Noen ganger er det fantastisk å bo i Kina. Andre ganger er det skikkelig dritt.
I dag skulle jeg på PSB-kontoret å fornye visuet mitt. Jeg hadde med meg en diger papirmølle, og skulle bare fullfart inn og så på skolen. Den gang ei.
Det har seg nemlig slik at siden jeg var i Hong Kong i desember dro jeg ut av Kina. Selv om de på skolen hele tiden maser om at HK er en del av Kina, var jeg med det i utlandet. Når en kommer tilbake til Kina trenger man nye papirarbeid fra den lokale politistasjonen. Det visste ikke jeg. Derfor ble jeg sendt fra PSB til min lokale politistasjon.
Da jeg ankom politistasjonen fylte jeg ut papirarbeidet ut i racerfart, ga det til politidamen og ba om at det skulle gå fort. Men igjen, den gang ei. Det er nemlig nye regler som sier jeg må ha fire flere papirer, blandt annet et bevis fra min lille-lokale politistasjon. Den som bare er der til ingen nytte. Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. På dette tidspunktet var klokken kvart på 12. Klokken 12 tar nemlig alle offisielle instanser pause til halv tre.
Det var så vidt jeg klarte å mumle "lunsj" til Godgutten, tårene var nemlig så farlig nær overflaten at selv den minste bevegelse ville gi dem fritt spillerom. Heldigvis visste Godgutten råd: stekte dumplings til lunsj, og et løfte om at vi skulle sette oss ut i solsteken rett etterpå. Han kjenner meg muligens litt for godt. Da vi kom hjem vispet jeg også sammen vaniljesaus fra scratch, og så spiste vi oss sprekkfulle på blåbærgelen som skulle være dessert til etter middag i kveld.
Nå sitter jeg i grunnen bare å venter på at klokka skal bli halv tre, og at jeg har nok tid til å få levert inn visumsøknaden i dag. Det nærmer seg nemlig avreise til Norge.
I dag skulle jeg på PSB-kontoret å fornye visuet mitt. Jeg hadde med meg en diger papirmølle, og skulle bare fullfart inn og så på skolen. Den gang ei.
Det har seg nemlig slik at siden jeg var i Hong Kong i desember dro jeg ut av Kina. Selv om de på skolen hele tiden maser om at HK er en del av Kina, var jeg med det i utlandet. Når en kommer tilbake til Kina trenger man nye papirarbeid fra den lokale politistasjonen. Det visste ikke jeg. Derfor ble jeg sendt fra PSB til min lokale politistasjon.
Da jeg ankom politistasjonen fylte jeg ut papirarbeidet ut i racerfart, ga det til politidamen og ba om at det skulle gå fort. Men igjen, den gang ei. Det er nemlig nye regler som sier jeg må ha fire flere papirer, blandt annet et bevis fra min lille-lokale politistasjon. Den som bare er der til ingen nytte. Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. På dette tidspunktet var klokken kvart på 12. Klokken 12 tar nemlig alle offisielle instanser pause til halv tre.
Det var så vidt jeg klarte å mumle "lunsj" til Godgutten, tårene var nemlig så farlig nær overflaten at selv den minste bevegelse ville gi dem fritt spillerom. Heldigvis visste Godgutten råd: stekte dumplings til lunsj, og et løfte om at vi skulle sette oss ut i solsteken rett etterpå. Han kjenner meg muligens litt for godt. Da vi kom hjem vispet jeg også sammen vaniljesaus fra scratch, og så spiste vi oss sprekkfulle på blåbærgelen som skulle være dessert til etter middag i kveld.
Nå sitter jeg i grunnen bare å venter på at klokka skal bli halv tre, og at jeg har nok tid til å få levert inn visumsøknaden i dag. Det nærmer seg nemlig avreise til Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar