Mari og M&M

Det har gått opp for meg at jeg muligens spiser litt mye M&M om dagen. Da jeg brettet ned buksebretten nederst på foten da jeg kom hjem i kveld kom nemlig en rød M&M trillende ut.

Problemet er bare at jeg ikke har lyst til å slutte. Det er liksom japansktimenisten min. Alltid. Men også bare der.

Mari og veddemål

Til vanlig holder jeg meg langt unna veddemål. Jeg pleier sjelden å ha rett, så det å vedde om det, føles bare dumt. 

Likevel, da vi satt å spiste hjemmelaget focaccia med hvitost på Skogsjentas balkong i kveld, gikk Onde-Finnen for langt. Han påsto nemlig at ostehøvelen var en finsk oppfinnelse. Finsk. Tenke seg til.

Som den stolte nordmann jeg er, rettet jeg ham raskt. Problemet var bare at han nektet å godta det. Ikke pokker om ostehøvelen kunne vært norsk, alle smarte oppfinnelser var jo finske! De to andre finnene rundt bordet nikket alvorlig. 

Mari: Nei, vet dere hva! Jeg vedder 15 kuai på at ostehøvelen er norsk.

Onde-finnen: Pft, 15? Jeg vedder 20 på at den er finsk.

Skogsjentas kjæreste ble sendt inn for å sjekke Wikipedia. Da han minutter senere kom ut på balkongen igjen, var han hakket lengre i maska. 

Triumferende gliste jeg til Onde-finnen. Ikke bare hadde jeg vunnet, men mandag morgen i kaffepausen skulle han offentlig gi meg en fin brun tjuelapp. Det er slik som gjør en liten jente fra Norge glad. 

Hele grunnen til av vi var hos Skogsjenta var at vi skulle på konsert på Machu Picchu klokka ni. På vei ut døra spurte jeg Skogsjentas kjæreste om Finland noen gang hadde holdt OL. Dette var tydeligvis en stolt ting i Finlands historie, og alle tre svarte på likt: Selvfølgelig hadde de det. I 1952. Egentlig skulle de hatt lekene i 1940, men så var det den krigen som ødela alt. 

Dette fikk meg til å steile. I 1952 ble de olympiske leker holdt i Oslo. Det var da vel noe alle visste. Å komme her å påstå..!

På vei mot taxien småkjeglet vi om hvor lekene hadde vært det året, og til slutt fikk Skogsjenta nok. 100 kuai på at hun hadde rett. Og det var ikke tale om at jeg hadde feil, så veddemålet ble inngått.

Etter konserten (som forøvrig ble holdt i verdens mest røykfulle lokaler, til pausen gikk jeg ut og ble der. Øynene sve for mye) ble de to andre finnene vi hang med også innviet på Skogsjentas og mitt veddemål, og de var begge overbevist om hvor feil jeg tok.

På grunn av ekstrem trøtthet dro jeg hjem etter konserten var helt ferdig. Likevel var jeg våken nok til å sjekke.

Det viser seg at vinterlekene i 1952 ble holdt i Oslo, mens sommerlekene ble holdt i Helsinki. På mandag skal jeg derfor gi 100 kuai til Skogsjenta, og hun skal gi 100 kuai til meg. Det er ikke bare bare å holde styr på ting som skjedde for mer en 50 år siden.

Mari og glade nordmenn

Det hendte da vi var på vei ut fra kantinen. Sola sto høy og varm på himmelen, og Roxanne av The Police var alt som surret gjennom hodet mitt. Uten spesiell grunn har jeg vært veldig glad i det siste, og er jeg glad, er jeg noe vel utadvendt. Jeg begynte derfor å hoppe litt rundt og synge min favorittdel av sangen høyt.

Mari (synger): Put on the red light!

Gøteborg (sukker): Typisk nordmenn. Alltid glade.

Dette syns jeg selvsagt var fryktelig gøy, da Skogsjenta tidligere har fortalt meg at finnenes stereotypiske svenske alltid er glad. Så hvis svenskene syns nordmenn er glade, må vi vel virkelig være det? Eller sier det bare noe om finnene? Og hva da med russerne?

Mari og vinens syklus 2

Før muntlig eksamen i dag var jeg i usedvanlig godt humør. Jeg sto å pratet med Skogsjenta, det Vakre Skjellet og Gøteborg, og hadde som vanlig Le Cycle du Vin på hjernen. Etter en liten stund begynte jeg å nynne på sangen og danse litt med, og de andre ble noe forundret.

Skogsjenta: Hva er det du driver på med?

