Mari og Never Ending Story

I går satt vi i ekstrem rush trafikk på vei til Ansan. Vi skrudde på radioen i håp om noe brukbar musikk. Det fant vi så absolutt.

For deg som er i Kina.

Me loves.

Mari og koreansk uttale

Det å være å sitte hjemme på dagstid å se koreanske reklamer og å være omringet av koreansk har sine fordeler. Og, selvfølgelig, ulemper.

Når jeg prater med Godgutten, og skal si et ord jeg ikke kan på kinesisk, sier jeg nå det engelske med koreansk uttale. Jeg sier billage istedenfor village, phlost istedenfor frost, inbitation istedenfor invitation og Lunning Man istedenfor Running Man.

Nå står bare å lære seg faktisk koreansk på planen. Veien fremfor meg er nok lengre enn jeg skulle ønske.

Mari og Midthøsts Festival

Det fine med å ikke være i Kina ved Midthøsts Festivalen, er at jeg slipper å bli tvunget til å spise månekaker. Istedenfor har jeg startet min egne nye tradisjon: Kitty Doughnut.

Nomnomnom.

Mari og Finding Mr. Destiny

Siden Godgutten har hatt fri i dag (takk Mr. Midthøsts Festival!), så stakk vi på DVD-sjappa og lånte film. Jeg har hatt lyst til å se Finding Mr. Destiny helt siden jeg så traileren da den kom ut i fjor, men det tok helt til nå å finne den. Korea har nemlig dessverre ikke noe tilsvarende Platekompaniet, og det å finne utleiesjapper er heller ikke bare lett.

Endelig!

Mari og koreansk mygg

Jeg har lenge ideallisert Korea som verdens beste sted. Maten, folkene, renheten, den blå himmelen; bare fryd og gammen. Helt til i natt.

Det viser seg nemlig at koreansk mygg finnes, og ikke nok med det -akkurat som den kinesiske, digger den mitt O-type blod. Jeg sitter nå med stikk på legg, lår, albue og skulder. At Godgutten er type B (den myggen liker minst) gjør meg ikke glad på hans vegne, bare enda mer trist på mine. Staaaaakkars Mari.

Mari og Koreatur

Korea, her kjem eg!

Mari og bursdagsfeiring

Siden det passer bedre med en fest på en fredagskveld enn en søndagskveld, var det i går kveld duket for min 22. bursdagsfeiring. Det ble selvfølgelig ekstra bra at det var min kinesiske kalender-bursdag, 八月初五, akkurat i går i tillegg (neste år er den 20. september, så det var litt perfekt).

Lenge før festen begynte styrte jeg rundtom i byen for å få tak i alt jeg trengte, skrudde som en gal for å få Ikea-møblene på plass i tide, og ryddet det som etterhvert har blitt en ganske rotete leilighet. Da de første gjestene kom, var jeg helt utslitt. Da Sør Carolina kom med krone, kom derimot energien tilbake.

Som på bursdagen min for to år siden, røk det også i år en stol (en av de som var her da jeg flyttet inn) -noe som egentlig var litt perfekt, siden jeg samme ettermiddag hadde stresset livet av meg med å skrue sammen de nye stolene fra Ikea.