til høyre for England, sant?
Mari: Joda, det er en liten sjø imellom, men sånn sett bortifra det, stemmer det.
Turguiden (tegner luftkart fra venstre til høyre): Så altså: England - Norge - New Zealand?
Mari: Vel, New Zealand ligger ved siden av Australia..
Turguiden: Det stemmer, ja.
(lager nytt luftkart) Så: England - Norge - Colombia?
Mari: Colombia finner en vanligvis i Sør-Amerika.
Turguiden: Åja. I Colombia er det mye narkotika.
Mari: Jaha? Det stemmer vel kanskje, det.
Turguiden: Ja, masse hasj og sånn. Det har jeg sett på film, ser du.
tirsdag 5. mai 2009
Mari og glede
Du som kjenner meg vet nok hvor glad jeg er i å lage lister over alt mulig. Vanligvis pleier jeg å gjemme det litt, men jeg syns en glad-liste er på sin plass nå i mais skjønne og milde begynnelse.
Listen går på ting som får meg til å smile av forskjellige grunner, men da det var noe vanskelig å finne noe på alle bokstavene på norsk, ble det like godt noen engelske, kinesiske og finske ord også.
· Ananas på pinne (fersk og kald)
· Bunad
· Canon in D
· Daylight saving (liker hele konseptet, men bare det engelske navnet. Sommertid høres ikke like gøy ut i mine øre)
· Entusiasme
· Finsk språk og finske mennesker
· Greven av Monte Cristo
· Haugesundsdialekt
· IKEA
· Jordbær
· Klemmer
· Lakris
· Mintsjokolade
· Nyklippet gress
· Odd Nordstoga
· Postkort
(· Q har jeg i grunnen aldri likt)
· Shaokao
· Tordenvær
· Unissasi Lauelet (av The Dø)
· Vindkast mot ansiktet
· Windmills (vind sånn generelt, i grunnen)
· 学习汉语
· Yksi olut, kiitos
· Zoologiske hager
(· Æ -mulig jeg har bodd for lenge i utlandet, men det eneste ordet jeg kommer på er ærlighet, og det er ikke nødvendigvis noe som gjør meg glad)
· Åkre fulle av blomster
mandag 4. mai 2009
Mari og begivenhetsrik langhelg
Av en eller annen grunn føler jeg denne helga har vært spesielt begivenhetsrik. Den var ikke nødvendigvis det, men det skal ikke alltid så mye til her i byen. Det skjer liksom vanligvis ganske lite.
Et kjapt sammendrag av helga, som forøvrig var ganske lang, med både 1. mai og ungdomsfestival på en gang:
Torsdag
Rett på Vappufest etter japansktimene. Drakk Tyrkisk Pepper for første gang på evigheter (elsk), ble kjent med Michael Phelps' søskenbarn (de hadde aldri møttes, diger familie, men kineserne tilber ham likevel som en gud), ble kjent med en del nye fabelaktige finner (jeg har i det siste fått en enorm forkjærlighet for finner og finsk språk, og slenger derfor inn alle mine finske fraser i tide og utide) og hadde samtaler på finsk til fem på morgenen.
Fredag
Våknet tidlig (8), men hadde en lat morgen fram til Vappupicnicen begynte. Var i 东湖公园 i fem timer, drakk og spiste "in a lavishing manner" som var Wikipedias beskrivelse av hvordan en ordentlig Vappupicnic skulle være, og ble hummersolbrent i pannen og på nesen. Solkrem er for pyser? Tok tidlig kveld etter pizza bestilt på døren og en ikke så veldig bra film.
Lørdag
Møtte Skogsjenta på Sam's Guesthouse i 12-tiden for å hente Tibet reisetillatelsene våre, spiste lunsj og dro på Zebra Festivalen. Var der i sju timer (siste konsert for kvelden var ferdig klokka 22.00) og tok buss hjem. Opplevelse i seg selv.
Søndag
Skikkelig lat formiddag, chuanchuan til lunsj og så Zebra Festivalen i noen timer.
Mandag
Frivillig sportsaktiviteter med klassen halv ni på morgenen. Torsdag hadde 15 sagt de skulle komme -de som stilte opp var det Vakre Skjellet, fem av klassens koreanere (hvorav en gikk i høye heler, og ikke hadde planer om å gjøre noe sportslig) og jeg. Vi spilte basketball i to timer, og så gikk vi hjem.
Møtte Skogsjenta på Sam's Guesthouse for å kjøpe flybilletter til Tibet, noe som viste seg å være noe vanskelig, da de gang på gang klusset med passnummerene våre, og jeg nesten endte opp med en flybillett fra Lhasa til Chengdu i mitt navn, men med Skogsjentas passnummer.
Rett etter på syklet jeg til Carrefour for å kjøpe pasta (en av de få matrettene jeg lager her), og inntok lunsj på McDonalds.
Jeg har også gjort alle leksene Lærer Gao ga oss før helgen (fem sider med gramatikkoppgaver).
Skulle ønske det var flere slike helger. Synd det bare er Vappu en gang i året.
søndag 3. mai 2009
Mari og ABC
I går var jeg og en bøling finner på Zebra Festivalen her i byn. Festivalen ble holdt i polyparken, ganske langt nord (nær pandareservatet), så de fleste taxisjåførene slet med å finne veien. Likevel, da vi kom fram campet vi på toppen av en haug, fra hvor vi hadde utsikt til hovedscenen, men som likevel ikke var altfor langt fra det andre som styrte på i parken (noe som vil si at vi konstant hørte techno scenen som lå i mellom de to største scenene). Musikken varierte ganske mye, men det meste var helt tålelig. Det vi si, helt til sistemann inntok scenen.
Karen sang hip-hop og kalte seg Jin -og det er rett og slett det værste jeg har vært med på. Sangene snakker litt for seg selv (Dude, what you gonna do, yeah, I'm just chillin' in Chengdu og I like hip-hop, It's fresh and hip-hop), men "favoritten" vår var den fantastiske ABC (som forrøvrig var en forkortelse på American - Boy - Chinese).
Dette er, etter vår mening, det største beviset på at nepotisme fremdeles er sterkt tilstedeværende i Kina. Noe annet er bare ikke mulig.
Etiketter:
Ikke fullstendig lykke,
Livet i Kina,
Mitt liv på film,
Musikk er livet
Abonner på:
Innlegg (Atom)