I går da jeg våknet var jeg veldig syk. Vondt i magen, vondt i hodet, vondt i hele kroppen (mulig det bør nevnes at vi kvelden før hadde vi vært ute å drukket godt, rett etter at vi var ferdige på badmintontrening). Mat var utenkelig, og jeg ville bare sove.
En gang ut på ettermiddagen ringte de fra jobb:
Beiijingsjefen: Vil bare bekrefte din time med 7-åringen i morgen klokken halv to?
Mari: Jeg er ganske syk nå, så om jeg er like syk i morgen, ringer jeg og sier fra.
Beiijingsjefen: Du er klar over regelen om at du må ha lapp fra lege om du kansellerer på dagen, sant?
Mari: Øøø ok, jeg kommer. Uansett.
Det er ikke det at jeg ikke stoler på kinesiske leger, det er mer skrekken for hva de vil finne ut. Jeg skal mye heller dra meg gjennom 50 minutt med undervisning en å dra på sykehuset igjen.
En gang ut på ettermiddagen ringte de fra jobb:
Beiijingsjefen: Vil bare bekrefte din time med 7-åringen i morgen klokken halv to?
Mari: Jeg er ganske syk nå, så om jeg er like syk i morgen, ringer jeg og sier fra.
Beiijingsjefen: Du er klar over regelen om at du må ha lapp fra lege om du kansellerer på dagen, sant?
Mari: Øøø ok, jeg kommer. Uansett.
Det er ikke det at jeg ikke stoler på kinesiske leger, det er mer skrekken for hva de vil finne ut. Jeg skal mye heller dra meg gjennom 50 minutt med undervisning en å dra på sykehuset igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar