Mari og pizzabestilling

Da jeg var altfor lat til å lage middag/gå ut for å kjøpe i dag, bestemte jeg meg for å bestille pizza hjem. Dessverre lettere sagt enn gjort.

Mari: Hei! Jeg vil gjerne bestille en siciliansk pizza.

Mannlig Peterpan arbeider (på kinesisk): Hva? Vent litt.

Så la han på.

To minutter senere prøvde jeg igjen.

Mari: Hei! Jeg vil gjerne bestille en siciliansk pizza.

Kvinnelig Peterpan arbeider: Eeem, hva er det? Jeg tror ikke vi har det.

Mari: Vel, jeg sitter å ser på menyen deres nå.. (slår om til kinesisk) Siciliansk pizza?

Kvinnelig Peterpan arbeider: Ååå! Ok, stor eller liten?

Mari: Stor.

Kvinnelig Peterpan arbeider: Ok, ha det bra.

Mari: ...

(rask prating i bakgrunnen hos Peterpan)

Kvinnelig Peterpan arbeider: Du! Hvor bor du?

Mari: Jiu Yan Qiao, Hongji Xin Lu 202, Shiji Chaoyang 5-2-10-3.

Kvinnelig Peterpan arbeider: Ok. Ha det bra.

(hun legger ikke på, mer rask prating hos Peterpan:

Mannlig Peterpan arbeider: Hvor var det?

Kvinnelig Peterpan arbeider: Eeem, Jiu Yan Qiao. Og så en masse tall.

Mannlig Peterpan arbeider: Jaha. Vi får ringe når det nærmer seg, heller.

Så la de på.

Ti minutter senere ringte telefonen min. Det var Peter selv, eieren av restauranten. Italiener, så endelig noen som kunne kommunisere på engelsk.

Peter: Hei, jeg ringer fra Peterpan. Mine arbeidere fikk ikke med seg adressen din.

Mari: (Gjentar adresse)

Peter: Du, kan du si det til kona mi istedenfor? Hun er kinesisk.

Det er en grunn til at jeg ikke bestiller mat hjem ofte.

Mari og aktiv lørdags formiddag

I dag har jeg vært utrolig flink til å gjøre ting jeg sa jeg skulle. 

Jeg våknet tre minutter før klokka ringte (bil som holdt tuten inne i ti sekunder -skal litt til å klare å sove gjennom det), sto opp, kledde meg og gjorde meg klar for en ny dag (jeg pleier å gå i pysjen fram til en gang i tretiden på lørdager. Om ikke enda lengre), satt på en maskin med klær, skriftet sengetøy, ryddet i stua og hengte opp de nyvaskede klærne.

Frokost ble inntatt på Starbucks, og så trasket jeg opp gata til Electric City. Lørdag som det er var det stappfullt av mennesker overalt, men jeg var bestemt. Nye øreplugger og DVD sjappa.

Det tok meg omtrent en time, men det gjorde ikke så mye. Mission accomplished.

Nå er jeg tilbake i leiligheten, og har funnet ut jeg har vært flink nok for i dag. Film- og avslappningstid.

Mari og Sansheng Xiang

I dag var begge Begynner 2 klassene på klassetur til Sansheng Xiang. I seg selv grunnlag for en koselig dag. Det er ikke det at det ikke var det, men det hele var bare litt påtvunget og lite naturlig.

Sansheng Xiang er en blomster"landsby" (eventuelt kan det kalles en park med et gartneri ved siden av hvor en kan kjøpe blomster)，ca. 20 minutter med buss i østlig retning. Været var overskyet og kjølig, og da det led mot langhelg hadde mange bestemt seg for å droppe hele turen, så vi var ikke flere enn noen og tjue, inkludert lærere.

Det første vi fikk beskjed om da vi kom fram var at vi skulle spørre alle kineserne vi så om hvordan livet deres var. Påtvunget prat med fremmede der jeg kun kan spør spørsmål, men ikke har aning på hva de svarer er alltid gøy.

