Mari og forkjølelse

Hvert år er det det samme på nytt. Våren kommer, jeg slutter å gå med skjerf, og *vips* -så er jeg dødsførkjøla. En skulle tro at etter alle disse årene ville noe begynne å sette seg i hjernebarken, men den gang ei.

I natt våknet jeg flere ganger, så for meg at jeg sendte melding til det Vakre Skjellet for å si at jeg ikke kom til å komme på skolen, men da klokka ringte kvart over 7, var jeg sikker på at det bare hadde vært drømmer. Teite småjente.

Skoledagen føltes uendelig lang, og med konstante ATSJOOOO!, fant jeg ut at planen om å sitte ute i "godværet" (20 grader og overskyet) fra etter lunch til japansktimen (seks timer) for å jobbe med skolearbeid, temmelig lett ville bli erstattet med tre og en halv time ekstra søvn (tar tid å komme seg fra skolen og hjem og tilbake igjen, og måtte beregne tid til å våkne skikkelig før jeg skulle møte Vennlig Koreaner som har tilbydd seg å hjelpe meg med japansken).

Til tross for heftig forkjølelse var japansktimen morsom (わたしはノルウェーじんです), men så snart klokka slo halv ni, fór den lille norske jenta ut døra og hjem til leiligheten sin. 

Det blir nok ikke skole i morgen, nei.

Mari og YouTube

YouTube er en fin ting. Det vil si, helt til det ble sensurert og blokket her i landet. 

Alt jeg nå har igjen av YouTube er Laura Vanamos forferdelige Se Tunna (Koi Kana) som tilfeldigvis har vært oppe i en fane siden tiden før nettet ble sensurert. 

Det er nesten som det er litt synd på meg.

Mari og Kinavår

Jeg elsker våren. Det vil si -jeg elsker våren i Haugesund. Spitzygrønne blader på trærne i Vangen, snøklokker og snøen som smelter og viser frem en brunlig plen som har vært skjult så altfor lenge.

Her i Kina fungerer våren litt på en annen måte. En dag er det ti grader og helt overskyet, den neste tjuefem grader, sol og alle trærne er fulle av blomster. Jeg sier ikke at det ikke er vakkert, bare annerledes, for jeg har jo selvsagt ingenting imot sommertemperaturer.

Likevel savner jeg våren hjemme i Norge.

Våren er kommet til hagen inne i biblioteket.

Og til hagen fremfor skolen (skolen er bygningen du ser til høyre).

Mari og hard hverdag

Som sola og finværet, har skolen satt inn for fullt. Timeplanen begynner å komme på plass, og i dag hadde jeg mine første japansktimer. Det var litt morsomt selv om jeg kanskje burde kunne litt mer kinesisk for å klare å holde helt med i undervisningen. Likevel har jeg ikke tenkt å gi meg. To kvelder i uken er nå satt av til japansk.

Skoledagen føles til tider endeløs, selv om den også flyr av sted. Hver dag begynner første time 8.30 og varer til 10. Så har jeg timer fra 10.30 til 12, og annenhver tirsdag og onsdag, også fra 14 til 15.30.

Med valgfag har jeg nå også timer fra 19 til 20.30 hver tirsdag og torsdag. 

Det høres kanskje ikke så mye ut, men jeg er fullstendig utslitt. Jeg tror helgene fremover kommer til å bli rimelig daffe, kan du si.

Mari og solbrenning

Første dag med sol og varm temperatur siden skolen begynte for to uker siden, og gjett hvem som har klart å bli godt solbrent på høyre skulder?

Jeg føler meg übernorsk.

Mari og internettproblemer

Tirsdag kveld sluttet plutselig internett å virke. Et sekund var det megastabilt, det neste borte som om det aldri hadde vært der. Jeg syns det var ganske merkelig, men tenkte det bare var China Unicom som hadde et lite problem, og at det ville være helt ok dagen etter. Den gang ei.

I dagesvis skrev jeg inn alt jeg hadde av brukernavn og passord på nytt, men ingenting hjalp. Hadde det ikke vært for naboenes usikrede tråløse nettverk, hadde jeg nok vært rimelig stresset. Eventuelt nærmest bodd på Starbucks til det fungerte her hjemme.

I går kikket jeg på modemeska, og gjorde en lite oppdagelse. Det jeg alltid har trodd het ASDL het jo faktisk ADSL. Morsomt, tenkte jeg, og så en episode til med The 4400.

I dag prøvde jeg å skrive inn passordet på nytt, for å se om det muligens var i orden nå. Det var da det gikk opp for meg. Brukernavnet mitt har fire bokstaver og ni tall. De fire bokstavene var ikke ASDL, men ADSL. 

Jeg forandret de to bokstavene, skrev inn passordet mitt på ny, og vips, så fungerte det. Du kan si jeg følte meg en smule blond.

Mari og uventede spørsmål

I går kveld var jeg nok en gang på favorittutestedet mitt. Jeg sto å pratet med Skogsjenta og Onde-Finnen da en tilfeldig brite jeg aldri hadde sett før kom bort til meg.

Tilfeldig brite: Hei! Er du norsk?

Mari: Hvordan i alle dager visste du det?

Tilfeldig brite: Nei, du ser bare så utrolig norsk ut.

Jeg er veldig stolt av å være norsk, og jeg vet jeg har dager der jeg er fryktelig patriotisk, men gårsdagen var virkelig ikke en av dem. Jeg hadde ikke på meg skoene med norske flagg, engang.