Mari og nytt semester

Da var vi igang, ja. Fagene er nesten de samme som i forrige semester (minus et), og de fleste lærerne nye. Kanskje like greit. Valgfag kommer muligens igang iløpet av neste uke, men siden jeg må fylle opp diverse kvoter med studiepoeng (en trillion forskjellige kategorier, som alle må ha nok poeng) vet jeg allerede hva jeg må ta, så det blir ikke så spennende (tror jeg kommer til å satse på fire valgfag i tillegg til de fem jeg må ta, men det har en tendens til å minke litt etterhvert som semesteret går).

Sukk. Etter seks ukers pause, der fem ble tilbragt i varmen, skal jeg vel egentlig ikke klage over at det nye semesteret har begynt, men en ekstra ukes ferie hadde selvsagt blitt tatt godt motatt. Vel, jeg har Koreatur i mai å se frem til. *begynner nedtelling*

Mari og hjemreiser

Etter 24 timer på tog, 12 timer venting på Hanois grufullt kjedelige flyplass, ett times fly, en natt i City of Eternal Spring og et nytt ett times fly, er vi endelig hjemme i Chengdu. Så var det selvfølgelig rett på jobb i dag og skole i morgen. Livet er unødvendig brutalt enkelte ganger.

Mari og đồng

Myntenheten her i Vietnam, đồng eller bare ₫ om du vil, er helt berserk. I går var jeg, som den pliktoppfyllende datteren jeg er, med min mamma på pedi- og manikyr. Prisen kom på svimlende 1.26 millioner ₫.

For mine nye søte, rosa sko, 300 000 ₫.




Men så går summene gjennom valutakalkulatoren, og plutselig kostet ikke pedi- og manikyr for to mer enn 365 kroner, og skoene 87. Syns det er fint når det går den veien.

Mari og møtet med Vietnam

Etter seks timer med buss fra Phnom Pehn til Ho Chi Min, fem timer venting der, og ti timer buss videre, sitter vi endelig i Nha Trang, Vietnam. Solen skinner, vi har fått sjekket inn på hotellet, og etter kjappe dusjer står stranden på planen. Endelig.

Vietnam virker mer organisert enn Kambodja, noe som engentig ikke var så uforventet. At Facebook var blokket, hadde jeg googlet meg frem til på forhånd. Men at Ho Chi Min skulle være full av sovietiske flagg, var derimot noe mer overraskende. Når det er sagt, har jeg egentlig ikke peiling på hva styret i Vietnam driver med. I min egne lille boble tenkte jeg ikke lengre enn at Kina og Hviterussland var kommunister. Man lærer vel noe nytt hver dag.

Mari og Kambodja

Kambodja er et av de fineste rotete landene jeg har vært i. Etter rolige uker i de andre landene her, ble det litt sjokk å komme hit, hvor bilhornet brukes mer en blinklyset, og vi blir vekket av en bil som kjører rundt med en trommis på planet klokka sju på morgenen. Men kontrastene i vakre byggverk og langstrakte rismarker gjør det til en fin blandet opplevelse.


Dr. Fish. Anbefales ikke!


Kambodiansk mat = nam


Godgutten poser ved et av templene i Angkor Vat området

Siem Reap var en skikkelig turistby, og vi traff den eneste japaneren vi pratet med i Bangkok der. Vi fikk også smake khmer-mat for første gang der, og det frister definitivt til gjentagelse. Phnom Pehn er hakket mer kaotisk og bråkete, og restaurantene mer varierte, men det er vel slik hovedstader skal være?

Mari og Thailandbilder

I Thailand tok vi ytterst få bilder.


Direkte til maten under On Nut station etter noen timer på flyplassen


Og øl på hotellet før mer mat

I dag har vi vært på Angkor Vat (bilder kommer etterhvert), og i morgen drar vi videre til Phnom Pehn, hvor vi blir i to netter før vi drar til Vietnam. Ferie er morsomt.

Mari og Malaysiabilder

Da var vi på plass i Siem Reap, og da kommer det en ny dose bilder -denne gang fra Malaysia.


Godgutten på vei ut i vannet


Baba Guesthouse, hvor vi bodde


Sommerfuglgården!


Racer på scooter = Mari


På ferjen fra Georgetown til Butterworth