Denne uka er Mes Souliers Sont Rouges' sang Le Cycle du Vin nok en gang favoritten min. Den er bare så fantastisk morsom. Uansett hvor jeg er, får den meg alltid til å smile. Og synge med. Men bare innendørs, eller eventuelt etter at solen har gått ned, uten lyd og bare der det er mørkt nok til at andre rundt meg ikke kan se at munnen min beveger seg. Litt norsk er jeg da enda.
Hvis du har lyst til å høre den, finner du den nok på YouTube. Jeg kan dessverre ikke legge ut link til deg, for som tidligere nevnt er det noe vanskelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar