Mari og ny Koreatur

Korea er det fineste landet jeg vet om. Eller kanskje det ligger på delt førsteplass med Norge. Alt kjennes rent, det er muig å få tak i normal mat, internett funker som bare det og folk er bare så mye søtere enn i Chengdu.

Hadde det bare ikke vært for at jeg aldri husker hvordan man skruer på TVen her, hadde alt vært perfekt. Seriøst, hvorfor trenger man to kontrollere med til sammens 97 knapper? Jeg bare nevner det liksom.

Mari og Spisepinnebrødrene

Selv om det er lenge siden første gangen jeg hørte 筷子兄弟s (Spisepinnebrødrene) 老男孩 (Gamle Gutter), tenkte likevel at den var så fin at jeg skulle dele den med deg.

Som vanlig vet jeg ikke hvordan filmen er på YouTube, men hvis den ikke fungerer, kan du se den på Tudou her.

Oppdatering: Nå som jeg har fått sett YouTubefilmen selv, innser jeg at det ikke er en film, bare et bilde. Om du vil se filmen, som også har engelsk tekst, trykk deg inn på liken ovenfor.

Mari og midtsommersplaner

På vei hjem fra skolen i dag syklet jeg forbi en av britene jeg satt fast i Tyskland med rett før jul. Jeg vinket, og han vinket så voldsomt tilbake at jeg stoppet for å prate med ham.

Mr. K: Du! Jeg har prøvd å få tak i deg!
Mari: Jaha?
Mr. K: Ja, siden det er en sånn svensk festsak nå på fredag!
Mari: Er det? *tenker så det knaker* Å, mener du midtsommer?
Mr. K: Ja! For jeg har en svensk kompis på besøk, så jeg lurte på om du hadde noen planer?
Mari: Nei?
Mr. K: Ingenting? Seriøst?
Mari: Nei, ikke så vidt jeg vet. Men så er jeg jo ikke svensk heller..
Mr. K: Åja, det stemmer! Du er dansk! Nå føler jeg meg skikkelig dum!
Mari: Nja, er norsk, men det er ikke så stor forskjell når en tenker på det.
Mr. K: Å.. Vel, jeg må i grunnen løpe. Vi sees!

Jeg ristet på hodet og fortsatte hjem, glad for at jeg ikke var svensk. Helgen skal (forhåpentligvis) kun brukes til soving, jobb og trening.

Mari og hint

Da jeg sjekket postkassen etter skolen i dag, møtte dette meg:

Seks leveringsmenyer fra McDonalds. Jeg velger selvfølgelig å se på dette som et hint fra høyere makter (les: postmannen). McDonalds hver dag til jeg drar til Korea!

Mari og skolepenger

Noe av det som er mest slitsomt ved å bo i Kina, er visumet. Har hørt rykter om at man i større byer kan få noen til å fikse visumet for en for et lite mellomlegg, men i den lille 11 millionersbyen Chengdu, må man få ut fingeren selv.

De siste dagene har jeg derfor tatt ut penger for harde livet (grense på 5 000 hver dag her), for å få de 16 500 galningene jeg trengte. At den høyeste seddelen er 100, har gjort dette til en plasstrengende aktivitet. 165 hundrelapper i Kina ser slik ut:


Det var en fin følelse å gi dem fra seg, og vite at dette var (etter all håp og sannsynlighet) aller siste gangen jeg skulle innom skolekontoret på Sichuan University for å få en papirmølle i byttet mot skolepenger.

Mari og The Ketchup Song

For et par dager siden ble jeg spurt om jeg husket The Ketchup Song. Jeg svarte at jeg gjorde det, men at jeg (heldigvis) ikke kunne huske hvordan den gikk.

I gårkveld mens jeg drev å hang opp nyvaskede klær, kom plutelig en melodi inn i hodet på meg. Jeg kunne ikke helt ta igjen hva det var, og heller ikke hva som kom etter den første melodien. Etter noen minutter gikk det noen mentale eder opp mot Nord-Norge.



Takk skal du faen meg ha, Narvik.

Mari og nordkoreanske drømmer

I dagmorges sto alarmen på 6, men likevel ble det tid for drømmer før jeg våknet.

Jeg var her i Chengdu med Godgutten, da vi bestemte oss for å dra til Myeong Dong (shoppingstrøk i Seoul). Siden det tar 4 timer å fly, bestemte vi oss for å teleportere via internett. Null stress, selvfølgelig. Problemet var bare at vi endte opp i et hotellrom i det sentrale Nord-Korea.
Det var selvsagt ikke internett der, så vi kunne ikke teleportere tilbake (så hvordan vi endte opp der er litt fussy). Det løste vi ved å gå på North Korea sings America-karaoke. Eieren var en sur middelaldrende dame, som spurte Godgutten om han var en god kommunist. Han svarte ja med nordkoreansk dialekt, men den var tydligvis ikke så god, for eieren begynte å kjefte og smelle. Jeg sa Godgutten måtte passe seg, for Nord Korea var farlig for ham.

Og så våknet jeg bekymret. En halvtime senere mente Godgutten (over telefon) at drømmen var et tegn på at jeg ville dra på shopping og til Nord Korea, men var bekymret for sikkerheten. For en gangs skyld virket ikke drømmetydning helt på jordet.