Mari: Synger favorittsangen min, vel! Le Cycle du vin! (til det Vakre Skjellet) Har du hørt om den?

Det Vakre Skjellet: Det ringer ingen bjeller. Er den ny?

Mari (synger): La terre en vigne, la voilà la jolie vigne, la terre en vigne, la voilà la jolie vigne, vigni-vignons, vignons le vin..

Det Vakre Skjellet: Joda, har hørt den, men det er vel fra det 10. århundre. Jeg tror jeg skal sende deg noe nyere musikk, jeg.

Mari og planlegging

Denne helga har jeg gjort latterlig lite. Tiden har derfor flydd på en merkelig måte. 

Fredag gikk det ikke opp for meg at det var helg før jeg møtte Magi (som jeg forresten ikke kjente igjen, utrolig hvor forandret en person kan bli om man tar av seg brillene) og vi satt på Le Café Panam(e) å spiste 烧烤, vår elskede snacks. Den kvelden fikk jeg også praktisert norsken min, noe som slo meg litt over ende, men som ikke hjalp helt på helgefølelsen. Jeg snakker til vanlig bare norsk på mandager.

Lørdag gikk først veldig sakte, så veldig fort, og så sakte igjen, og plutselig satt Skogsjenta, det Vakre Skjellet og jeg på et reisebyrå og planla Tibet turen vår. Det viste seg å være utrolig vanskelig, da Skogsjentas venninne (som også skal være med) ikke kommer til Kina før 3. mai, min fjortisfest er den 16., Skogsjenta skal i bryllup den 23. og hun som kommer 3. mai drar igjen den 31.

Etter mange gode og dårlige argumenter på når vi kan dra, kom vi fram til å legge turen fra 6. til 14. mai for min del, og til 16. for de tre andre (de vil ta toget fra Lhasa tilbake til Chengdu -en 45 timers tur jeg fint klarer meg foruten, spesielt når det betyr jeg får tid til å gjøre festen min ordentlig istand og få gått en ekstra dag på skolen).

Nå gjenstår bare finesser og faktisk bestilling av turen, men det ser virkelig ut til å gå rette veien. Planlegging er fryktelig gøy når alt går i boks.

Mari og IKEA-besøk

I dag dro Onde-finnen og jeg til vidunderlige IKEA rett etter lunch. Det er og blir et av mine favorittsteder her i byen. 

Onde-finnen trengte ny kontorstol og jeg trengte diverse flytende til fjortisfesten min omtrent denne tiden neste måned. Det er jo bare oppskrift på suksess.

Som de verdensvante skandinavere vi er, strente vi forbi alle kineserne som tok lunchpausen sin på i sofaavdelingen (da det er ansett som et av byens roligste steder å være), og sakket ikke farten før vi kom til kontorstolavdelingen. Det skulle bli vårt uforstyrrede forsøksområde i tre kvarter.

Å finne en perfekt kontorstol er alt annet enn enkelt. Mange faktorer måtte tas hensyn til -hjulenes rullemulighet, setet, farge (merkelig nok sto ikke dette punktet så høyt på Onde-finnens liste), høydeforandringsmulighet, benas bevegelsesmulighet, gitarspillingsmulighet og pris.

Selv om jeg elsker IKEA utrolig høyt, må en ting sies. De har utrolig mange kontorstoler som er helt grusomme å sitte i. Fullstendig bak mål når det kommer til avslappningsmuligheter.

 

Uansett- etter en halv time satt vi igjen med tre forskjellige stoler. Snille (min favoritt -hallo, den er rosa!), Moses og Klamsby (som jeg av en eller annen grunn nå ikke finner på IKEAs hjemmesider). 

En time senere satt vi i å spiste soft-is og var storfornøyde. Onde-Finnen hadde kjøpt sin nye favorittstol (han endte opp med Klamsby) og jeg mine 3 liter vodka. Når enden er god, er allting godt.

Mari og vinens syklus

Denne uka er Mes Souliers Sont Rouges' sang Le Cycle du Vin nok en gang favoritten min. Den er bare så fantastisk morsom. Uansett hvor jeg er, får den meg alltid til å smile. Og synge med. Men bare innendørs, eller eventuelt etter at solen har gått ned, uten lyd og bare der det er mørkt nok til at andre rundt meg ikke kan se at munnen min beveger seg. Litt norsk er jeg da enda.

Hvis du har lyst til å høre den, finner du den nok på YouTube. Jeg kan dessverre ikke legge ut link til deg, for som tidligere nevnt er det noe vanskelig.