Mari og Han Yang

I det siste har vi oppdaget en ny koreansk restaurant på Roma Plaza. Den heter Han Yang og er drevet av koreanere, og maten er følgelig himmelsk god. Og billig.

Om jeg skulle valgt en restaurant å spist på hver dag helt til jeg flytter til Korea neste sommer, hadde det uten tvil blitt Han Yang.


Mr. Mister, kjæresten og Langvippe mette og fornøyde etter maten. Hadde planer om å ta bilde før vi spiste også, men da maten kom tok de dyriske instinktene over, og vi hev oss over den.

Mari og picnic

Tirsdag morgen fant Mr. Mister og jeg ut at det var på tide med en picnic i 东湖公园. Allerede torsdag ettermiddag satt vi planen til livs. Med vesken full av baguetter, hvitløksost og brie, øl og kirsebær, satt vi kursen mot parken.




Parken hadde forresten mer enn bare gress å by på, som Upright Logs corner, Reflection Pond og Stone Speaking Forest.

Da jeg kom hjem etter tre timer i parken, fant jeg ut at jeg var temmelig rød på både brystet og ryggen. Jeg hadde nemlig vært så lur at jeg kun tok solkrem på skuldrene og i ansiktet. Et lite bevis på at solen faktisk finnes her i Chengdu!

Mari og Annes sjokolademuffins

På lørdag satt jeg å bladde meg gjennom saker på VGnett, da jeg kom helt nederst til lesernes VG. Der kom jeg innpå en muffinsoppskrift, og da jeg skulle få besøk søndag kveld, fant jeg ut det var en grei ting å vispe sammen i går ettermiddag.

Mitt eneste lille problem var at jeg ikke har fanari om hva mango curd er (det står at det kan sløyfes, men likevel), men da jeg så bildet med jordbær ved siden av, dukket det en lyspære opp over hodet mitt. Sjokolademuffins med hakkede jordbær i.


Ferdigblandet. Det er forresten fullstendig løgn at det blir 8 muffins slik det står i oppskriften. Jeg fikk 18, og det var etter at jeg prøvde å stappe mest mulig røre i hver form.


Ferdigservert. Grunnen til at de har så fine (haha) former, er at min ovn er på størrelse med en liten mikrobølgeovn. Det blir derfor fort trangt om plassen.

To jenter som ser film og spiser McDonaldsmat på siden klarer forresten ikke å spise opp 18 muffins, så i dag fant jeg ut at siden det var jordbær i røren, holdt muffinsen seg fuktigere og ferskere enn de muligens eller ville vært. Nammenammenam.

Mari og 1000 dager

I dag er det 1000 dager siden jeg flyttet til Kina. 1000 dager som har vært stappfulle av glede, sorg, lykke, sinne, opprørthet og likegyldighet. Heldigvis er det ikke 1000 dager til jeg er ferdig i Kina, men omtrent 420. Ikke det at jeg krysser av dagene i kalenderen min, for iPod appen Days Until er så mye raskere at det ikke er nødvendig.

Det er også over 500 (501, om du vil ha det nøyaktige tallet) dager siden Godgutten ble Godgutten min.

Andre ting på listen:
39 dager til Korea
46 til Norge
106 til jeg er 22
217 til jul
246 til neste kinesisk nyttår
362 til 17. mai
10333 til jeg er 50

Nyttig? Mja.

Mari og estetiske opplevelser i Sør-Korea

Da jeg var i Korea slo det meg, akkurat som i fjor, hvor... interressant smak Svigermor har. Hun har nemlig, på godt og vondt, innredet hele Godguttens leilighet. I fjor la jeg ikke ut bilder, og heller ikke da jeg var i Korea i begynnelsen av måneden (glemte kameraledningen), så jeg tenkte det var på høy tid nå. Enjoy.


Vakker dekorasjon rundt planten


Og falske blomster. En ser det ikke herfra, men det er glitter på dem


3D-bilder av blandt annet epler (det var 3-4 forskjellige rundt i leiligheten)


Og for ikke å glemme de digre lysekronene. Mer er og blir mer. Og nå har jeg ikke bilder av gardinene eller stolene.. Wow, er alt jeg har å si. En skal forresten ikke se bort ifra at det kommer ny oppdatering av bilder i juni, da jeg setter snuten østover igjen.

Mari og 17. mai

Det verste med å bo i utlandet, langt fra familie og venner, er jul og 17. mai. Og av de to må jeg innrømme at 17. mai er aller verst. Man finner alltid andre som også feirer jul hjemmenfra, og har lyst til å dele deres tradisjoner og lage en jul med blandingstradisjoner. Men å være en av tre nordmenn i Chengdu er til tider noe ensomt.

Selv om den årlige norske festen gikk av stablen lørdag kveld, med norsk musikk strømmet som ut av høyttalerne og mitt digre norske flagg som hang på veggen, var det ikke mer enn en fest. Å se VG og Dagbladets nettsider iløpet av den 17. var hjerteskjærende, og da jeg hørte nasjonalsangen var min første innskytelse å gjemme meg under dynen og la tårene strømme fritt. Heldigvis var jeg en smule opptatt med skole, vaffler og bursdagsparty til å tenke så mye på alt det fine som skjedde i Norge.

Så en liten "oppmuntring" til mine bekymrede foreldre: Det er ingen tvil om at jeg kommer tilbake til Norge etterhvert. Bunads- og 17. maisavnet er for stort.

Mari og hvor barn kommer fra

Jeg var ute å spiste med en kompis som tilfeldigvis er Hui-kineser. Vi satt å pratet om familiene våre, da han nevnte at han nylig hadde blitt onkel. Jeg gratulerte og spurte, for å holde samtalen gående, om søsteren var gift. Han stirret på meg som om jeg var en alien, før han forvirret spurte: "Hvor ellers skulle babyen komme fra?"

Jeg tror jeg har litt mer å lære om kinesiske minoritetsgruppers kulturer.