Mari og kopping

I går var jeg tilbake hos massøren. Overbevist om at kopping var mye bedre enn akupunktur, gjorde jeg meg klar for action.

Massøren mente jeg også burde behadles med skraping i tillegg til kopping, og selv om jeg var litt motvillig, lot jeg meg overtale. Resultatet er derfor ikke så meget vakkert.


Jo mørkere flekker, jo mer vondt har du på innsiden. Håper bare det forsvinner snart, for det er ikke spesielt behagelig og sove på digre blåmerker.

Mari og vinter

Der var vinteren her. Og derfor vinterjakken, vottene, luen og digre skjerf også. Fyttikatta så kaldt det er. Temperaturmålet sier 12 grader, og jeg er overbevist om at det ikke er pluss det er snakk om.

Mari og Kinafakta

Du vet du har bodd for lenge i Kina når du ser fakta om en kinesisk by, og hever øyenbrynene når du ser "Population: 1.34 million", og din første tanke er "Jøss, så liten! Lurer på hvordan de fikk bystatus!"

Mari og trommedrømmer

Jeg tror jeg har Kinas mest retarderte nabo i etasjen over. Han eller hun har nemlig gått til innkjøp av et piano, og for å si det mildt, er ikke naboen den neste Mozart. Det har nemlig gått i den samme lille melodien de siste fire månedene, og det er absolutt ingen fremgang å snakke om.

Djevelen på vestreskulderen min planlegger nå å gå til innskaffelse av et digert trommesett, bare for å få naboen til å forstå at leilighetskomplekset ikke er verdens best isolerte.

Mari og vennekjøping

Vi sto ved skolens kaffemaskin da Slovakias Bjørghild spurte meg om kineserne hadde jaget meg med høygafler etter fredsprisvinneren var blitt utnevnt. Da BBC Kina gikk svart da saken var i nyhetene, tviler jeg på hvermannskineseren vet noe om det, så jeg svarte jeg følte meg trygg inntil videre.

For å teste hvordan saken sto blandt utlendingene på skolen, stappet jeg en ekstra mynt inn på kaffemaskinen (kaffeen koster en krone). Tre sekunder etterpå kommer en fyr bort og spør hvordan den fungerer.

Mari: Du tryker på den knappen der.
*viser rett knapp*
Utlending: Å! Du har kjøpt kaffe til meg! [med amerikansk aksent]
Mari: Ja, men det var med en baktanke. Hvis jeg sier jeg er norsk, blir du sint da?
Utlending: Hur mår du? Nei, jeg bare tuller. Jeg kan ikke norsk. Studerte litt svensk før.
Mari: Supert! Så selv om jeg er norsk, og fredsprisen ble utdelt til en kineser, vil du likevel vurdere å være min nye venn?
Utlending: Så klart, du kjøpte jo kaffe til meg! Kommer de med høygaflene, skal jeg beskytte deg, jeg!

De sier penger ikke kan kjøpe lykke, men venner er da så mye bedre?

Mari og heissamtale

Vi sto i heisen på vei opp.

Guttens mor: Hvilken etasje skal tante (i denne sammenheng meg) til? Si det på engelsk!
Gutten:: Ten.
Mari: Very good!
Guttens mor: Si takk! På engelsk!
Gutten: Good morning.
Guttens mor: Neeei, thank you!
*heisen plinger i 10. etasje*
Guttens mor: Hva er det tante har?
Gutten: Sykkel.
Guttens mor: På engelsk!
Gutten: Elephant.

Nå skal det vel kanskje nevnes at gutten var i femårsalderen, og syntes å akkurat ha begynt å lære engelsk.

Mari og massasje

I går var Soffepoff og jeg på den vanlige massasjesjappa. På den ene benken lå Soffepoff og lo av at det kilte, på den andre lå jeg og skrek av smerte. Karen hadde nemlig funnet ut at han skulle "kurere" skulderen jeg skadet da jeg datt baklengs ned fra trampolinen hos min søte tante for mange år siden.

Jeg er helt månebedotten av mangelen på blåmerker på hele ryggen, for det gjør mye mer vondt enn alle de andre blåmerkene mine tilsammen (og det er en del av dem; har besøk fra Norge, som betyr mer drikking og ekstremaktiviteter enn vanlig). I tillegg vil han jeg skal komme tilbake neste uke å få akupunktur. Lurer på hvordan han stiller seg til den gyldne mellomveien kopping. Nåler er ikke min favorittsak.