fredag 3. desember 2010

Mari og blondiner i Kina

Hårfargen min er det jeg i Norge ville beskrevet som lys brun. Her i Kina har jeg derimot gult hår. 'nuf said.

På mandag funket ikke nettet da jeg sto opp, og selv om jeg koblet ut alle ledningene og stappet dem inn igjen hvor de hørte hjemme, var nettet like dødt. Jeg ringte China Unicom og beklaget meg, og de sa de skulle snakke med en repratør som skulle ringe meg senere.

Fire timer senere, etter både skole og IKEA, var jeg hjemme igjen til et likedødt nettverk. Jeg ringte China Unicom igjen, og de sa de skulle sende reperatøren rett til meg. Han var der innen ti minutter, og etter å ha klikket på alle tastene og klaget seg over at dataen min var på norsk, gikk han bort til modemet. Han kikket på det i tre sekunder, dro frem en gul ledning, koblet den i, flyttet litt på de andre ledningene, og Vips, så var jeg på nett igjen. Han hadde ikke vært der i fem minutter, men fikset det jeg ikke hadde klart på en halvtime. Jeg følte meg litt dum, men takket for hjelpen.

De siste dagene har også gass-stekeplatene mine sluttet å funke. Jeg lager mat så sjelden at de kan ha vært ødelagte lenge, men jeg tror jeg brukte dem for mindre enn noen uker tilbake. Muligens. Uansett. Jeg ventet et par dager på at de magisk skulle begynne å funke av seg selv, men no such luck, så jeg sendte min huseiger en tekst. Hun foreslo jeg skulle ned i Service Senteret å spør, noe jeg tok til følge. Der ringte de en av kompleksets repratører, og få minutter senere banket han på døren. Han gikk inn på kjøkkenet, trykket på På-knappen, og stønnet lavt. "Du er tom for strøm", sa han.

Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg ikke har anelser på hvordan gass-stekeplater fungerer, og jeg har aldri tenkt over at det var noe jeg burde sette meg inn i. Det viser seg nemlig at for å få gnisten til å slå, trenger man et batteri. Et digert D-batteri. Og det var nettopp dette batteriet som var tomt og måtte byttes. Du kan si jeg følte meg mer enn gjennomsnittlig dum da han fortalte meg dette. Jeg begynner virkelig å tro at jeg har blitt farget av at jeg nå er en at de med blondest hår i flokken her nede.