Mari og 2011

Som i tidligere år (2010, 2009 og 2008) blir det i år igjen en oppsummering av året som har gått.

Januar

Fikk påført meg verdens fæleste hårklipp

Dro til Malaysia og Singapore med Godgutten

Februar

Kjørte scooter for første og siste gang

Møtte mamma i Thailand

Dro til Kambodja og Vietnam med Godgutten og mamma

Skolestart

Mars

Fikk etter mye om og men koreansktimer på skolen

April

Så tidenes verste kinofilm

Dro til Korea

Mai

Hadde 16. mai party

Fant ut at muffins var morsomt å lage

Var på karaoke i skolesammenheng (anbefales ikke)

Godgutten gikk til spådame og fikk vite heldig bryllupsdato

Juni

Betalte mine siste skolepenger

Dro til Korea

Juli

Dro tilbake til Chengdu, kun for å dra til Norge neste dag

Så Odd Nordstoga live <3

Slekstreff i Vikedal

Dro til Bergen med verdens største baksmell

Fikk besøk fra Finland

August

Dro til Tjekkia med familien

Fikk nye briller, og kunne plutselig se igjen

Fikk besøk far Italia

Dro tilbake til Kina

September

Ble 22

Dro til Korea

Oktober

Fikk besøk fra Norge

Feiret koreansk nasjonaldag

Dro til Beijing med norgesbesøket

Var dum nok til å melde meg på et sportsarrangement

November

Dro til Korea

Gikk i vinterdvale

Desember

Sov

"Adopterte" min nye lillebror

Fikk julebesøk av Godgutten

Det har i grunnen nok en gang vært et fint år, og jeg håper du og dine får et enda bedre år i 2012. Godt nytt år!

Mari og jordskjelv

Rundt klokken 1 i natt våknet jeg av at hele sengen min ristet. Jordskjelv, tenkte jeg søvnig, og sovnet igjen. Da vekkerklokken ringte halv åtte i dag, så jeg at jeg hadde fått en melding klokken 01:13:

"!!!!!!!!!! The aftershock lasted 1min in here! Its okay?"

Meldingen var fra Pene Grantre, min søte koreanske nabo. Det tok meg noen sekunder å forstå hva hun mente, men så kom jeg på drømmen jeg hadde hatt om et jordskjelv. Altså, det jeg trodde hadde vært en drøm.

Etter å ha speidet rundt i leiligheten etter ødelagte ting i flere minutter (ingenting ødelagt eller veltet), sjekket jeg nettet for å se hvor epi-senteret hadde vært og hvor på skalaen det befant seg.

Magnitude: 4.9

Time: 2011/12/26 00:46:53

Latitude: 31.223

Longitude: 103.720

Depth: 23.3

Region: Eastern Sichuan, China

Epi-senteret viste seg å være 69 km fra Chengdu, og siden det kun var 4.9 på skalaen er nok ødeleggelsene små der også. Likevel sitter jeg igjen med en litt uggen følelse, og gleder meg nå enda mer til å komme meg ut av Kina den 6. januar.

Mari og filosofihistorie

Noe av det beste med skolen her nede er at jeg slipper alt som har med filosofi å gjøre. Jeg syns temaet er kjedelig og ser ikke helt poenget med å studere det. Likevel har jeg klart å rote meg inn i det.

Jeg har nemlig en venninne som tar sin doktorgrad i kinesisk som fremmedspråk om dagen. Et av fagene hun må ta er engelsk lesing og skriving. Dette er hun ikke ekstremt begeistret for, men hun stiller ikke så mange spørsmål det det likevel. Nå nærmer det seg eksamenstid, og oppgaven de skal skrive lyder som følger: "Fortell enkelt om den vestlige filosofis historie". Dette har hun ikke peiling på, iallefall ikke på engelsk, så hun tenkte jeg kunne hjelpe, med argumentet "alle kommer til å laste det ned fra nettet, men hvis du finner en artikkel på norsk, så kan du oversette den, så er den ulik alle de andres, og læreren tror jeg har skrevet den selv".

Jeg har derfor brukt flere timer denne helgen til å lese meg opp og skrive oppgaven. Jeg kan nå derfor mye mer om filosofiens historie enn jeg noen gang har villet kunne. At jeg kommer til å bruke resten av søndagen til å stirre på dumme TV-serier for å prøve å glemme, er derfor en god bruk av dagen.

Mari og Chengdutrafikk

Etter snart tre og et halvt år i Kina, har jeg til tidvis fremdeles problemer med trafikken her nede. Jeg raver mest rundt på min kjære sykkel, men er det noe spesielt på gang, har jeg ikke store problemer med å flagge ned en taxi heller.

På sykkelen lærer en seg fort noen enkle trafikkregler:

1) Alltid ha minst en hånd klar til å trykke inn bremsene

2) Om det regner eller er vått på bakken av annen grunn, er det livsfarlig å sykle raskere enn normalt joggetempo

3) Brems for alt som er større enn deg, evt. som har kraftigere ringeklokke enn deg

4) Har bilen gule skilter er den livsfarlig, da det er en trafikkskolebil

5) Har den hvite er den om mulig enda farligere, da det er en millitærbil og slipper å følge kjedelige trafikkregler som vikeplikt og stopp ved rødt lys

Noen fordeler er det selvsagt også ved å sykle her nede:

1) En lærer seg å være mer oppmerksom på farer rundt deg, fordi det er så ekstremt mange

2) Man lærer hvor fort en buss kommer til å komme, og om en har tid til å sykle over veien uten å bli påkjørt

3) Man får trent refleksene daglig, da en og annen galning alltid hopper rett ut i veien foran deg

Mari og stjernetegn

Jeg har alltid vært glad i bursdager, og med det også stjernetegn. Ifølge vestlige stjernetegn er jeg Jomfruen (som jeg selv mener er det kjipeste tegnet) og i Kina er jeg Slangen.

Da jeg var innpå Humons deviantART galleri i dag, fant jeg til min glede ut at det også finnes indianerstjernetegn. Etter diverse søk på Google er jeg dog mer forvirret enn da jeg startet. Etter hvor jeg kikker er jeg nemlig Hjorten, Laksen eller Brunbjørnen.

