Mari og tannlegebesøk

I dag var jeg hos tannlegen for første gang på halvannet år. Det var akkurat som jeg husket. Bildemaskinen gjør fremdeles sitt beste for å få meg uvel, og stikkedingsen gjør fremdeles ikke vondt -det vil si, helt til den finner Karius og Baktus. Dette var da grunnen til at jeg måtte gå inn i et annet rom og båre et lite hull i dag.

Jeg kom inn og satte meg fint ned, med to tannpleiere og en tannlege valsende rundt meg.

Tannpleier 1: Vil du ha bedøvelse?

Tannpleier 2: Det er et slik lite hull, så det trenger hun ikke.

Mari: Gjør det vondt?

Tannpleier 2: Vel, alt er relativt.

Tannpleier 1: Hele kjeven din blir satt ut av spill om du vil ha bedøvelse.

Mari: Ok, kanskje ikke. Men hvis det gjør vondt da?

Tannpleier 2: Det går nok bra.

Tannlege: Du har en skikkelig skeiv visdomstann, den bør trekkes.

Mari: Nei, det er jeg ikke så enig i. Trekking gjør vondt.

Tannlege: Vet du, vi sender deg til en spesialist, han er så flink at, det gjør ikke vondt i det hele tatt. Det er bare at det er tre måneders ventetid for å få gjort det, så du bør nok beregne å få fikset det iløpet av november.

Mari: Men det er ikke så lett, jeg flytter tilbake til utlandet om mindre enn to uker.

Tannpleier 2: Men når du får timen, flytter du den bare til juletider. For du er jo hjemme i juletider.

Mari: Vel, jeg er i grunnen ikke det.

Tannpleier 2: Fy, for en dårlig datter. Kommer du ikke hjem til jul engang?

Mari: De feirer ikke jul der jeg bor, så jeg har ikke fri..

Tannpleier 2: Det er det værste jeg har hørt. Hvor er det du bor da?

Mari: I Kina.

Tannpleier 2: Nei, vet du hva! I Kina! Huff, det er for ille. Kommer ikke hjem til jul engang.

Så gikk hun.

På vei ut, etter at hullet var blitt tettet igjen, møtte jeg på henne igjen.

Tannpleier 2: Må komme hjem til jul, vet du. Kan ikke feire jul i Kina.

Noen er det vanskeligere å forklare at jeg går på skole på julaften til enn andre.

Mari og feriemorgener

Det er så herlig å bli vekket 06:25 en mandags morgen i ferien din, bare for å bli spurt om hvor du har gjort av bilnøkkelen.

Mari og ferjefilosofi

Overhørt fra bordet bak på strekningen Halhjem - Sandvikvåg.

Gutt: Å snakke er å tenke høyt.

Jente: Oi!

Gutt: Så jeg vet hva du tenker om du tenker det høyt.

Nå skal det kanskje innrømmes at personene umulig var eldre enn sju.

Mari og slitsomme drømmer

Jeg drømmer så fryktelig mye om dagen. Eller, om natta, for å være mer presis. Nattlig møter jeg gamle venner, får nye, kommer på datoer jeg har glemt, blir jaget og utsatt for mordforsøk -noe som oppleves like slitsomt som om jeg skulle være vid våken.

Nå sier jeg ikke at jeg synes det er slitsomt å møte gamle venner, eller å komme på ting jeg har glemt, men når jeg våkner med følelsen av å være mer utslitt enn det jeg var da jeg sovnet, er ikke ting som de skal.

Jeg skulle bare ønske jeg for en gangs skyld kunne våkne opp helt utsovet og klar for en ny dag.

Mari og rastløshet

Jeg skrur på dataen. Finner ut at det ikke har skjedd noe nytt på Facebook de siste fem minuttene. Lukker dataen. Åpner den igjen, bare for å fundere på hva jeg nå skal gjøre. Lukker dataen, finner frem boken min, og setter meg i stuen og leser en times tid.

