Mari og fengende låter

Som en liten oppfølger på forrige post kommer nok en sang av Kim Jong Kook. Det første jeg tenkte da jeg så/hørte den, var "Å herregud. Nei!", men etter å ha hørt den et par ganger har jeg funnet ut hvor utrolig fengende den er.


Hihi. Kos deg. Hvis YouTube er blokket hos deg også, kan du se den her.

Mari og Kpop

I det siste har jeg begynt å høre på Kpop. Det er ikke superbarskt, men det er fint, og etter snart tre år i Kina har barskt omtrent gått utav ordforrådet uansett. Det fant jeg forresten ut den dagen jeg oppdaget jeg syntes Wang Leehom var hottere enn Johnny Depp. Ingen vei tilbake da, nei.

Sangen er av Kim Jong Kook, som tilfeldigvis også er en av stamgjestene på Running Man, og heter Mer i dag enn i går.


Siden jeg ikke kan se filmer på YouTube (bare finne dem, litt kjipt), vet jeg ikke hvordan kvaliteten på filmen er. Her er den også tekstet på Thai, men bare overse det. Evt kan du se den uten Thaitekst her.

Mari og overvurdering av egenskaper

Etter helgens to bursdagsfeiringer har jeg vært helt ødelagt. I går hadde jeg store planer om å dra rett hjem etter skolen å sove, men så ble jeg revet med på vegetarrestaurant, så den planen gikk i vasken. I klassisk kinesisk-timen i dag var det så vidt jeg klarte å holde meg våken, og med en gang læreren sa timen var slutt, var jeg utav rommet. Vel hjemme klarte jeg å rive av meg buksen og sokkene før jeg kollapset på sengen.

Da jeg våknet igjen kikket jeg på klokken på nattbordet og satt meg opp i sengen. 13:00? Hadde jeg vært i koma-lik tilstand i et døgn, og sovet gjennom fredagstimen? Sweet, helg!

Jeg fant frem mobilen, og fant ut det fremdeles var torsdag, og at jeg kun hadde vært i drømmeland i to timer. Litt skuffende, da jeg alltid har trodd at soving er det jeg er best på. Likevel var det ganske fint, for det betydde at jeg ikke hadde sovet gjennom koreansktimen som begynner klokka sju i kveld. Yay!

Mari og søt engelsk

Jeg hadde engelskundervisning med Prinsessen, og var egentlig ganske sliten etter helgens eskapader. Vi øvde på -ing-endelser, og jeg prøvde å komme med eksempler.

Mari: Mary is sitting. Mary loves sleeping.

Da gjenkjente hun et ord, og smilte stort.

Prinsessen: I love you!

At hun ikke har så stor fremgang på engelsken er kanskje ikke så ille, siden hun er så søt.

Mari og tommelen opp

Til lunsj i dag gikk Lærer Li og jeg på Bookworm å spiste. Jeg fortalte om min muntliglærer og 80-talls slagordet han hadde lært oss -Plant flere trær, fød færre unger. Akkurat da jeg hadde sagt det, snudde karen bak Lærer Li seg og stirret rart på meg, før han flirte og ga meg tommelen opp.

Det gjør meg litt småglad at kineserne også kan le av det.

Mari og sjokolademelkdrikkende kø

I det siste har jeg begynt å lese små kinesiske historier på sengen. Det er ikke spesielt givende, men grunnen til det er nok at jeg valgte boken 365 Barnefortellinger. I gårkveld leste jeg en liten historie som het Sjokolademelkdrikkende kø (fritt oversatt). Den var så dårlig at jeg velger å gjenfortelle den. Enjoy.

Sjokolademelkdrikkende kø
Lulu er en ku som melker sjokolademelk som hun gir gratis til alle dyrene i skogen.
"Å, så godt! Kan jeg få en skål til?" spør løven Fanfan.
"Nei, du får komme tilbake i morgen!" svarer Lulu mens hun er travelt opptatt med å gi en skål til neste dyr i køen.
Lulus sjokolademelk er kjempegod, og selv drittungeelefanten Lele stiller seg i kø for å få. Men Lulu har aldri fortalt noen hvordan hun klarer å melke sjokolademelk. Hun sier alltid "Vil du ha sjokolademelk, må du bare stikke innom!"
Så hver dag kommer alle dyrene til Lulus dør og stiller seg i en lang kø, og venter tålmodig på en skål nydelig sjokolademelk.

Liksom, eh? Hvordan skal dette være en god barnefortelling? Ikke rart kineserne til tider er så uforståelige.

Mari og kort hår

I januar begikk jeg tabben å gå til frisøren uten å be om en frisør som ikke var helt nyutdannet. Resultatet ble derfor ikke helt fantastisk. Det ble faktisk så fælt at jeg fikk med meg en kompis til å drikke altfor mye for å prøve å glemme det. Det funket i noen timer, men dagen etterpå var det like ille, om ikke enda værre.

Etter vi kom hjem fra Sørøst-Asia klarte jeg nesten å lage hestehale av håret, og i dag klarte jeg endelig å få flettet det bort bra ansiktet. Jeg aner lys i mørket.