Kineserne har et uttrykk som heter "selv liten panda kan gjøre stor skade". Ok, kanskje ikke, men de burde hatt det.
Det hele begynte den 4. september, da Onde-Finnen ga meg en pakke salmiakki og et mobilsmykke med en glasspanda på til bursdagen. Da mobilen min ikke har mulighet for å henge ting på, valgte jeg å henge den på lommeboka. Der ble det hengende til onsdag denne uken, da jeg uheldigvis klarte å løsne pandaen fra resten av smykket. Pandaen ble derfor festet til nøkkelringen min.
I dag syklet jeg til Carrefour for å kjøpe sengetøy til gjestesengen min og en DVD-spiller. Da begge disse selges i nokså store og uhamslige esker, var det med litt vansklighet jeg skulle låse opp Mike the Bike.
Det var da det skjedde. Pandaen, som hang på nøkkelringen etter en glasskrok, angrep. Den brakk seg av nøkkelringen og bet ringefingeren min for alt den var verdt. Siden jeg hadde så mye å tenke på på en gang, merket jeg det ikke til å begynne med. Da både ringe- og lillefingeren min var røde av blod, forsto jeg derimot at noe var galt.
Blodet fosset ut av ringefingeren min og nedover posene mine. Jeg visste seriøst ikke det fantes så mye blod i en finger. Og tro meg når jeg sier det ikke er lett å balansere en sykkel utav sykkelparkeringen med to digre poser på styret og en finger i munnen når det pøsregner ute.
Da jeg endelig kom meg hjem fikk jeg vasket hendene og satt på prinsesseplaster. Da min mamma var litt vel giret på å rydde og kaste ting da jeg dro fra Chengdu i juli, har jeg ikke lengre noe bakteriedrepende å smøre på, men satser på det går bra likevel. Min største frykt ligger i grunnen ved tanken på om pandaen har rabis eller AIDS, for da kan jeg ligge tynt an.
Min sammenplastrede ringefing. Bittet måler i overkant av en centimeter.
Den lille djevelen. Ondskapen bare stråler ut. Kroken på hodet er veldig praktisk så lenge den er hel, men blir et farlig skarpt dødsvåpen så snart den brekkes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar