Mari og sjokoladesjokk

Før avhandlingstimen i går var jeg på desperat jakt etter sukker og/eller koffein. Jeg ende opp med en iskaffe og en Snickers, og så frem til sukkerrushet som skulle komme. Iskaffen forsvant på et øyeblikk, men sjokoladen ble det værre med. Etter å ha spist ca. halve, måtte jeg gi opp.

Jeg har nemlig ikke spist sjokolade siden jeg kom tilbake fra Norge (Chocoheim teller ikke, for det er mer kjeks enn sjokolade). Nå lurer jeg på om det er fullstendig streik, eller bare snakk om at det har blitt en uvant smak. Er det fullstendig streik, aner jeg ikke hvordan fremtiden min ser ut.

Mari og Never Ending Story

I går satt vi i ekstrem rush trafikk på vei til Ansan. Vi skrudde på radioen i håp om noe brukbar musikk. Det fant vi så absolutt.

For deg som er i Kina.

Me loves.

Mari og koreansk uttale

Det å være å sitte hjemme på dagstid å se koreanske reklamer og å være omringet av koreansk har sine fordeler. Og, selvfølgelig, ulemper.

Når jeg prater med Godgutten, og skal si et ord jeg ikke kan på kinesisk, sier jeg nå det engelske med koreansk uttale. Jeg sier billage istedenfor village, phlost istedenfor frost, inbitation istedenfor invitation og Lunning Man istedenfor Running Man.

Nå står bare å lære seg faktisk koreansk på planen. Veien fremfor meg er nok lengre enn jeg skulle ønske.

Mari og Midthøsts Festival

Det fine med å ikke være i Kina ved Midthøsts Festivalen, er at jeg slipper å bli tvunget til å spise månekaker. Istedenfor har jeg startet min egne nye tradisjon: Kitty Doughnut.

Nomnomnom.

Mari og Finding Mr. Destiny

Siden Godgutten har hatt fri i dag (takk Mr. Midthøsts Festival!), så stakk vi på DVD-sjappa og lånte film. Jeg har hatt lyst til å se Finding Mr. Destiny helt siden jeg så traileren da den kom ut i fjor, men det tok helt til nå å finne den. Korea har nemlig dessverre ikke noe tilsvarende Platekompaniet, og det å finne utleiesjapper er heller ikke bare lett.

Endelig!

Mari og koreansk mygg

Jeg har lenge ideallisert Korea som verdens beste sted. Maten, folkene, renheten, den blå himmelen; bare fryd og gammen. Helt til i natt.

Det viser seg nemlig at koreansk mygg finnes, og ikke nok med det -akkurat som den kinesiske, digger den mitt O-type blod. Jeg sitter nå med stikk på legg, lår, albue og skulder. At Godgutten er type B (den myggen liker minst) gjør meg ikke glad på hans vegne, bare enda mer trist på mine. Staaaaakkars Mari.

Mari og Koreatur

Korea, her kjem eg!