Jeg har derfor bestemt meg for å velge å være den jeg liker best, nemlig Brunbjørnen. ♥

Mari og naboens vekkemetoder

Her i Korea sover jeg bort hele morgenen. Det er enormt herlig etter alt stresset i Kina den siste tiden. I dag var det derimot ikke like lett. Naboen drev nemlig på å hamret på et eller annet i halvannen evighet. "Greit, du vinner!", mumlet jeg til slutt, og åpnet øynene. Da sluttet hamringen. Er temmelig sikker på at naboen har noe imot at folk sover lenge.

Mari og VPN-krise

Kina tok rett etter nasjonaldagsferien fullstendig knekken på den VPNen jeg hadde. Derfor blir det kun oppdatert når jeg er andre steder enn i Kina. Sånn for moroskyld legger jeg likevel ut noe av det som skjer i Kina på den datoen det skjedde, bare lenge etter det har skjedd. Forvirret? Jeg også.

Mari og ekkel norsk

Jeg sier ikke jeg er noen norskekspert -tre år i utlandet uten særlige norskimpulser gjør det med deg- men samnorsk eller radikal bokmål eller hva det enn kalles, er det ekleste jeg vet om. Omtrent på lik ekkelhetsgrad som jazz.

På leting etter informasjon om norsk utvikling til en kjip skoleoppgave, kom jeg over denne artikkelen.

Det var rett før jeg måtte gå å spy. Æsj. Skjerp dere, ekle radikale mennesker.

Mari og myggstikk

Myggstikk i slutten av oktober er ikke kult. Tilfelle det var noen tvil om det.

Mari og Titanic 2

Det nærmer seg 100 år siden RMS Titanic gikk ned i Atlanterhavet. Derfor, med en blanding av nysjerrighet og kjedsomhet, trykket jeg på filmen Titanic 2 da den kom opp som valg på Youku i går. Det skulle jeg få angre på.

De sykt falske tegneserielignende bildene av båten, vannet og isen (sorry, spoiler alert..) mangel på skuespillertimer til skuespillerne, og det at noen har brukt så lite krefter på en film som kunne vært sebar, gjorde den så dårlig at det ikke var morsomt engang.

Har du valget mellom å se den eller å se på støvet dale rundt i rommet i 85 minutter, er det siste alternativet definitivt minst bortkastet.

Mari og vinterplaner

Da var flybillettene til Norge kjøpt. Vil derfor mest sannsynligvis bli å finne på Haugalandet fra 15. januar til 22. februar. Mulig neste semester begynner igjen den 20. februar, men det er ikke hver dag min oldermor blir 100, så jeg har tatt mine prioriteringer.

Mari og flerrelyder

Pultene på skolen er allerede noen år gamle. De matcher bare sånn halvveis i høyde og farge, noen har skuffer og andre bare en hylle under. De med skuffer har originalt hatt hengsler på, slik at du kunne ha ditt eget skattekammer om du ville det. Ettersom årene har gått har mange av disse hengslene brukket av, og igjen stikker en skarp metallbit ut.

Etter lunsj i dag kom jeg tidligere til klasserommet enn jeg måtte, og bestemte meg derfor for å kjøpe en flaske vann i hjørnesjappa. Idet jeg reiste meg opp fra stolen, hørte jeg en lang flerrelyd, og visste det var dårlige nyheter:

Det var den kjolen.

Mari og besøk fra Norge

De siste 10 dagene har jeg hatt besøk av min onkel og to kusiner. Vi (eller noen av oss) har sett og spist det meste Chengdu har å by på, og så hadde vi en avslutningshelg i Beijing. At deres fly hjem var et døgn forsinket var selvsagt ikke en del av planen, men alt i alt syns iallefall jeg det har vært koselig.

Chengdunesisk mat -omtrent det eneste måltidet der alle ble mette uten at vi måtte ringe McDonalds etterpå.

Muren med fotostjernene

Minggravene. Bilde til fremtidig skoleraport

Vi spiste også koreansk med min tidligere SofaSurfer (midten) og hennes utkårede.

Mari og nasjonaldagsferie

Det er nasjonaldagsferie her om dagen, og jeg har derfor gått inn for å gjøre minst mulig. Likevel har jeg bestillt meg bøker, fått en ny god venninne, vært ute mye lengre enn jeg burde, spillt Monopol i fem timer, lært to nye ord, hatt venner over til bbq, spist restemat til det holdt på å tyte ut ørene mine, hatt sakeeksplosjon på kjøkkenet og vasket leiligheten to ganger (den andre var litt mindre frivillig enn den første gangen). Jeg har nå min første kveld alene på sofaen på over en uke. Det trengtes.

I morgen kommer min onkel og to søskenbarn på besøk fra Norge, og da blir det full rulle i halvannen uke til. Forskjellen ligger nok da mest i alkoholinntaket, til min levers store glede.

Mari og Bieber

I gårkveld satt jeg på bar med et par venner, da vi kom innpå temaet Justin Bieber. En kompis har nemlig blitt bedt av en kinesisk gutt å lære ham alle Biebertekstene. Vi begynte med en liten konkurranse om hvem som visste mest om ham, og det viste seg ganske kjapt at det var meg. Noe usikker på om jeg med det vant eller tapte, men til mitt forsvar skriver norske nettaviser altfor mye om tema til at det kan være min feil.

Mari og Mari

Ikke for å være fullstendig selvdigger, men denne er bare for digg til at jeg kan holde den for meg selv lengre.

Siden jeg ikke kan se videoen på YouTube selv, kan jeg bare håpe kvaliteten er god. Hvis ikke, er det definitivt verdt å lete den opp på Spotify. Bergen Mandolinband ftw!

Mari og timeplan

Dette semesteret har jeg bare skole mandag til onsdag. Men når jeg først er på skolen, er det ganske slitsomt. Her er timeplanen min:
Den er kanskje litt utydelig, men det er det beste jeg får til. Skole er det iallefall til halv seks både tirsdag og onsdag. Da er det liksom litt mer tillat med fire dagers helg.

