Mari og middagsbesøk

I morgen skal jeg ha middagsbesøk. Skogsjenta, hennes kjæreste, Skotten og Skåne (om hun har tid). De siste dagene har jeg handlet inn det jeg trenger, og nå er jeg fullstendig utslitt.

På menyen står tacopizza, mais- og valnøttpai, pastasalat og svensk rugbrød, og skillingsboller, peanøttknapper og Maryland Cookies til dessert. Hadde dette vært i Norge, hadde ikke dette bydd på større problemer. Tingen er bare at dette ikke er Norge, og da er de råvarene jeg trenger noe vanskligere å få tak i.

I går var jeg på IKEA og kjøpte pai- og brødform, brødblandingen og noen få andre ting jeg egentlig ikke trengte, og i dag har jeg vært på Carrefour to ganger og en gang på Metro. Jeg sverger, aldri om jeg skal invitere venner over på middag igjen. Ikke med mindre jeg har planer om å bestille pizza, iallefall.

Nå har jeg bare lyst til å legge meg, men jeg har en oppvask å ta, og småkaker å lage. Og så må jeg vaske gulvene mine og tørke støv. Og rydde. Og koste balkongen. Og.. Seriøst, aldri igjen.

Mari og passende navn

Fredag kveld satt Skogsjenta, Florida, Hawaii og jeg på Machu Picchu og pratet da en kompis av Florida kom gående. Florida introduserte ham som Max, også fra Florida. Dette passet dårlig.

Hawaii: Da kan du jo kalle ham Miami!
Florida: Vi er begge fra Miami..
Skogsjenta: Du kan jo bare kalle ham Max?
Florida: Det er jo urettferdig! Da kan du jo bruke fornavn på alle sammen!
Mari: Det kan ikke være to Floridaer. Han får bare hete Max. Han ser forresten ikke ut som en Florida, så da er jo problemet løst.
Florida: Ser ikke ut som? Og det gjør jeg?
Mari: Jeg vil påstå det, ja. På samme måte som New York ser ut som en New York, og ikke en Charles. Vel, han ser jo mest ut som en rødhåret Jesus, men det er vel ikke helt politisk korrekt å kalle ham det.
Florida: Så hvordan ser en Charles ut?
Mari: En Charles har definitivt en sterk sørstatsdialekt, og går med mørkeblå uniform, du vet, sånn med et tynt sverd hengende fra beltespennen.
Florida: Ehm, det var nordstatene som hadde mørkeblå uniformer.
Mari: Vel, da er Charleser spioner.
Skogsjenta: Alle er spioner rundt deg..
Mari: Det er bare sånn det er.
Florida: Ser på en måte poenget ditt. Men syns likevel det er urettferdig at Max får beholde navnet sitt.
Mari: Langt ifra! Han er jo "bare Max"!

Selv om Florida furtet noen få sekunder over dette, var det tydelig at han egentlig var fornøyd med kallenavnet sitt.

Mari og bekymrede mammaer

I går hadde jeg nok en spennende Skype samtale med min mor, mens vi begge satt å drakk kaffe og spiste sjokolade.

Mamma: Spiser du enda en sjokolade?!
Mari: Ja?
Mamma: Du kommer til å bli feit!
Mari: Og så..?
Mamma: Du er singel!
Mari: Og så..?
Mamma: Da er det ingen som vil ha deg!
Mari: Og så..?
Mamma: *sukker og gir opp*

Mari og gode råd

Dagens tips:
Bare fordi det er gratis hvitvin og cocktails hver torsdag på baren oppi gata, betyr det ikke at en er nødt til å bli til baren stenger (klokka 2) når en har skole neste morgen.

Det er nemlig en viss mulighet for at en kommer trøtt, bakfull og uten stemme på skolen.

Til mitt forsvar er jeg forkjølet, så det var definitivt derfor stemmen forsvant.

Mari og samtalenazister

Vi (Skogsjenta, Skåne, Slovakia, Slovakias Sean Connery, 250 og jeg) satt i stamkantinen å spiste lunch i dag da Skogsjenta fant ut at hun ville fortelle om gårsdagens middag.

Skogsjenta: Vi spiste hjernehot-pot!
Mari: Kan vi vær så snill å snakke om noe ann..
250: Hvordan var det?
Skogsjenta: Det var ikke så værst om du ser bortifra konsistensen.
Mari: Vi spiser! Kan det ikke vente?
Slovakias Sean Connery: Spennende! Hvordan var konsistensen?
Skogsjenta: Vel, jeg har aldri smakt det, men det er sånn jeg ser for meg at myk avførings konsistens er..
Mari (prøver å blokke pratingen ute): SÅ HVA ER DINE PLANER FOR DAGEN, SLOVAKIA?
(jeg ble selvfølgelig fullstendig overhørt)
250: Å! Det har jeg lyst til å prøve!
Slovakias Sean Connery: Jeg har hatt lyst til å smake kumage lenge, vet dere om det er mulig å få tak i det her?
Mari: Seriøst! Kan vi skifte tema?!
250: Hersens samtalenazist. Hva skal vi nå snakke om?

Det tok omtrent tre minutter før samtalen igjen omhandlet diverse innvoller. Noen ganger er det vel meningen man ikke skal spise seg mett.

Mari og logikk

Jeg pratet med min mamma på Skype i dag, og i mangel på bedre spørsmål henne om hvor mye kinesisk hun kunne.

Mari: Vet du hvordan man sier "logikk" på kineisk?
Mamma: Nei.
Mari: 逻辑 (Luóji [lådji]).
Mamma: Å! Kineserne har jo lånt et norsk ord, jo!
Mari: ...

Mari og adventskalendere

Jeg var egentlig på vei til sengs med min kopi av "The Time Travelers Wife" i hånden, da jeg kom på at jeg ikke hadde lest første luke i Gi Et Lite Vinks julekalender (anbefales! http://gietlitevink.blogspot.com/). Var en ivrig leser av kalenderen i fjor, og årets virket lovende. Å ligge en dag etter var ikke et alternativ.

Jeg ante fred og ingen fare da jeg scannet teksten med øynene. Og så kom det. Ordene som nesten ga meg sjokk.

" "Jeg skal slutte når du har lest hele Juleevangeliet til Jostein Gaarder", sa hun. "

Jeg vet ikke hvordan, men på en eller annen måte hadde jeg klart å blokke ut Gaarders kalenderbok. Boka som har stått og ventet på meg i nesten et år nå, som jeg har gledet meg sånn til.

Selv om adventskalenderen min mamma har sendt meg fremdeles er i postsystemet et sted er jeg glad for at jeg er hvor jeg er, og at det er desember 2009. Jeg har nemlig boken min. Julemysteriet mitt.