(Nei, dette er ikke et Hamsun-innlegg, om det er det du tror.)
Iløpet av min oppvekst fikk jeg alltid høre at frokosten var det viktigste måltidet. Etter år med propaganda er jeg derfor ikke i tvil om at det er sant. Spiser jeg ikke frokost er jeg rett og slett et veldig ulykkelig og grettent menneske.
I det siste har jeg våknet opp av en sterk sultfølelse. Dette skiller seg fra tidligere da jeg sover fenomenalt tungt; jordskjelv går meg hus forbi hver eneste gang de er på nattestid (Ok, så merker jeg ikke alle som er på dagtid heller). Jeg våkner av en ekstrem tomhetsfølelse, som ikke vil høre snakk om å gi seg før jeg har skrudd på ovnen.
Jeg lurer bare på hvorfor jeg er så ekstremt sulten når jeg våkner, for selv når jeg er sprekkmett når jeg sovner, kjennes det som om jeg kan spise en elefant det sekundet jeg åpner øynene. De fem minuttene det tar å steke baguettene mine virker endeløse, og magen rumler i protest til minuttviseren.
Det sekundet jeg setter tennene i frokosten er et av mine bedre iløpet av dagen, uansett hva dagen bringer meg. Frokost = ingen sultfølelse = lykke.
2 kommentarer:
Hihi, jeg bruker ofte å spise når jeg er trist eller stresset. Det hjelper. Mat gjør meg virkelig lykkelig. Men får avogtil litt dårlig samvittighet. Føler at jeg misbruker maten, på en måte. Som om jeg er matoman. Har lest at mat stimulerer det samme reward systemet i gjernen som dop, og det gir egentlig mening...
Du sier noe der, Serina! Foruten om frokosten er det oftest sjokolade jeg føler jeg misbruker -å si at jeg er avhengig er nok ikke sterkt nok..
Legg inn en kommentar