Mari og værforandringer

Da jeg kom tilbake til Kina i august lå det på rundt 35 grader på dagstid. Nordmann som jeg er, holdt jeg følgelig på å smelte, men det ble liksom en vane. Så begynte skolen, og etter to dager kom lyn- og tordensesongen. Jippi, tenkte jeg, og så på lynet i en time før jeg la meg. Men det jeg ikke hadde tenkt helt over, var at med regn, faller også temperaturene. Da jeg dro til Korea var det derfor 15 grader, og jeg holdt unorsk nok på å dø av kulde.

Da jeg kom tilbake var det like kaldt. Siden jeg bare har skole mandag til onsdag, blir det litt lite farting rundtom de andre dagene. Da jeg skulle på trening i går tenkte jeg ikke videre på det, men tok for sikkerhetsskyld på meg to t-skjorter, en genser, ytterjakke og sjerf. Jeg hater nemlig å fryse.

Hadde jeg dog vært litt likere min mor, hadde jeg nok sjekket værmeldingen før jeg dro. Det gjorde jeg ikke. Etter ti minutter på sykkel, begynte det å bli temmelig varmt, og innen jeg var fremme på treningssenteret, holdt jeg på å kovne.

Du ser det, temperaturene hadde visst økt til noen og tjue grader, og da ser selv jeg at ytterjakke og skjerf ikke er nødvendig. På veien hjem stappet jeg jakken og skjerfet i bagen, og hadde en rimelig fin tur hjem. Neste gang er det mulig jeg sjekker værmeldingen først.

Mari og sjokoladesjokk

Før avhandlingstimen i går var jeg på desperat jakt etter sukker og/eller koffein. Jeg ende opp med en iskaffe og en Snickers, og så frem til sukkerrushet som skulle komme. Iskaffen forsvant på et øyeblikk, men sjokoladen ble det værre med. Etter å ha spist ca. halve, måtte jeg gi opp.

Jeg har nemlig ikke spist sjokolade siden jeg kom tilbake fra Norge (Chocoheim teller ikke, for det er mer kjeks enn sjokolade). Nå lurer jeg på om det er fullstendig streik, eller bare snakk om at det har blitt en uvant smak. Er det fullstendig streik, aner jeg ikke hvordan fremtiden min ser ut.

Mari og Never Ending Story

I går satt vi i ekstrem rush trafikk på vei til Ansan. Vi skrudde på radioen i håp om noe brukbar musikk. Det fant vi så absolutt.

For deg som er i Kina.

Me loves.

Mari og koreansk uttale

Det å være å sitte hjemme på dagstid å se koreanske reklamer og å være omringet av koreansk har sine fordeler. Og, selvfølgelig, ulemper.

Når jeg prater med Godgutten, og skal si et ord jeg ikke kan på kinesisk, sier jeg nå det engelske med koreansk uttale. Jeg sier billage istedenfor village, phlost istedenfor frost, inbitation istedenfor invitation og Lunning Man istedenfor Running Man.

Nå står bare å lære seg faktisk koreansk på planen. Veien fremfor meg er nok lengre enn jeg skulle ønske.

Mari og Midthøsts Festival

Det fine med å ikke være i Kina ved Midthøsts Festivalen, er at jeg slipper å bli tvunget til å spise månekaker. Istedenfor har jeg startet min egne nye tradisjon: Kitty Doughnut.

Nomnomnom.

Mari og Finding Mr. Destiny

Siden Godgutten har hatt fri i dag (takk Mr. Midthøsts Festival!), så stakk vi på DVD-sjappa og lånte film. Jeg har hatt lyst til å se Finding Mr. Destiny helt siden jeg så traileren da den kom ut i fjor, men det tok helt til nå å finne den. Korea har nemlig dessverre ikke noe tilsvarende Platekompaniet, og det å finne utleiesjapper er heller ikke bare lett.

Endelig!

Mari og koreansk mygg

Jeg har lenge ideallisert Korea som verdens beste sted. Maten, folkene, renheten, den blå himmelen; bare fryd og gammen. Helt til i natt.

Det viser seg nemlig at koreansk mygg finnes, og ikke nok med det -akkurat som den kinesiske, digger den mitt O-type blod. Jeg sitter nå med stikk på legg, lår, albue og skulder. At Godgutten er type B (den myggen liker minst) gjør meg ikke glad på hans vegne, bare enda mer trist på mine. Staaaaakkars Mari.

Mari og Koreatur

Korea, her kjem eg!

Mari og bursdagsfeiring

Siden det passer bedre med en fest på en fredagskveld enn en søndagskveld, var det i går kveld duket for min 22. bursdagsfeiring. Det ble selvfølgelig ekstra bra at det var min kinesiske kalender-bursdag, 八月初五, akkurat i går i tillegg (neste år er den 20. september, så det var litt perfekt).

Lenge før festen begynte styrte jeg rundtom i byen for å få tak i alt jeg trengte, skrudde som en gal for å få Ikea-møblene på plass i tide, og ryddet det som etterhvert har blitt en ganske rotete leilighet. Da de første gjestene kom, var jeg helt utslitt. Da Sør Carolina kom med krone, kom derimot energien tilbake.

Som på bursdagen min for to år siden, røk det også i år en stol (en av de som var her da jeg flyttet inn) -noe som egentlig var litt perfekt, siden jeg samme ettermiddag hadde stresset livet av meg med å skrue sammen de nye stolene fra Ikea.

Mari og høstens hjemmeforbedringer

I går kom IKEA-katalogen i posten, og etter en rask gjennomgang, hadde jeg selvfølgelig en liten, men livsviktig handleliste.


Etter at den ene stolen min brakk på en fest en god stund tilbake, har jeg funnet ut hvor upraktisk det er å kun ha tre stoler til spisebordet. Bildet er hentet fra IKEA, men mind you, jeg kjøpte bare stolene.


Jeg trengte også en ny baderomshylle, og falt pladask for denne.

