Mari og sekkeoppryddning

I kveld, da jeg pakket sekken klar for morgendagen, bestemte jeg meg for å rydde i ytterrommet. Jeg ble faktisk en smule forundret over mengden ting jeg klarte å dra ut. Hvorfor jeg har gått å båret disse tingene frem og tilbake de siste ukene (månedene), har jeg ingen anelse på.

Noen små forklaringer føler jeg likevel bør tas med.

iPoden ble lagt i sekken på vei hjem fra lunchen i dag, med ørepluggene stikkende ut, da jeg ikke hadde på meg klær med lommer der jeg syklet i 26 grader og sol.

Salmiakiposen er ikke min, den er nemlig Skogsjentas, men hun har en tendens til å "glemme" salmiakiposene hun drar med seg på skolen når hun går hjem etter de to første timene (hun skriver masteroppgave samtidig som hun er her, derfor tar hun bare de meste grunnleggende timene), til Onde-finnens og min store glede. I dag har jeg dyrt og hellig lovet Onde-finnen å ikke spise mer salmiaki hjemme, slik at vi har noe å se frem til i morgen.

Håndkremen er med meg uansett hvor jeg går. Sånn er det bare.

Trykkblyanten og blyet er med meg uansett hvor jeg går etter at jeg ble sittende mange timer på flyplassen i Amsterdam med et kryssordblad, men ingen blyant. Jeg løser enkelt og greit bare ikke kryssord med kulepenn, det blir å tro for godt om meg selv.

Diverse godteri er veldig greit å ha når jeg hver dag blir dødssulten rundt halv tolv. Det holder meg gående den siste halvtimen før lunch.

Pengepungen er en dyrebar gave fra Kosejenta, som alltid inneholder småpenger til kaffepausen.

Drikkepulverene har jeg vanskeligere for å forklare. Jeg har faktisk ingen anelse på hvorfor jeg går å bærer på det.

Hmm, jeg tror i grunnen konklusjonen ble at det meste må tilbake til sekken.