Mari og Frøken Mexico på tur østover

Vi skulle komme oss nesten helt til Røldal (fra Suldal), før lyddemperen på bilen ble ødelagt.

Å kruse til Finland å høres ut som en ruset moped er sinnsvakt kult.

Mari og ostepop

For noen dager siden spurte mammaen min meg om hva jeg savnet mest når jeg bor i Kina. Jeg svarte norsk* mat. Enkelte ting er så gode at de har måttet importeres, mens andre smaker best i Norge.

Ostepop er en av de tingene jeg elsker, men klarer å leve uten. Å importere det ville ikke vært så morsomt som å få en diger plate melkesjokolade i posten. Det er liksom Norgemat. Det må liksom spises i Norge for at det skal smake rett.

Nå må du ikke tro at jeg kun lever på ostepop når jeg er på ferie i Norge, senest i går ettermiddag lagde jeg pasta- og kyllingsalat til middag til Broremann og meg.

Men å spise en pose (jeg deler gjerne, jeg krever ikke hele posen for meg selv) i ny og ne er herlig. Spesielt om det er dagen etter posen er åpnet, da synes jeg det smaker ekstra godt, akkurat som min pappa synes om lapskaus på andre dagen.

*Maten trenger ikke være tradisjonell norsk, bare mat jeg forbinder med å være i Norge.

Mari og Finlandsforberedelser

På lørdag formiddag setter vi kursen østover. Østover, helt til hjemlandet til Fazer (de som lager Tyrkisk Pepper), saunaer, over 187 888 innsjøer, Nokia, verdens beste sjokolade (den med rennende Tyrkisk Pepper inni) og 5.3 millioner finner, bare for å nevne noe.

I dag har jeg ryddet hele bilen, fått fikset det venstre bremselyset, printet ut veidireksjoner, ordnet gaven til Skogsjenta og begynt så smått å pakke.

Nå er jeg kjempesliten, men jeg klarer knapt å sitte i ro, så mye gleder jeg meg.

Mari og Finlandsplaner

Frøken Mexico og jeg er glade i å dra på bilturer. I februar var vi på en utrolig koselig snartur til Bergen via Oslo, og selv om vi støtte på småproblemer var det en helt fantastisk tur.

Å dra på eventyr er midt i blinken for oss, og da ingen av oss har vært i de søte finnenes hjemland før, var det jo nesten opplagt at det var til Finland turen måtte gå.

På lørdag formiddag begynner vi på en ny tur -denne gangen med Jyväskylä og Ylitornio som mål. Å, som jeg gleder meg!

Mari og rydding i matskap

Jeg er, som folk flest, generelt sett lite glad i å gjøre husarbeid. Det er likevel noen få gjøremål jeg synes er fryktelig kjekke. Et av disse er å rydde i matskapet i mitt barndomshjem. Det er liksom bare noe fredfullt over det.

Derfor er det fine med å bo i utlandet at jeg da kan føle jeg har gjort noe nyttig i hjemmet uten at det er gørrkjedelig når jeg er på besøk.

Mari og madrassforskjeller

I Kina er madrassene harde. I Norge er madrassene fryktelig myke.

Gulvet på rommet mitt her i Norge er akkurat passe hardt. 

God natt.

Mari og vimsetilstander

Jeg har alltid hatt tendenser til å virke organisert og strukturert. Problemet er bare at jeg er det kun til det er noe viktig -og da blir alt bare kluss.

Jeg forlegger alt man kan forlegge, og leter gjerne gjennom hele huset/leiligheten til jeg finner gjenstanden rundt håndleddet mitt (klokken min har en egen evne til å forsvinne), og ender med å fortelle meg selv hvor utrolig dum jeg er.

Denne gang har jeg klart å forlegge ledningen som gjør jeg kan legge bildene mine over fra kameraet til dataen. Dette er spesielt frustrerende nå, da jeg derfor ikke får vist hvor tøff pappaen min er (han sto nemlig på vannski for første gang i dag).

Jeg har allerede lett gjennom hele kjøkkenet (mitt oppholssted når jeg er her i Norge), begge koffertene jeg hadde med meg fra Kina (jeg er muligens ikke verdens raskeste til å pakke ut) og all håndbagasje og alle vesker jeg kan tenke meg at jeg har vært dum nok til å stappe ledningen nedi. Søkene er dog, sjokkerende nok, uten resultat.

En snikende følelse sier meg at den muligens ligger igjen i Kina, men jeg prøver å overse den. Er jeg virkelig så dum?

Nå aner jeg ikke hvor jeg kan lete, så har du tips, send dem gjerne. Jeg blir evig takknemlig om det skulle være akkurat du som hjelper meg å finne den.