Mari og nasjonaldagen

Ok, det ble ingen feiring. Jeg gikk glipp av påmeldingsfristen for ambassadens arrangement, men har hørt det skal være ganske tamt uansett. I frykt at dette sakte, men sikker glir over til å bli en matblogg, legger jeg likevel ut bilde av min ikke helt über-norske middag. Siden det bare er du som leser dette uansett, mamma.

Det hele begynte med at jeg for en eller annen grunn hadde bestemt meg for å lage ratatouille. Jeg gikk på butikken og kjøpte squash og tomater, og fant ikke ut før jeg kom hjem igjen hvordan ratatouille faktisk forberedes (jeg leser sjelden gjennom ting). Liksom, det er jo bare stekte grønnsaker. Det hadde jeg jo i går. Så jeg bestemte meg for å hakke opp en mengde grønnsaker, frese en kyllingfillet, legge begge deler opp i en ildfast form, hive på en klatt smør og diverse krydder, og sette det hele på 200 grader i stekeovnen til det så spiselig ut. En grei plan i og for seg, hadde det ikke vært for at jeg hev på altfor mye smør. Etter 50 minutter i ovnen var jeg for sulten til å bry meg om det var ferdig, så da begynte etegildet.

Selv om bildet ikke er av kjempekvalitet var det et heller vellykket måltid. Jeg har ganske mye smørsaus igjen, men det kunne ha vært så mye verre. At det ikke var verdens sunneste måltid gjør ikke så mye, for maten jeg pleier å spise er ikke kjempeusunn. Og det må da være lov til å bruke litt ekstra smør på Grunnlovens 198-års dag.

Mari og lett påvirkelig

Etter litt for mange episoder Eat Your Kimchi, fant jeg ut at jeg også hadde lyst på stekt mat inni tacolefse. Siden jeg ikke hadde lyst på eggerøre og tomat, slik det så ut som de lagde, tok jeg alle de grønnsakene vi hadde i kjøleskapet og begynte å skjære. 

Tre hvitløker, en liten brokkoli, en kvart paprika, tre shiitakesopper, en liten gulrot og en diger potet

Det tok dog ikke lang tid før jeg forsto at jeg hadde skjært opp altfor mye grønnsaker. Det ble en del facepalmer også, da poteter tydligvis trenger ganske mye lengre tid på stekepannen enn det hvitløk gjør. Gammel vane er vond og vende?

Skålen er ganske stor, den bare ser veldig liten ut

Lefsene ble stappfulle, og ikke spesielt lette å snu, men nomnomnom så godt! Nok grunn til å fortsette å se maaaange flere episoder med Eat Your Kimchi (som forsåvidt ikke er en matblogg).

Mari og overtid

I ettermiddag ringte Godgutten og sa han kom til å måtte jobbe overtid i dag. Og i morgen. Og på onsdag. Kanskje torsdag også. Vanligvis er han ferdig på jobb klokken 21, men på grunn av overtid er han denne uken ferdig rundt midnatt. I tillegg kjører han en kollega som ikke har annen transportmåte hjem. Som betyr at han er hjemme i ett-tiden.

Og siden han snakker kinesisk kan han komme til å måtte dra til Shaghai i slutten av måneden for å hjelpe til i søsterselskapet. Som kan være alt fra tre dager til to uker. Det fine med det er dog at jeg får bli med. Selv om jeg ikke kommer til å få se ham mer enn her i Jeongnam, blir det noe mer sosialt siden jeg har venner i Shanghai.

Mari og pakke hjemmenfra

I dag var vi i Ansan og hentet pakken som var kommet til meg. Inni var brevet fra Folkeregisteret som beviste at jeg ikke er gift fra før og resten var en care package fra mamma. Best.

Halspastiller, kakao, toddi, lakris og makrell i tomat. Den siste er ikke til meg, for for stund siden møtte jeg en koreaner som visste hva det var, og etter det har "alle" hatt lyst til å smake det. Særinger.

Mari og stekeovn

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har kjempemange oppskrifter som fungerer uten stekeovn. Det sagt, så kan jeg likevel steke meg grønnsaker og lage meg hurtigris og nuddler som alle andre mindre begavede kokker. Men nå trenger jeg ikke lengre å bekymre meg for for mye repitisjon i næringen når Godgutten er på jobb. Vi har nemlig fått oss en stekeovn.

Den er ikke mye å se til, og den ser litt malplassert ut på kjøkkenet vårt, men den kan steke mat. Ikke bare det, men den har også mikrobølgeovn-, grill- og steamingfunksjoner, og en haug andre funksjoner som jeg ikke aner hva er. Og den kan snakke. Stekeovnen min kan snakke. Forsåvidt kun på koreansk, så jeg forstår ikke mer enn at "Åben" betyr stekeovnsfunksjon, men det er jo bare det som trengs. Jeg blir sulten bare av å se på den. Mulig det blir tidlig lunsj i dag. Nomnomnom.

Mari og hurtigris

Siden Godgutten er på jobb dag ut og dag inn, er lunsj og middag mitt eget ansvar, slik det var da jeg bodde i Kina og Godgutten var her. Forskjellen er bare at Godgutten nå faktisk ringer og spør om jeg har spist, og det er en teit ting å lyve om. Og siden jeg verken har nummeret til McDonalds eller Pizza Hut har jeg nå forbarmet meg over min nye venn hurtigrisen.

Den ser slik ut.

Og det er så altfor lett å lage. Man åpner fliken litt,

stapper den i mikroen i to minutter,

og så voilà, risen er klar til å spises.

Selvfølgelig vet jeg at kun ris ikke utgjør et måltid, men grønnsakene jeg stekte i dag så ikke så appetittelige at de fortjente et bilde. Nomnomnomnom.

Mari og 동남훼미리 아파트 104-1212

Nå er vi endelig ferdiginnflyttet i 동남훼미리 아파트 bygning 104 leilighet 1212. Det er fremdeles noen ting som ikke er helt klart -vi mangler en kommode og TVen er ikke montert enda- men det begynner å kjennes som hjemme. Med det er det derfor på tide med en liten bilderunde.

Når man kommer inn

(siden det alltid er fint vær her blir bildene mot den retningen ganske mørke)

Stuen sett fra den andre retningen

Kjøkken

Soverom

Bad

Opprinnelig gjesterom, men har blitt klesskap

Terrasse/vaskerom