Mari og søt musikk

Noe det beste med å være i Norge, er at Youtube ikke er stengt. Og da er plutselig er helt annen musikkverden åpen.

Mari og bursdagstabber

Iløpet av de fem ukene jeg har vært i Norge, har jeg vært i to familiebursdagsselskap. En 90-årsdag og i går også en tidlig 100-årsdag. I begge har jeg vært like vimsete som alltid, og derfor har det også blitt litt rødming fra min side.

I 90-årsdagen klarte jeg nemlig å gratulere feil bursdags"barn" med dagen. Selv om hun jeg gratulerte hadde bursdag et par dager senere, var det ikke hennes bursdagsselskap. Alle rundt oss lo, mens mine kinn ble flammerøde.

I samme selskap klarte jeg også å høre feil da to forskjellige tremeninger introduserte sine utkårede. Begge gangene prøvde jeg å gjemme min dårlige hørsel ved å gjenta hva jeg trodde de hadde sagt, bare for å tippe helt galt. Må muligens forandre strategi for ikke la folk tro jeg er helt dust.

I går klarte jeg å gratulere min egen oldermor med dagen, selv om jeg inderlig godt visste at hun ikke har bursdag før i morgen. Min farmor kikket rart på meg, og det gikk selvfølgelig opp for meg at jeg hadde gjort feil igjen. Med røde kinn gikk jeg inn å satt meg stille ned i hjørnet. Når skal jeg lære at jeg ikke trenger å være førstemann til å si noe?

Mari og fem millioner

Da mamma sendte meg ut for å handle nettopp, klarte jeg å tigge meg til bilen. Radioen sto på P2, og lat som jeg er lot jeg den bare stå på. På vei hjem sa de at vi på mandag bli fem millioner mennesker her i Norge. Da de hadde intervjuer om hva folk på gaten i Oslo mente om saken, holdt jeg på å le meg skakk. En ung jente kom med gullkornet: Det er jo folk overalt!

Nordmenn er så søte.

Mari og rygging

Jeg er ingen god bilsjåfør. Det har nok noe med at jeg ikke har mulighet til å kjøre 10 måneder i året. Og kanskje det at jeg er ganske utålmodig. Og sta.

Det jeg er aller dårligst til, er å rygge. Spesielt ned gaten der mine foreldre bor.
Så langt jeg kan, kjører jeg alltid ned på parkeringsplassen ved siden av huset og snur der. Problemet kommer derfor når det er snø ute, og parkeringsplassen blir en ubarmhjertig fiende. Da er mitt eneste valg å rygge ned den hersens bakken.

Veien er ganske smal, med biler parkert på halvparten og en diger hekk på den andre siden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg nesten har klart å ødelegge bilen på vei ned.

Jeg skal ikke si at det er fordi jeg er jente, og at jenter er dårlige sjåfører, men jeg er virkelig med å ødelegge jenters rykte som sjåfører. Iallefall når det kommer til rygging.
Kanskje det er like greit at jeg 10 måneder i året ikke er en ryggetrussel nær deg.

Mari og høydare

Å se min hundre-år-minus-tre-uker-gamle oldemor ta et konjakk-shot, var definitivt dagens høydepunkt for meg. Hun ristet litt på hodet, lo og sa det ikke var noe godt.

Min oldemor er bare så mye kulere enn din.

Mari og slit

Ok, jeg trekker noe av det tilbake. Etter fem timer i andre klasse i dag, er jeg fullstendig utslittt, og har aldri lyst til å dra tilbake. Noen sjuåringer vet nøyaktig hva de unna med, og gjør dette til allmen kunnskap bland elevene. Så sitter jeg der.

Det hjalp iallefall ikke på at da musikklæreren kom inn var elevene så stille at en knappenål ville vært som en eksplosjon av lyd om den hadde falt i bakken.

Mari og luksusproblemer

Da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde min mamma klart å låse meg ute. I minusgrader. Og som om ikke det var nok: Da jeg endelig kom meg inn to timer senere fungerte ikke internetten. Gosh, for en hard dag.