Mari og bursdagssangfavoritten

I gårkveld da jeg ikke fikk sove begynte jeg å tenke på hvilken bursdagssang jeg liker best. Jeg kom fram til at det uten tvil er "Hurra for deg". Den er jo så fantastisk morsom!

Jeg skulle nesten ønske jeg hadde bursdag flere ganger i året, eller eventuelt noen norske venner med bursdag i nær fremtid her i Kina, men den gang ei. Man kan jo ikke få alt en ønsker seg heller.

Mari og gjesterom

Gjestrommet mitt kommer seg for hver dag som går. Leselampe og veggdekor er enda ikke på plass, og jeg har fremdeles ikke laken som passer perfekt, men inntil videre fungerer å brette et dobbelt et. Ellers tror jeg det meste er der. Hvis ikke, kommer det nok litt etter hvert.

Siden mammaen min har krevd å få se bevis på dette, kommer det nå.

Så til dagens oppfordring: Kom å besøk meg! Da blir jeg så glad!

Mari og pandaangrep

Kineserne har et uttrykk som heter "selv liten panda kan gjøre stor skade". Ok, kanskje ikke, men de burde hatt det.

Det hele begynte den 4. september, da Onde-Finnen ga meg en pakke salmiakki og et mobilsmykke med en glasspanda på til bursdagen. Da mobilen min ikke har mulighet for å henge ting på, valgte jeg å henge den på lommeboka. Der ble det hengende til onsdag denne uken, da jeg uheldigvis klarte å løsne pandaen fra resten av smykket. Pandaen ble derfor festet til nøkkelringen min.

I dag syklet jeg til Carrefour for å kjøpe sengetøy til gjestesengen min og en DVD-spiller. Da begge disse selges i nokså store og uhamslige esker, var det med litt vansklighet jeg skulle låse opp Mike the Bike.

Det var da det skjedde. Pandaen, som hang på nøkkelringen etter en glasskrok, angrep. Den brakk seg av nøkkelringen og bet ringefingeren min for alt den var verdt. Siden jeg hadde så mye å tenke på på en gang, merket jeg det ikke til å begynne med. Da både ringe- og lillefingeren min var røde av blod, forsto jeg derimot at noe var galt.

Blodet fosset ut av ringefingeren min og nedover posene mine. Jeg visste seriøst ikke det fantes så mye blod i en finger. Og tro meg når jeg sier det ikke er lett å balansere en sykkel utav sykkelparkeringen med to digre poser på styret og en finger i munnen når det pøsregner ute.

Da jeg endelig kom meg hjem fikk jeg vasket hendene og satt på prinsesseplaster. Da min mamma var litt vel giret på å rydde og kaste ting da jeg dro fra Chengdu i juli, har jeg ikke lengre noe bakteriedrepende å smøre på, men satser på det går bra likevel. Min største frykt ligger i grunnen ved tanken på om pandaen har rabis eller AIDS, for da kan jeg ligge tynt an.

Min sammenplastrede ringefing. Bittet måler i overkant av en centimeter.

Den lille djevelen. Ondskapen bare stråler ut. Kroken på hodet er veldig praktisk så lenge den er hel, men blir et farlig skarpt dødsvåpen så snart den brekkes.

Mari og frisørtur

I dag har jeg vært hos frisøren. Det ble som vanlig altfor kort, men folkene er hyggelige, de vasker håret først to ganger med sjampoo og så en gang med balsam, og imens den virker gir de hodemassasje.

Pris? 20 kroner.

Noen ganger er det så herlig å bo i Kina.

Mari og tidssoner

Mellom timene i dag kom Slovakia inn på tidsforskjeller da vi satt og pratet. Hun sa det var sju timer forskjell fra Kina til Slovakia nå, men at det i vinter kom til å bli seks. Jeg ble litt overrasket (莫名其妙, idiom vi har lært i det siste kapittelet), da dette er akkurat omvendt fra Norge. Selv om jeg aldri helt har satt meg inn i Slovakias geografi, syns jeg det var litt rart om de har samme tidssone som England.

Jeg spurte henne litt mer om dette, og fikk det bare ikke til å stemme. Hun nektet for at de lå i samme tidssone som England (forståelig nok), men det var definitivt sju timer forskjell fra Kina til Slovakia, sånn var det bare.

Etter noen minutter begynte hun å heve stemmen, og jeg bestemte meg for å la temaet ligge. Slovakia var dog ikke klar for å skifte tema, og fortsatte en stund til. Jeg konsentrerte meg hardt om sukkerkaffeen min.

Da jeg er nysjerrig av natur, bestemte jeg meg for å spør Wikipedia om hjelp etter skolen. Etter søk på "Time zone" og "Daylight saving", sitter jeg igjen med det jeg visste fra før, pluss vitenen om at Slovakia og Norge ligger i samme tidssone.

I morgen har jeg ikke tenkt å nevne tidssoner med et ord, bare sitte å høre på og smile om Slovakia kommer med ny reprimande til meg. Hun må bare tro hva hun vil, men Wikipedia har talt, og da er det ikke spørsmål om hva som er rett og galt. Lenge leve Wikipedia.

Mari og nytt søskenbarn

I helgen har jeg vært i Beijing å hilst på mitt nye søskenbarn, min tante, onkel, farmor og farfar.

Hun er uten tvil verdens søteste lille godklump, og det tannløse smilet er så stort at det går rett inn i hjertet ditt og varmer det lenge etterpå.

Mari og lykke

I lesetimen i går sa lærer Zhou at vi er lykkelige fordi vi gjør andre glade. Klarer vi det ikke, blir vi deprimerte.

Jeg er fullstendig sikker på at hun har rett.