De to hundre ungene som løp rundt med drager og kyllingbensnacks fortalte at de var der på skoletur de også, at de minst hadde vært der en million ganger før, at vi måtte være franske hele gjengen, eller nei, Taiwanamerikaneren var definitivt amerikansk -og ville vi ikke smake sterkt krydrede kyllingben?

Etter en stund gikk vi (Skogsjenta, Onde-finnen, Taiwanamerikaneren og jeg) noe leie av alt maset det å være utlending innebærer, så vi gikk å kjøpte godteri de lagde i små boder i parken og pratet om hvor glad vi var for at vi ikke hadde unger selv. Og måtte de aldri komme heller.

Her lager mannen 花生糖, eller peanøttgodteri om du vil, mens vi lettimponerte utlendinger står å ser på og lærer Gao forklarer. Lærer Gao kan såvidt sees til venstre i bildet, eller i det minste den røde jakken hennes.

Etter hvert ble det også lunchtid, og selv om man skulle tro at noen av disse rettene ville være helt fantastisk gode, var det fatet med pomfrien, som kom inn noen minutter senere, som var det eneste fatet som ble tømt på mitt bord.

Etter lunch var det tid for noen slag mahjong. Her gjør Onde-finnen, eks-marine amerikaneren, klassens hollender og Skogsjenta seg klare til kamp. Ingen av dem kunne reglene, så det gikk ikke opp for Onde-finnen at han hadde vunnet før Lærer Gao forklarte at hvis de hadde spilt med penger, ville han ha blitt en rik finne.

Vi dro hjem noen opplevelser rikere og med digre glis rundt munnen. Endelig langhelg.

Mari og høstfølelse

På vei hjem fra japansktimen i kveld satte en ordentlig høstfølelse inn. Innpakket i collegegenser, diger jakke og med skjerf surret rundt halsen, trasket jeg hjemover. Det var mørkt og kaldt (ni grader, ifølge China Overseas Plaza, som jeg passerer på vei hjem), og når en i tillegg har Coldplays Parachutes på ørene, er det så godt som høst. 

Mulig det bare er mine assosiasjoner til de forskjellige tingene, men uansett var det en god følelse. 

Likevel, om våren kommer tilbake snart, blir jeg slett ikke lei meg.

Mari og våren som forsvant

Enda nærmere sommeren, men våren som var har nå blitt erstattet med en ny høst. Lite populært.

For en uke siden hadde vi 30 grader og sol (bak Chengdus vanlige skydekke), men rett før helgen tok det slutt. Solen er erstattet med regn (vel, det drypper), og for øyeblikket er det 13 grader. 

Fullstendig bak mål, spør du meg.

马丽和”不想做“

今天我不想做我的作业。我也不想看电影，打电脑游戏，干家务活儿（哈哈），睡觉，吃糖（我还有点儿身病，糖没有尝），去商店买东西，去旅行。。

哎呀！为什么我没有活力？

可能在网上聊天儿到十二点半，然后七点起床做作业不太总明。

Mari og lange ord

De siste ukene har finnene og jeg pratet en del om lange ord. Ifølge den Villeste er det lengste finske ordet på 50 bokstaver, og meningen er noe forvirrende, men "å avorganisere noe som noen andre har planer om å organisere" er iallefall begynnelsen.

Skogsjentas kjæreste påsto at det lengste finske ordet besto av mer enn 150 bokstaver, men han ikke hadde anelse på hva det var. Det var lenge siden han hadde lest, og ordets mening var altfor forvirrende til å huske.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg gjort litt undersøking i diskusjonenes etterkant. Søking på nettet ga meg ikke det lange beryktede finske ordet, men det lengste norske ordet vet jeg nå derimot mer om. Ifølge Wikipedia er det nemlig 

karbondioksidbrannslukningsapparatutsprøytningsdysebrukeranvisningvedlegginnholdsfortegnelse

Ordet består av 96 bokstaver. Jeg leste ordet minst tre ganger før jeg fikk med meg alt, men kan enda ikke si deg hva dyse betyr, og slett ikke hvor du kan finne denne innholdsfortegnelsen. 

Likevel, norsk er og blir kult.