Mari og telefonproblemer

Det siste året har jeg hatt en søt rosa Nokia 2626. Den har hatt sine små skavanker, som at et tast på den venstre menyknappen låser hele telefonen, og at mobilen skrudde seg av om jeg søkte på ord på Z i ordboken (det er noe problematisk da Z er en ganske vanlig bokstav i kinesisk). Men foruten om slike småting, har det vært en god venn. Fredag morgen tok den dog farvel.

Batteriet var halvfullt torsdag kveld, men da jeg ikke har peiling på hvordan man finner ting i Beijing, ville jeg ha fullt batteri til neste dag. Da jeg våknet fredag morgen var mobilen av og den nektet å slås på. Ikke noe å gjøre med det, så jeg satt kursen mot Suning.

Vel inne på Suning gikk jeg rett mot Nokiaseksjonen. Den var temmelig skral, og damene bak disken var ikke spesielt hjelpsomme.

Mari: Jeg vil ha en veldig enkel Nokia. Ikke noe fiksfakseri.
Suningmedarbeider 1: Nei, det har vi ikke. Denne her, derimot..
Mari: Jeg trenger ikke noe stressent, bare noe enkelt jeg kan ringe og sende meldinger med.
Suningmedarbeider 1: Hmrp. Ok, vi har denne her..
[viser frem en skrikgrønn telefon]
Mari: Supert. Men har dere den i en annen farge?
Suningmedarbeider 1: Vi har den i blå og lilla.
Mari: Yes, en lilla, takk.
Suningmedarbeider 2: Vi har den ikke i lilla.
Mari: ... Neivel. Blå da.

Jeg var med det en stolt eier av en blå Nokia 5000. Venstre menyknapp fungerer som et skudd, og jeg har søkt på alle ord på Z jeg kan komme på. At jeg bare så vidt kan høre hva andre sier til meg og omvendt i telefonsamtaler er mindre viktig.

Etter den gamle mobilen ikke ville slås på ble jeg forresten mobbet temmeling heftig av Yndlingsbandets trommis for at alle kontaktene mine lå på telefonen, ikke SIM-kortet. At jeg hadde dobbel back-up på iPod og dataen hjalp lite.
Fredag ettermiddag klarte han (Yndlingsbandets trommis) å knuse mobilen sin i taxidøren da vi skulle til den Himmelske Fredsplass. Gjett hvem som hadde alle kontaktene lagret på mobilen, og ikke SIM-kortet? Back-up? Null.