Mari og Norges hovedstad (tusen år tilbake i tid)

For øyeblikket sitter jeg og skriver et foredrag om 17. mai-feiring -min muntligeksamen som jeg skal framføre i morgen. Det har fått meg til å tenke på foredraget jeg holdt om Haugesund forrige semester.

I foredraget nevnte jeg blandt annet at Haugesund var Norges hovedstad for ca tusen år siden (beklager om jeg trokker på noens tær, men Haugesund og Avaldsnes er fullstendig det samme for de fleste utenfor Norge).

Etter jeg var ferdig, og det merkelig nok ikke kom noen spørsmål, gikk jeg tilbake til plassen min. Lærer Gao gikk frem til kateteret igjen, tydelig målløs. Etter en stund klarte hun å samle seg.

Lærer Gao: Visste noen av dere andre at Haugesund var Norges hovedstad for tusen år siden? Det var fullstendig nytt for meg.

Alle stirret dumt på henne. Selvfølgelig visste de ikke det. Hvem går rundt og kan slikt?

Jeg lurer på hvor godt Lærer Gao kjente til Norges historie, for sjokket hun viste var helt genuint.

Mari og halvsemestereksamener

I morgen har jeg min første halvsemestereksamen dette skoleåret. Rettelse: i morgen har jeg mine tre første halvsemestereksamener dette skoleåret. Tekstskriving, data og historie.

I dag har jeg skrevet et essay, og det begynner å sitte. Satser bare på at det sitter til ti på fire i morgen.

Om det ikke blir flere oppdateringer denne uken, er det nok fordi jeg har gått inn i en eksamenstranse og ikke kommer ut igjen.

Å, og på fredag ettermiddag drar jeg til Kunming, så det kan også muligens ha noe med saken å gjøre.

Så vet dere det, liksom.

Mari og Norge Rundt-podcast

Takket være NRKs utallig forskjellige podcast, får jeg hørt Språkteigen og sett Norge Rundt når jeg har litt tid til overs, eller bare når jeg får et lite stikk hjemlengsel.

I dag da jeg så Norge Rundt-episoden fra 16. oktober, ble forsåvidt hjemmelengselen litt større enn et lite stikk. Eller, det blir kanskje litt feil. Det gikk vel mest på hvor glad jeg var for å være norsk. I episodens siste minutter sto nemlig en hel bygd å viftet norske flagg og spilte "Hvor hen du går i li og fjell" da Hurtigruten kjørte forbi. Mer skal det ikke til før nasjonalfølelsen min blir for stor, og jeg blir rørt til tårer.

Kanskje det er like greit jeg ikke er i Norge 17. mai og får se utallige mennesker i bunader, enda flere norske flagg og høre nasjonalsangen sunget av tusenvis av skoleelever på rådhusplassen etter barnetoget. Kunne blitt litt flaut for mine venner om jeg sto der å gråt, liksom.

Mari og lykke

Noen dager er bedre enn andre.

Dager der en får Facebook tilbake etter halvannen måned, takket være snille svenske venner, er definitivt av de bedre.

Tusen millioner takk, Skåne!

Mari og lettelse

I dag, før historietimen begynte, skremte Uppsala meg halvt fra sans og samling. Lærer Li hadde nemlig sagt til henne at halvsemestereksamenen besto i å skrive et essay. På kinesisk. Om pensum. I og for seg ikke verdens verste oppgave -det vil si, helt til du får vite hva vi har lært om så langt i år.

Vi begynte med Kina for 2000 år siden og har arbeidet oss fremover. Jeg kan med en viss peiling fortelle deg hvor det er funnet spor etter bosetninger i Kina de siste tusen årene, og hva som var spesielt for de forskjellige gruppene. At jeg også kan si "nyere steintid" på kinesisk klarer jeg ikke helt å kategorisere som en god eller dårlig ting.

Det er bare et lite, nesten ubetydelig "men" her. For jeg kan bare fortelle om det på norsk. Å plutselig å vite at jeg skal kunne skrive et essay om dette på *kinesisk*, av alle språk, var mer en jeg klarte å oppfatte. Jeg så strykkarakteren danse foran øynene mine.

Da timen begynte, kom Lærer Li inn og skrev noe på tavla. Jeg tror aldri jeg har vært så lettet før. På tavla sto det:

Halvsemestereksamen
Tid: 10. november 3:50-5:20
Sted: 6. etasje
Innhold: Sammenlign ditt liv i Chengdu med ditt liv i _________
Ord: Ca. 400

Slovakia furtet høylytt, da hun heller ville hatt en avkryssningsprøve om pensum, mens jeg følte en stor trang til å danse av glede. Heldigvis for alle andre i klasserommet klarte jeg å styre meg.

Mari og beslutninger

Til bursdagen fikk jeg blandt annet et par sko av min mamma. Det var noe jeg trengte, og virkelig hadde lyst på.

Tingen er bare at hvis man vil ha Converse her i byen må man til Chunxi Road, et turiststrøk uten like; et sted med så store mengder kinesere og utlendinger at jeg får frysninger. Jeg har derfor utsatt å dra dit lengst mulig.

I dag, nesten to måneder etter bursdagen min, tar jeg skrittet. Mine to gamle par Converse er så hullete og utgåtte at jeg ikke kan gjøre noe annet. Noe positivt med å dra dit er at det ligger mange Starbuckser der, så jeg har fulle planer om å drikke meg til mot til å gå inn i den alltid overfyllte Conversebutikken. Ønsk meg lykke til..

Mari og Halloweenparty

I gårkveld var jeg invitert over til Hundeeieren. Jeg spurte om det var kostymeparty, siden det var Halloween, og hun sa ja.

Da jeg kom inn døra i minishorts, singlett, kaninøre, sløyfe rundt halsen, høyhælte sko og sterk sminke, kjente jeg sterk trang til å løpe ut igjen å gjemme meg. Jeg var nemlig den eneste som hadde fått beskjed om at det var kostymeparty.

Det er ganske påtagelig hvor lite seriøst du blir tatt om du sitter i kaninkostyme når alle rundt deg går i klærne de brukte på jobb den dagen.