I tillegg ble det fire blå puter til stolene, en ny pastasil, oppvaskshansker og to oppvaskskoster. Møblene blir levert hjem hit på fredag, og fårhåpentligvis får jeg tid til å sette dem sammen før mah partey begynner. Thank you, Mr. IKEA!

Mari og Hello Kitty

Siden jeg flyttet til Kina for tre år siden, har jeg funnet gleden i Hello Kitty (og alt annet rosa, når vi først er inne på tema). Da jeg i dag leste Dagbladets artikkel om verdens heftigste interiøropplevelser innenfor restaurantbransjen, hoppet hjertet mitt over et par slag.

1. Hello Kitty Café

Om du skulle befinne deg i Taiwans hovedstad Taipei og være sugen på noe søtt - veldig søtt - kan kanskje den svært rosa og svært kitsche Hello Kitty Café være noe for deg? Her er alt av interiør inspirert av den populære kattefrøkenen.

Hadde det ikke vært for at PSB-kontoret har passet mitt, ville jeg satt meg på første fly til Taipei. Om jeg noen gang var i tvil om å dra til Taiwan, er den nå fullstendig visket bort. Kitty ♥

Mari og små gleder

Det er litt kjipt å være tilbake i Kina så lenge før skolen starter, men i dag fikk jeg meg en positiv overraskelse. Jeg kan nå se bildene på Wikipedia. Uten proxy.

Noen dager smiler kanskje fyren som sitter og blokker nettet i Kina likevel.

Mari og back in business

Da har jeg vært i Kina i fire timer. Jeg har fått tatt nye passbilder, spist lunsj, delvis pakket ut, og nå holder jeg på og sovne stående. Jeg fikk sove en del på flyet, men det føles likevel unaturlig å være våken.

Da jeg var ute fikk jeg mange eksempler på at jeg virkelig ikke var i Europa lengre. Gutten som syklet inn på det offentlige toalettet (stress å låse sykkelen), en strømkabel som lå i gaten og slang og så nokså farlig ut, og hundrevis av mennesker som ser på meg fordi jeg ser eksotisk ut. Heldigvis bare to uker til jeg drar til Korea.

Mari og søte venner

Det er først når man får ting på avstand at man virkelig setter pris på dem. I går kveld møtte jeg vennene mine fra videregående igjen. De er virkelig de søteste menneskene jeg vet om.

Mari og Bohemian Rhapsody

Finner er og blir kulest. Her med Porkka Playboys' versjon av Bohemian Rhapsody.

Mari og bunad

Da vi bestemte oss for at bryllupet neste sommer skulle være i Seoul, fant jeg ut at det ville være fint om de norske gjestene kunne bunad. Det var jeg nokså bestemt på frem til nå i kveld.

Jeg skulle vise Skogsjenta og Smilefinnen den fine bunaden min, så jeg gikk til skapet og dro den ut. Samtidig brakk nesten ryggen min av vekten. Jeg hadde nok fortrengt det, men den veier jo et tonn.

Bunadsønsket av gjestene er derfor nå avblåst.

Mari og norsk

Siden Godgutten og jeg bruker kinesisk mellom oss, gjør det at samtaler går litt saktere og emnene blir litt grundigere talt rundt før et poeng kommer frem. Problemet med det er at jeg glemmer at jeg kan si altfor mye på norsk.

Jeg kan derfor komme med en uttalelse, uten det er akkurat det jeg vil frem til som blir sagt, siden jeg har planer om å si mer. Men setningene kan ofte høres ganske krasse og fornærmende ut, uten at det er det jeg mener. Jeg hører det rett etter jeg har sagt det, men da er det for sent å ta det tilbake, og siden der en krass kommentar, klarer jeg derfor ikke å fortsette, fordi jeg er sjokkert over hvor fæl jeg er.

Hvis jeg fornærmer deg på norsk, er det derfor ikke med vilje. Om jeg gjør det på kinesisk, er det derimot mer mulig det er det.

Mari og Norgesbesøk i et nøtteskall

Det er herlig å være i Norge. Men det har også sine ulemper.

Fine ting:
· Mat som ikke smaker for mye av verken olje eller salt
· Luften er frisk og himmelen er blå
· Smågodt. Nomnomnom
· Søte venner og familiemedlemmer
· Vannet i dusjen som gjør håret mitt kjempemykt
· Matbutikker som faktisk har det jeg har lyst på
· Ingen skolebøker

Ikke så fine ting:
· Huden som klikker helt av den friske luften
· Viten om at jeg kommer til å spise meg tjukk igjen (som i fjor sommer)
· Norske priser
· Kulden
· Storebror som stjeler maten min

Det er med andre ord litt jevnt med gode og dårlige ting. Men jeg er stortsett fornøyd.

Mari og McDonalds

Etter gårsdagens tur på byen, tenkte jeg det ville være en god idé å bestille McDonalds inn til frokost.

Mari: Hei, jeg vil bestille pannekaker?
McDonalds: Det er vi dessverre utsolgt for i dag. Men vi har pannekaker med pølser?
Mari: Eeeem, kan jeg bestille pannekaker med pølser, bare uten pølsene?
McDonalds: Ja.

Kina er og blir Kina.

Mari og en brun eske

Da vi var på vei hjem på flyplassen på onsdag, fikk jeg en brun eske av Godgutten. Den så slik ut:


Inni var denne:

Fiiiiin

Mari og Castaway on the Moon

I gårkveld så Godgutten og jeg film. Den heter 김씨표류기, eller Castaway on the Moon, om du vil. Den var kjempesøt, og anbefales på det sterkeste. Sett at du har engelsk tekst eller er flytende i koreansk.

Mari og Confession

En av de søteste koreanske sangene jeg vet om, er 김Cs 고백. Derfor passer det så bra at musikkvideoen er like søt.

Me likey!

Mari og ny Koreatur

Korea er det fineste landet jeg vet om. Eller kanskje det ligger på delt førsteplass med Norge. Alt kjennes rent, det er muig å få tak i normal mat, internett funker som bare det og folk er bare så mye søtere enn i Chengdu.

Hadde det bare ikke vært for at jeg aldri husker hvordan man skruer på TVen her, hadde alt vært perfekt. Seriøst, hvorfor trenger man to kontrollere med til sammens 97 knapper? Jeg bare nevner det liksom.

Mari og Spisepinnebrødrene

Selv om det er lenge siden første gangen jeg hørte 筷子兄弟s (Spisepinnebrødrene) 老男孩 (Gamle Gutter), tenkte likevel at den var så fin at jeg skulle dele den med deg.

Som vanlig vet jeg ikke hvordan filmen er på YouTube, men hvis den ikke fungerer, kan du se den på Tudou her.

Oppdatering: Nå som jeg har fått sett YouTubefilmen selv, innser jeg at det ikke er en film, bare et bilde. Om du vil se filmen, som også har engelsk tekst, trykk deg inn på liken ovenfor.

Mari og midtsommersplaner

På vei hjem fra skolen i dag syklet jeg forbi en av britene jeg satt fast i Tyskland med rett før jul. Jeg vinket, og han vinket så voldsomt tilbake at jeg stoppet for å prate med ham.

Mr. K: Du! Jeg har prøvd å få tak i deg!
Mari: Jaha?
Mr. K: Ja, siden det er en sånn svensk festsak nå på fredag!
Mari: Er det? *tenker så det knaker* Å, mener du midtsommer?
Mr. K: Ja! For jeg har en svensk kompis på besøk, så jeg lurte på om du hadde noen planer?
Mari: Nei?
Mr. K: Ingenting? Seriøst?
Mari: Nei, ikke så vidt jeg vet. Men så er jeg jo ikke svensk heller..
Mr. K: Åja, det stemmer! Du er dansk! Nå føler jeg meg skikkelig dum!
Mari: Nja, er norsk, men det er ikke så stor forskjell når en tenker på det.
Mr. K: Å.. Vel, jeg må i grunnen løpe. Vi sees!

Jeg ristet på hodet og fortsatte hjem, glad for at jeg ikke var svensk. Helgen skal (forhåpentligvis) kun brukes til soving, jobb og trening.

Mari og hint

Da jeg sjekket postkassen etter skolen i dag, møtte dette meg:

Seks leveringsmenyer fra McDonalds. Jeg velger selvfølgelig å se på dette som et hint fra høyere makter (les: postmannen). McDonalds hver dag til jeg drar til Korea!

Mari og skolepenger

Noe av det som er mest slitsomt ved å bo i Kina, er visumet. Har hørt rykter om at man i større byer kan få noen til å fikse visumet for en for et lite mellomlegg, men i den lille 11 millionersbyen Chengdu, må man få ut fingeren selv.

De siste dagene har jeg derfor tatt ut penger for harde livet (grense på 5 000 hver dag her), for å få de 16 500 galningene jeg trengte. At den høyeste seddelen er 100, har gjort dette til en plasstrengende aktivitet. 165 hundrelapper i Kina ser slik ut:


Det var en fin følelse å gi dem fra seg, og vite at dette var (etter all håp og sannsynlighet) aller siste gangen jeg skulle innom skolekontoret på Sichuan University for å få en papirmølle i byttet mot skolepenger.

Mari og The Ketchup Song

For et par dager siden ble jeg spurt om jeg husket The Ketchup Song. Jeg svarte at jeg gjorde det, men at jeg (heldigvis) ikke kunne huske hvordan den gikk.

I gårkveld mens jeg drev å hang opp nyvaskede klær, kom plutelig en melodi inn i hodet på meg. Jeg kunne ikke helt ta igjen hva det var, og heller ikke hva som kom etter den første melodien. Etter noen minutter gikk det noen mentale eder opp mot Nord-Norge.



Takk skal du faen meg ha, Narvik.

Mari og nordkoreanske drømmer

I dagmorges sto alarmen på 6, men likevel ble det tid for drømmer før jeg våknet.

Jeg var her i Chengdu med Godgutten, da vi bestemte oss for å dra til Myeong Dong (shoppingstrøk i Seoul). Siden det tar 4 timer å fly, bestemte vi oss for å teleportere via internett. Null stress, selvfølgelig. Problemet var bare at vi endte opp i et hotellrom i det sentrale Nord-Korea.
Det var selvsagt ikke internett der, så vi kunne ikke teleportere tilbake (så hvordan vi endte opp der er litt fussy). Det løste vi ved å gå på North Korea sings America-karaoke. Eieren var en sur middelaldrende dame, som spurte Godgutten om han var en god kommunist. Han svarte ja med nordkoreansk dialekt, men den var tydligvis ikke så god, for eieren begynte å kjefte og smelle. Jeg sa Godgutten måtte passe seg, for Nord Korea var farlig for ham.

Og så våknet jeg bekymret. En halvtime senere mente Godgutten (over telefon) at drømmen var et tegn på at jeg ville dra på shopping og til Nord Korea, men var bekymret for sikkerheten. For en gangs skyld virket ikke drømmetydning helt på jordet.

Mari og Dragon Boat Festival

Siden det er ferie og fint vær i dag, fant Frøken Lilje og jeg ut at det var på tide med en runde shopping. Selv om det viste seg at Frøken Lilje bare ville ha et par røde sandaler (som vi ikke fant), var jeg mye åpnere for hva som kunne dras hjem. Selv om det hele var raskt unnagjort, er jeg storfornøyd: tre t-skjorter, to kjoler, to neglelakker og et smykke. Siden jeg ikke gidder å ta bilder av klærne, komme det bilde av smykket og neglelakkene.


Smykket er verdens fineste klokke, som til og med fungerer. Det er ikke alltid noe en kan ta for gitt her. Hvorfor bildet er opp-ned aner jeg dog ikke.


Neglelakkene i søte lyse farger, siden det er sommer (har allerede rød, grønn, lyseblå og rosa i samme serie).

Å gå på shopping i Kina kan være noe deprimerede om man ikke veier 45 kilo og er fullstendig flatbrystet, men for en gangs skyld skal jeg ikke klage.

Mari og QQ

Kineserne er så kule at de ikke bruker verken Skype eller MSN. De har nemlig sin overlegne QQ. På QQ bruker en ikke sitt ekte navn, så jeg har egentlig ikke anelse på hvem som ligger i kontaktlisten min, foruten om to personer, spesielt siden random personer legger meg til hver gang jeg er pålogget.

I dag logget jeg på for prate med en kompis, da en annen person pratet til meg:
Månemannen: Hei! Kan jeg spør deg om noe?
Mari: Jada, kjør på.
Månemannen: Hvilke sokker har du på deg?
Mari: Eee, svarte?
Månemannen: Ok, takk!

Det er en grunn til at jeg ikke logger på med mindre det er noe spesielt.

Mari og 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3 II

Nå er det ca. to og helt halvt år siden jeg flyttet inn i leiligheten med adressen 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3. Den gang da la jeg ut bilder av de fleste rommene, og senere også kjøkkenet og gjesterommet. Siden det skjer så gruelig lite her om dagen, tenkte jeg det var på tide med oppdatering av bildene.


Rommet som har forandret seg mest er selvsagt stuen. Jeg orket forresten ikke å ta en seanse ekstremrydding, så det får være som det er.


Stuen sett fra utgangsdøren, tatt i mot"sol".


Soverommet med ny seng og mitt favorittsengetøy.


Kjøkken


Gjesterommet, som for tiden ikke er bebodd, fungerer mest til oppbevaring og tørkerom.

Badet klarer jeg ikke å laste opp bilde av, da det for en eller annen grunn er for stort. Mari = teknisk geni.

Mari og Han Yang

I det siste har vi oppdaget en ny koreansk restaurant på Roma Plaza. Den heter Han Yang og er drevet av koreanere, og maten er følgelig himmelsk god. Og billig.

Om jeg skulle valgt en restaurant å spist på hver dag helt til jeg flytter til Korea neste sommer, hadde det uten tvil blitt Han Yang.


Mr. Mister, kjæresten og Langvippe mette og fornøyde etter maten. Hadde planer om å ta bilde før vi spiste også, men da maten kom tok de dyriske instinktene over, og vi hev oss over den.

Mari og picnic

Tirsdag morgen fant Mr. Mister og jeg ut at det var på tide med en picnic i 东湖公园. Allerede torsdag ettermiddag satt vi planen til livs. Med vesken full av baguetter, hvitløksost og brie, øl og kirsebær, satt vi kursen mot parken.




Parken hadde forresten mer enn bare gress å by på, som Upright Logs corner, Reflection Pond og Stone Speaking Forest.

Da jeg kom hjem etter tre timer i parken, fant jeg ut at jeg var temmelig rød på både brystet og ryggen. Jeg hadde nemlig vært så lur at jeg kun tok solkrem på skuldrene og i ansiktet. Et lite bevis på at solen faktisk finnes her i Chengdu!

Mari og Annes sjokolademuffins

På lørdag satt jeg å bladde meg gjennom saker på VGnett, da jeg kom helt nederst til lesernes VG. Der kom jeg innpå en muffinsoppskrift, og da jeg skulle få besøk søndag kveld, fant jeg ut det var en grei ting å vispe sammen i går ettermiddag.

Mitt eneste lille problem var at jeg ikke har fanari om hva mango curd er (det står at det kan sløyfes, men likevel), men da jeg så bildet med jordbær ved siden av, dukket det en lyspære opp over hodet mitt. Sjokolademuffins med hakkede jordbær i.


Ferdigblandet. Det er forresten fullstendig løgn at det blir 8 muffins slik det står i oppskriften. Jeg fikk 18, og det var etter at jeg prøvde å stappe mest mulig røre i hver form.


Ferdigservert. Grunnen til at de har så fine (haha) former, er at min ovn er på størrelse med en liten mikrobølgeovn. Det blir derfor fort trangt om plassen.

To jenter som ser film og spiser McDonaldsmat på siden klarer forresten ikke å spise opp 18 muffins, så i dag fant jeg ut at siden det var jordbær i røren, holdt muffinsen seg fuktigere og ferskere enn de muligens eller ville vært. Nammenammenam.

Mari og 1000 dager

I dag er det 1000 dager siden jeg flyttet til Kina. 1000 dager som har vært stappfulle av glede, sorg, lykke, sinne, opprørthet og likegyldighet. Heldigvis er det ikke 1000 dager til jeg er ferdig i Kina, men omtrent 420. Ikke det at jeg krysser av dagene i kalenderen min, for iPod appen Days Until er så mye raskere at det ikke er nødvendig.

Det er også over 500 (501, om du vil ha det nøyaktige tallet) dager siden Godgutten ble Godgutten min.

Andre ting på listen:
39 dager til Korea
46 til Norge
106 til jeg er 22
217 til jul
246 til neste kinesisk nyttår
362 til 17. mai
10333 til jeg er 50

Nyttig? Mja.

Mari og estetiske opplevelser i Sør-Korea

Da jeg var i Korea slo det meg, akkurat som i fjor, hvor... interressant smak Svigermor har. Hun har nemlig, på godt og vondt, innredet hele Godguttens leilighet. I fjor la jeg ikke ut bilder, og heller ikke da jeg var i Korea i begynnelsen av måneden (glemte kameraledningen), så jeg tenkte det var på høy tid nå. Enjoy.


Vakker dekorasjon rundt planten


Og falske blomster. En ser det ikke herfra, men det er glitter på dem


3D-bilder av blandt annet epler (det var 3-4 forskjellige rundt i leiligheten)


Og for ikke å glemme de digre lysekronene. Mer er og blir mer. Og nå har jeg ikke bilder av gardinene eller stolene.. Wow, er alt jeg har å si. En skal forresten ikke se bort ifra at det kommer ny oppdatering av bilder i juni, da jeg setter snuten østover igjen.

Mari og 17. mai

Det verste med å bo i utlandet, langt fra familie og venner, er jul og 17. mai. Og av de to må jeg innrømme at 17. mai er aller verst. Man finner alltid andre som også feirer jul hjemmenfra, og har lyst til å dele deres tradisjoner og lage en jul med blandingstradisjoner. Men å være en av tre nordmenn i Chengdu er til tider noe ensomt.

Selv om den årlige norske festen gikk av stablen lørdag kveld, med norsk musikk strømmet som ut av høyttalerne og mitt digre norske flagg som hang på veggen, var det ikke mer enn en fest. Å se VG og Dagbladets nettsider iløpet av den 17. var hjerteskjærende, og da jeg hørte nasjonalsangen var min første innskytelse å gjemme meg under dynen og la tårene strømme fritt. Heldigvis var jeg en smule opptatt med skole, vaffler og bursdagsparty til å tenke så mye på alt det fine som skjedde i Norge.

Så en liten "oppmuntring" til mine bekymrede foreldre: Det er ingen tvil om at jeg kommer tilbake til Norge etterhvert. Bunads- og 17. maisavnet er for stort.

Mari og hvor barn kommer fra

Jeg var ute å spiste med en kompis som tilfeldigvis er Hui-kineser. Vi satt å pratet om familiene våre, da han nevnte at han nylig hadde blitt onkel. Jeg gratulerte og spurte, for å holde samtalen gående, om søsteren var gift. Han stirret på meg som om jeg var en alien, før han forvirret spurte: "Hvor ellers skulle babyen komme fra?"

Jeg tror jeg har litt mer å lære om kinesiske minoritetsgruppers kulturer.

Mari og 麻烦女

Godgutten og jeg har vårt eget lille språk vi kommuniserer på. Det er mest basert på kinesisk med diverse engelske, koreanske og norske innslag. Vi får ofte mange rare blikk når vi kommuniserer, da kineserne for det meste forstår hva vi prater om, mens noen ord høres kinesiske ut, men sannsynligvis ikke er helt standard mandarin. Et ord i denne kategorien er 麻烦女. Ifølge de ordbøkene jeg har slått opp i er det ikke offisielt et ord, men meningen er likevel ganske enkel: 麻烦 betyr slitsom, trøblete, mens 女 er jente. Jeg kunne fortalt om mange eksempler på 麻烦女, men jeg tror dere forstår uttrykket.

Uansett. Vi satt på en restaurant å spiste Galbi, eller koreansk bbq om du vil, og pratet om nettopp 麻烦女. Jeg mente bestemt på at jeg ikke tilhørte kategorien, og Godgutten bare smilte med. Vi satt der i to og en halv time og nøt maten, øl og stemningen av Korea, og klarte etterhvert å klatre inn i en taxi hjem.

Etter for mye øl har naturen en tendens til å kalle. Jeg sto å vasket hendene hjemme og kikket på meg selv i speilet da det gikk opp for meg. Jeg hadde klart å gå fra brillene mine på restauranten.

Det er ikke så ofte jeg bruker brillene, så derfor synes jeg ikke det er så merkelig om jeg glemmer dem etter et par øl for mye. Dette var noe jeg prøvde å forklare Godgutten i en ny taxi tilbake til restauranten, mens Godgutten bare ristet på hodet og lo 麻烦女.

Mari og lunsj i Seoul

I dag fikk Godgutten endelig fri, og da gikk turen til Seoul, og lunsj med Storemammaen, Sønnen og Gangsterkoreaneren. Været var perfekt, humøret strålende og maten god. Seoul har sjel.

Mari og bilkjøring

I gårkveld gikk vi ut og spiste etter Godgutten var ferdig på jobb. Utslitt som han var spurte han om jeg ville kjøre hjem, slik at han kunne ta seg en øl til maten. Jeg svarte at jeg verken hadde internasjonalt førerkort eller mitt norske med meg, men om det ikke gjorde noe, skulle jeg lett ta jobben. Han nikket og smilte da han tok sin første slurk.

Veien fra restauraten og hjem var på omtrent en kilometer, og så landsvei som det blir i Korea. Jeg kjørte sakte, kjørte ikke på noen eller noe. Plutselig kommer det en diger Jeep bak meg som setter på fjernlysene for å få meg til å kjøre raskere. Ikke et genitrekk, for med fjernlysene på ble jeg en smule stresset, men holdt farten ansvarlig lav etter Godguttens forsikring om at det var fyren bak og ikke meg det var noe galt med. 20 meter ned i veien trykker Jeepens sjåfør inn bilhornet, kjører forbi meg og gjennom et rødt lys.

Jeg tror egentlig det er like greit det er ganske stress å få koreansk førerkort for utlendinger. Selv om koreanerne er bedre enn kineserne i trafikken, er det likevel ikke helt som i Norge.

Mari og koreansk tv

Mens Godgutten er jobb, sitter jeg å ser på tv av ren rastløhet. Noe av det beste/verste er uten tvil reklamene. Iløpet av en episode av CSI (Super Action-kanalen kjører nye og gamle episoder hele tiden) er det bare en liten pause, mens det mellom to episoder er 10-20 min lange pause. Det hadde vært helt greit om det ikke hadde vært et sett av reklamer som varer ca 5 min, som er satt på repeat.

De fleste er helt idiotiske, med fæle sanger, men så er det noen få som har skuespillerer jeg vet hvem er (mye takket være Running Man), og av og til kommer musikk jeg kjenner. Da Donkeyboys Ambitions kom på første gang kjente jeg en liten glede over nordmenns utspredelse i utlandet.

Hadde forresten store planer om å legge ut bilder herfra, men det var før det slo meg at kameraledningen ligger igjen i Kina, og datakamera er ikke sååå bra.

Mari og 20 spørsmål

Mens Godgutten er travelt opptatt i møte mellom Arsenal og Manchester United, tenkte jeg å være like kul (bahaha) som diverse søskenbarn.

1. Favorite television program
-Running Man!

2. Write down your closest friends
-Frøken Mexico og Skogsjenta.

3. Three favorite colors
-Rosa, blå og gul.

4. Favorite season, and why
-Våren. Den er så fin!

5. Top three favorite bands
-김종국, 王力宏 og 김C. Alle artister, men man skal ikke være kresen.

6. Opinions about Harry Potter
-Leste aldri den siste boken, og tror ikke jeg så den forrige filmen. Fikk litt nok, liksom.

7. Opinions about Mean Girls
-Så den for evigheter siden, og har lett etter den siden uten hell, noe jeg klarer å leve med.

8. Talk about your siblings
-Storebror er min favorittbror, mitt favorittsøsken til og med!

9. Favorite junk food
-Pomfri! Helst McDonalds sin.

10. Favorite Disney Princess movie
-Teller Mulan? Hun er jo strengt tatt ingen prinsesse.. Men googler du Disney Princess, er Mulan med på de fleste bildene. Hvis hun ikke teller, er det Belle.

11. Do you drink soda more often than milk?
-Dessverre, ja. Melk er noe av det grapsneste i Asia, orker ikke tanken på noe annet en norsk melk.

12. Favorite subject to study
-For tiden er det nok koreansk.

13. The last movie I saw in the theaters
-The Green Hornet på Guerney Plaza, Pelau Penang, Malaysia.

14. Opinions about Lady Gaga
-Er ikke kjempefan av musikken, men dama er morsom.

15. The last book you read
-Tusen strålende soler av Khaled Hosseini

16. A place you would love to visit one day
-Fiji!

17. Opinions about Glee
-Har enda ikke fått sett det!

18. A picture of yourself right now
-En tre-sekunders fotballpause fra Godguttens side:


19. Favorite Disney quote
-One alone is not enough, you need both together (fra Lesson Number One, Mulan 2)

20. A recent picture you took, that you like
-Nylig og nylig, fra Vietnam i februar

Mari og Koreatur

Da var jeg på plass i leiligheten til Godgutten. Eller, strengt tatt har jeg vel nesten vært her i et halvt døgn nå, men det tok sin tid å våkne (vi kom frem kvart på tre i natt), finne internett (Gudgutten ga meg selvsagt feil passord før han gikk på jobb i dag -det er godt jeg er så lur!), og å finne den dingsen jeg kan lade dataen med (koreanerne bruker nemlig en stikkontakt som ser nesten helt lik ut som den norske, men det er den selvsagt ikke).

Det er fantastisk å være tilbake, men samtidig holder jeg på å fryse meg ihjel. Jeg reiste fra 31 grader og skyer, og kom frem til 14 og styrtregn. La oss bare si at jakken jeg vurderte å ikke ta med, kom kjapt på.

Noe av det jeg liker best med Korea når jeg er her hjemme alene, er at alle nettsidene jeg vil inn på er åpne. Unntatt kinesiske YouKu da selvfølgelig, så jeg får ikke sett mer på Frustrerte Fruer før jeg er tilbake i Kina. Krise.

Satser på å få lagt ut bilder så snart jeg begynner å ta noen.

Mari og solskinnsrykter

I det siste har vi hatt ukarakteristisk fint vær her i Chengdu. 30 grader, knallsol og helt blå himmel. Ryktene verserer om hva som kan være grunnen til dette, og i dag nådde to av dem mine øre.

1. Været er like ukarakteristisk for Chengdu som det var i begynnelsen av mai 2008. Med andre ord er det et gedigent jordskjelv i sikte.

2. På grunn av den internasjonale golfturneringen her om dagen, har myndighetene stengt ned fabrikkene og skytt opp skyfjernende midler. Med en gang turneringen er slutt, kommer det normale været tilbake.

Om det skulle vise seg at den siste grunnen stemmer, sier jeg bare en ting: jeg elsker herved golfturneringer, og kommer heretter til å legge sjelen ned i å arrangere flere her i Chengdu det neste halvannet året.

Mari og påskeflittighet

Jeg skryter sjelden av at jeg går på treningssenter. Kanskje fordi det høres så usannsynlig ut, og jeg er for lat til å forklare, men uansett er det noe jeg ikke snakker mye om. Likevel syns jeg det er på sin plass i dag.

Mens dere hjemme i Norge sitter og ser påskekrim og dytter i dere påskegodt (mamma, hvis storebror har fått, blir jeg deppa!), gikk jeg på trening i strålende solvær (her snakker vi den fineste dagen iløpet av Haugesundssommeren; 27 grader, blå himmel, diger sol og litt bevegelse i luften, men bare sånn behagelig) i ettermiddag. 25 minutters sykkeltur hver vei, et kvarter på tredemølle og en time med hardcore bodypump.

Noen (få) ganger føles det bra å ikke bare være hjemme å spise sjokolade.

Mari og kinesisk musikkreportoar

På gaten hvor jeg bor er det en frisør/manikyrsjappe som spiller musikk fra tidlig til sent. Frem til nå har de utelukkende spillt Wang Leehom, noe jeg ikke har noe imot. Den siste uken har de derimot oppdatert musikkreportoaret sitt: Nå strømmer det nemlig Backstreet Boys, Westlife og N*sync ut hver bidige gang jeg går forbi. Selv om dette er et nytt skritt, klarer jeg ikke helt å se hvordan det skal være til det bedre.

Mari og matlaging uten stekeovn

Neste fredag ettermiddag setter jeg meg på flyet til Korea. Der skal jeg endelig møte Godgutten igjen, men på grunn av hans travle jobb kommer jeg til å se ham minimalt. Derfor har jeg store planer om å leke god kjæreste når jeg ser ham, ved å lage mat og leke husmor.

Problemet er bare at stekeovner er nokså uvanlige ting på koreanske kjøkken, og Godguttens kjøkken er ikke utypisk koreansk. Jeg har derfor gått gjennom hele kokeboken min (ok, der er bare på 32 sider) og lett etter mat man ikke trenger stekeovn for å lage. Resultatet er nedslående.

Pannekaker, arme riddere, kjøttkaker, pasta og tacosuppe. Ingenting mer. Og du kan jo jeg kommer til å sette igang med kjøttkaker. Arme riddere er forsåvidt heller ikke middagsmat, så om jeg finner på at jeg burde lage mat mer en tre ganger kan det bli trøbbel.

Det er nesten litt flaut at jeg fikk 6 i heimkunnskap den gang da.