Jeg tror det har begynt å gå opp for naboene mine i det siste at jeg faktisk bor her. I går var storebror og jeg i heisen med to digre kofferter som skulle med tilbake til Norge. I en etasje kom en dame inn, så oss og lyste opp.
Dame: Å! Bor dere her?
Mari: Jeg bor her, han der er bare på besøk.
Dame: Jeg har hørt om deg. Ryktet sier det bor en utlending i komplekset, og det stemmer jo da!
Mari: Ja, stemmer det.
Mari: [oversetter til norsk for storebror]
Dame: Å! Dere er fra Frankrike!
Mari: Nei. Norge.
Dame: Norge? Spennende!
På dette tidspunktet nådde vi første etasje, og damen gikk motvillig ut. Jeg fortsatte å prate til storebror, og damen så ut som om hun hadde lyst til å bli med i samtalen. Det gikk dessverre fort opp for henne at hun ikke kunne språket.
I dag kom jeg hjem fra skolen, utmattet og med hodepine. Da jeg kom ut av heisen med 马酗花 sto en av byggets renholdere i gangen. Hun gransket meg nøye og syns ikke det var uhøfflig å snu seg etterhvert som jeg gikk bortover gangen. Heisen plinget, så jeg tok det for gikk at hun skulle et annet sted. Jeg låste opp døren, og kikket bak meg for å se om hun var forsvunnet.
Det var hun halvveis; mesteparten av kroppen var inni heisen, mens hodet var strukket langt nok ut til å få med seg hva som var bak døren min. Jeg holdt døren oppe ekstra lenge for å stille nysgjerrigheten hennes, før jeg smalt den igjen.
Noen ganger er det ikke så kult å være den som ser mest annerledes ut i hele komplekset.
Dame: Å! Bor dere her?
Mari: Jeg bor her, han der er bare på besøk.
Dame: Jeg har hørt om deg. Ryktet sier det bor en utlending i komplekset, og det stemmer jo da!
Mari: Ja, stemmer det.
Mari: [oversetter til norsk for storebror]
Dame: Å! Dere er fra Frankrike!
Mari: Nei. Norge.
Dame: Norge? Spennende!
På dette tidspunktet nådde vi første etasje, og damen gikk motvillig ut. Jeg fortsatte å prate til storebror, og damen så ut som om hun hadde lyst til å bli med i samtalen. Det gikk dessverre fort opp for henne at hun ikke kunne språket.
I dag kom jeg hjem fra skolen, utmattet og med hodepine. Da jeg kom ut av heisen med 马酗花 sto en av byggets renholdere i gangen. Hun gransket meg nøye og syns ikke det var uhøfflig å snu seg etterhvert som jeg gikk bortover gangen. Heisen plinget, så jeg tok det for gikk at hun skulle et annet sted. Jeg låste opp døren, og kikket bak meg for å se om hun var forsvunnet.
Det var hun halvveis; mesteparten av kroppen var inni heisen, mens hodet var strukket langt nok ut til å få med seg hva som var bak døren min. Jeg holdt døren oppe ekstra lenge for å stille nysgjerrigheten hennes, før jeg smalt den igjen.
Noen ganger er det ikke så kult å være den som ser mest annerledes ut i hele komplekset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar