Mari og snøstorm

Det er tre ting jeg virkelig ikke liker her i verden: jazz, poesi (les: Jan Erik Vold) og snø.

I hele dag har det lavet ned med det siste (lavende jazz, guuuuud for et mareritt!). Som jeg har sagt før, skal det ikke snø så langt sør som dette.

Takk og lov for at jeg drar nesten helt ned til ekvator fredag kveld. Der snør det iallefall ikke. Det er så herlig å tenke på at det nesten ikke gjør noe at det snør nå. Nesten.

Mari og god helse

Jeg var på hjem fra trening, og stakk derfor selvsagt innom min favoritt-Subway. Da jeg kom inn døra, datt haka til fyren bak disken helt ned i gulvet.

Subwayfyren: Fryser du ikke?!
[Jeg hadde tre-kvartsbukser på, og unnlot å nevne at jeg var på vei hjem fra trening]
Mari: Nei, sola skinner jo i dag. Null stress!
Subwayfyren: Da må du jammen ha god helse!

Jeg lo godt inni meg, for i den digre handleposen min fra Carrefour lå det kun chips og sjokolade, som også kan sies å oppsumere omtrent hele kostholdet mitt. God helse 你的头!

Mari og ut på tur, alltid blid

Som andre tøffe jenter, nærmer det seg tiden til jeg også skal ut å reise.

Om en uke er jeg på vei sørover, med destinasjon Kuala Lumpur, etterfulgt av Singapore, Pulau Penang, Bangkok, Siem Reap, Phnom Penh, Ho Chi Min, Hoi An og Hanoi, før vi til slutt setter kursen tilbake til Chengdu.

Til det første døgnet har jeg bestilt meg hotell, da jeg av diverse grunner kommer til å være alene til søndag morgen, og etter saumfaring av Lonely Planets oversikt over Malaysia, føler jeg Pulau Penang er akkurat det som passer etter storbyliv og dyrehagebesøk i Singapore.

En uke igjen til min D-vitaminoppsamling begynner. Sweet!

Mari og Starbucksmareritt

I dag skulle jeg være flink å hente karakterene tidlig på skolen. Tabbe. De var ikke ferdige. Jeg hadde med andre ord dratt meg ut av sengen altfor tidlig for ingenting.

Som trøst satt jeg kursen mot Starbucks. Jeg drømte sårt om en kopp mocha og blåbærmuffins. Jeg kom inn og så de var tomme for muffins. Greit. Hardt slag, men mulig og overleve. Jeg bestilte min mocha, men kaffemaskinen var ødelagt!

Jeg endte opp med engelsk frokostte og croissant. Herregud, så skuffende. Jeg liker egentlig ikke te engang.

Mari og feriesysler

Nå har jeg snart hatt ferie i en uke, men det betyr ikke at jeg ligger på laubærene (hele tiden). Takket være at kameraledningen min ligger i kofferten min i Norge (sammen med kameraladeren, noe som kan bli et stort problem i Sørøst-Asia!), er bilder nå om dagen begrenset til Photo Booth, et program som er så kult at det tar bilder speilvendt. Er ikke ekstremt god når det kommer til teknologi, så dette var det beste jeg fikk til.


Trening! Digger den nye timen som er kommet fredag kveld, Sexy Features. Haha, tviler dog sterkt på at jeg kommer til å gå.


Fanta med eplesmak. Æsj med store bokstaver. Men ned går det.


Lonely Planet-boken min! Den begynner å bli temmelig sliten i ryggen langs Malaysia-delen, men finner nok ut noe snart lurt som gjør at jeg kan gå videre til Kambodja-delen.


Valnøttmelk, det nærmeste kineserne kommer drikkbar melk. Er likevel ikke så praktisk, da man ikke kan lukke flasken når man først har åpnet den. Den er god, men jeg er ikke så giret på å drikke en liter hver gang jeg har lyst på.

Mari og nyttårsforsett

Jeg har nå bodd i Kina i to og et halvt år. Likevel har jeg sett minimalt av landet. Derfor er mitt nyttårsforsett å dra til de rosa knappenålene på kartet (hvit er Chengdu og blå er hvor jeg har vært).


(Jada mamma, jeg har planlagt masse til Sørøst-Asia-turen også!)

De andre forsettene mine er som de alltid har vært:
· Ikke begynne å røyke
· Ikke slutte å drikke
· Ikke plage andre, være grei og snill

Edit: Jeg har vært i Hong Kong og Macau også, men regner det ikke helt som Kina.

Mari og gifteoppfordring

Vi hadde engelskundervisning, da jeg fikk spørsmålet.

Prinsessen: Er du gift?
Mari: Høh nei, ikke enda.
Prinsessen: Da må du nesten gifte deg snart. Man kan ikke være så gammel og ikke være gift.

Jeg trøster meg med at vestlige ser litt eldre ut en kinesere. Og at Prinsessen er seks år gammel.