Mari og Batu Ferringhi II

Solen fortsetter å skinne, så jeg og mine solbrente skuldre sitter i skyggen og venter på at Godgutten skal bli ferdig i dusjen, så vi kan gå å spise lunsj. Det er 28 grader, og havet ser nesten fristende ut. Jeg er ingen vannymfe for å si det slik, og har badet en gang siden vi kom til Sørøst-Asia for ni dager siden.

I går var vi på Guerney Plaza, da iPod-ledningen hadde bestemt seg for å ta kvelden. I samme slengen fikk vi med oss The Green Hornet på kino, og jeg fikk kjøpt meg en ny bok, da den forrige ble utlest litt for fort.

I morgen eller tirsdag tenker vi på å dra til sommerfuglgården. Jeg gleder meg som en liten unge. Problem kan oppstå med transport, da det kun går buss halve veien, og resten tar over en time å gå hver vei. Leie scooter? Ikke umulig.

Der kom Godgutten. Lunsjtid!

Mari og feriemat

For å gi et inntrykk av maten her nede (noe min mamma syns er aller viktigst), velger jeg å peke til Lonely Planets liste over Best culinary capitals. På listen ligger blandt annet Singapore, Phnom Penh, Chiang Mai, Hoi An og Penang. Sistnevnte er hvor vi befinner oss nå.

Eat your way around the world with Indian curries, Chinese dim sum and Malay desserts.

At vi trives, er en underdrivelse. At vi kommer til å legge godt på oss her, er uungåelig. Å, så fint det er å være på ferie!

Mari, Singapore og Pelau Penang

Godgutten er satt til (frivillig) hardt arbeid, og derfor ble det plutselig litt ekstra tid før lunsj. Vi er nå, som jeg nevnte i forrige post, på i Batu Ferringhi på øya Pelau Penang i Nordvest-Malaysia. Været er varmt, men på grunn av regntiden kommer det gigantiske regnskyll med jevne mellomrom. Det gjør ikke så mye, for vi bor så nærme stranden at det går an å komme seg i hi uten problemer.

Før vi kom hit hadde vi to netter i Singapore. Byen er fin (les: ren!), og menneskene utrolig hjelpsomme. Den er dog akkurat som alle andre storbyer i Øst-Asia; klarte ikke riste av meg følelsen av at vi var i Hong Kong.
Vi så ikke så mye av byen, men fikk dratt til dyrehagene, noe som alltid er morsomt. Ble bittelitt skuffet at det ikke var en eneste sommerfugl i sommerfuglhagen, men på den andre siden så vi ikke noen løse slanger heller, slik det sto skilt om at det kunne være. Kanskje like greit.

Vi tok nattog til KL, og så et videre til Butterworth, båt til Georgetown og buss til Batu Ferringhi. Var temmelig slitne, illeluktende og utsultede da vi sjekket inn på hostelet, ja.
To timer senere hadde vi mat i kroppen og fått tatt en (iskald) dusj.

Nå er planen å bli her i to uker før vi setter kursen nordover til Bangkok, hvor vi skal møte min mamma. Jeg har dog store planer om å bli brun før det, for går det ikke nå, kommer det aldri til å gå.

Bilder kommer forhåpentligvis når vis møter kameraledningen i Bangkok.

Mari og Batu Ferringhi

Jeg bare nevner det: Vi har det fint. Med store bokstaver.

Fortsettelse følger.

Mari og ventetid

Da var jeg på plass på flyplassen i KL. Det vil si, nå sitter jeg på en hard benk på hovedterminalen, etter noen timer på McDonalds på LCCT (den andre terminalen), noen timer utenfor hvor jeg bare satt og så på den blå himmelen, en liten spasertur ute på malaysisk jord og noen timer på Burger King her på bygget. Jeg holder på å bli gal og dø av kjedsomhet.

Grunnen til at jeg sitter og venter er at jeg ikke kan sjekke inn på hotellet før to, og da jeg landet litt over halv fire i morges, sier det seg selv at det blir en del timer. Det at jeg holder på å bli gal går derimot på flyplassmalayene. Det er nemlig topp mote og spille musikk høyt fra iPhoner, og som alle vet er det ikke tidenes høyttalere Apple har spandert på sine folkekjære duppeditter. Da jeg satt meg ned her satt en jente og sang med til Justin Bieber, og nå driver karen som sitter fem seter til høyre for meg og hører på Rage Against the Machines på full iPhonestyrke. Oh, the joy.

Heldigvis bare en times tid igjen til jeg kan sjekke inn, og da skal jeg ha sovemaraton med meg selv. Det vil si, helt til jeg skal hente Godgutten på LCCT i morgen tidlig klokken fem.

Mari og nynorsk

I det siste har jeg pratet med forskjellige svensker. Det går helt fint å prate morsmål med dem, helt til de sier: "norska är inte så svårt, men nynorsk, det fattar jag inte! (eller noe i den dur.) Hver gang må jeg le, for ved å si det, betyr det at de ikke forstår hva jeg sier likevel (ok, jeg snakker ikke standard nynorsk, men det er nærmere det enn bokmål. Selv om jeg sier kuer).

Det virker virkelig som om svenskene har bestemt seg for at nynorsk er noe helt sykt noe, som ikke er mulig å forstå. Som dansken jeg møtte (han snudde seg da jeg fortalte min belgiske venninne om hvordan vår stereotypiske dansk høres ut) sa: Det kan da umulig være så svært.

Mari og snøstorm

Det er tre ting jeg virkelig ikke liker her i verden: jazz, poesi (les: Jan Erik Vold) og snø.

I hele dag har det lavet ned med det siste (lavende jazz, guuuuud for et mareritt!). Som jeg har sagt før, skal det ikke snø så langt sør som dette.

Takk og lov for at jeg drar nesten helt ned til ekvator fredag kveld. Der snør det iallefall ikke. Det er så herlig å tenke på at det nesten ikke gjør noe at det snør nå. Nesten.