Jeg har aldri likt ferier særlig godt. Med mindre jeg skal reise et morsomt eller spennende sted, selvfølgelig. Høstferien i første klasse videregående pakket jeg sekken tirsdagen, og gikk rastløst rundt resten av uken til skolen begynte igjen.
Jeg stortrives på skolen. Ikke det at jeg eg så utrolig giret på å lære noe, men jeg har et enormt snakkebehov. Elendig lytter - Fenomenal prater. Meg i et nøtteskall. En gang i tredje videregående hadde jeg fritime, og det samme hadde Nepaleseren og Spanjolen. Vi tre satt rundt et bord i Skeisvangs elskede kantine, uten noe spesielt vi måtte gjøre. Jeg syns tiden fløy, for snart "ringte" det til ny time. I etterkant gikk det opp for meg at jeg hadde pratet i 40 minutter uten stans, og de stakkars guttene hadde nikket pent og sagt seg enige i alt jeg sa. Ingenting av verdi, men konstant prat. Altså -snakkebehov.
Denne ferien begynte i midten av januar. Denne siste uken har vært den aller siste før semesterstart på Sichuan University. Og sett bort ifra fredag, har det vært den kjedeligeste i manns minne.
Mandag : Landet, fikset visum
Tirsdag: Sofapotet med heftig jetlag
Onsdag: Sofapotet med heftig jetlag
Torsdag: DVD-butikken og sofapotet med heftig jetlag
Fredag: Kjøpte skolebøker, hentet passet, hot pot med vennene og Le Café Panam(e) til langt på natt
Lørdag: Sofapotet med heftige tømmermenn
Søndag: Sofapotet
Nå står skolesekken ferdigpakket ved døren, og alarmklokka er stillt til rett tid. Jeg gleder meg som et lite barn til i morgen.
3 kommentarer:
Eg e imponert - kan kje huska høstferien i fuste for fem øre =p Og, hey, we've all been there... Spanjolen og Nepaleseren e te tider jysla go te å bare sitta å hørra. Dessuten e du kje alltid så snakksalige, sist du va her slokna du uten å ha sagt så vanvittig mye, og eg å Ida måtte pent underholda oss sjøl =p
Husker ikke annet fra den ferien enn at jeg pakket sekken og kjedet med halvt ihjel -ikke noe mer.
Og du, det er enorm forskjell på pratetid og sovetid, men de er usannsynlig viktige begge to!
Haha, eg e alltid lutter øre, for å sei d sånn... :)
Legg inn en kommentar