Jeg lukker boken. Teite bok, jeg vet jo hva som skal skje, og jeg er bare så vidt kommet over halvveis. Den er altfor beskrivende for min smak. Jeg blir rent svimmel av de nøyaktige, britiske beskrivelsene av hagen, mange av ordene har jeg bare en viss anelse om hva betyr.

Klokken nærmer seg ti. Jeg åpner dataen igjen. Ingenting nytt på Facebook. Jeg lukker dataen. Kikker inn i kjøleskapet, men lukker det da jeg vet jeg ikke har lyst til å spise. Drikker et glass vann. Begynner å tenke på å legge meg, slukker lysene, tar lommeboken, mobilen og boken med meg, og kommer helt til kjøkkendøren. Går tilbake til dataen. Venter.

Hva er det jeg venter på? Uansett hva det er, er jeg iferd med å gå fra forstanden, for jeg klarer ikke å komme til ro. Må holde meg våken, bare sånn i tilfelle.

Bah, jeg tror jeg misliker ferier mest av alt.

Mari og køsystemer

Jeg merker jeg har bodd lenge på et sted der alt skjer i morgen.

I dag skulle jeg hente det nye passet mitt på den lokale politistasjonen, så med hentelapp og det gamle passet i hånden, satt jeg meg pent ned i trappen i venterommet (alle stolene var opptatt) og ventet. Det er ikke kølappmaskin der lengre, så du må følge litt med hvem som satt der da du kom og hvem som kom etter, men når det bare er en håndfull mennesker der, er det ikke akkurat en stressende situasjon.

Jeg tror jeg hadde vært der i fire minutter før noen klagde høylytt over mangelen på kølappmaskinen. En eldre dame mente det var fullstendig håpløst og resultatet var helt kaotisk. På dette tidspunktet var vi sju mennesker som ventet i kø.

To minutter senere brøt helvete løs.

Det var nemlig en noe distré jente som stillte seg i kø fremfor døren istedenfor å sette seg ned. Fullstendig krise, med andre ord.

En fyr på min alder trampet bort til henne, sa klart ifra at det var et slags køsystem der, og hun måtte vær så god stille seg bakerst. Jenta ble noe forvirret, ba om unnskyldning, og satte seg pent på en stol.

Den eldre damen som tidligere hadde beklagd seg over systemet, meddelte at vi nå skulle danne en ordentlig kø, en for dem som skulle ha pass, og en for alle de andre. Systematisk spurte hun alle ut om når de kom, og hva de skulle.

Hele tiden satt jeg på trappetrinnet mitt og lo inni meg. Jeg brydde meg døyten om når det var min tur, bare jeg fikk hentet passet mitt før stengetid, noe som ga meg halvannen time. Det er virkelig en fin følelse å vite at bagatellproblemer ikke går inn på meg i hele tatt.

Mari og "I spy with my little eye"

Vest-Sverige må uten tvil være verdens kjedeligste sted å kjøre gjennom. Helt strake veier omgitt av skog så langt øye rekker -og enda litt lengre. Derfor må en finne på noe for å ikke kjede seg ihjel, og leken I spy with my little eye holdt oss gående i minst tre minutter.

Mari: I spy with my little eye something that starts with a T.

Frøken Mexico: Tree?

Mari: Ja.

Frøken Mexico: I spy with my little eye something that starts with a R.

Mari: Road?

Frøken Mexico: Ja.

(lang stillhet)

Mari: I spy with my little eye something that starts with a S.

Frøken Mexico: Street signs?

Mari: Nei. S-t.

Frøken Mexico: Street signs?

Mari: Nei. S-t-u.

Frøken Mexico: Stupid?

Mari: Vel, nei. S-t-u-p.

Frøken Mexico: Mari!

Mari: Ok, ok. S-t-u-p-i-d-S.

Frøken Mexico: Stupid Sweden.

Mari: Ja.

Man får ikke mer moro en man lager selv, men noen leker gjør virkelig at man får ut en del frustrasjon. Det er i grunnen ganske herlig å være tilbake i Norge etter å ha kjørt 350 mil den siste uken.