Mari og 2010

I kjent (?) tradisjon kommer en liten oppsummering nå på tampen av året:

Januar
Mari + Godgutten = Sant
Begynte å jobbe

Februar
Norge
Spania

Mars
Finland
Tilbake til Kina
Besøk av Kokkerinnen

April
Kunming med Godgutten

Mai
Sør-Korea med Godgutten
Hadde norsk grunnlovsparty

Juni
Skrev kalligrafi på nasjonal TV
Feiret St. Hans (uten bål)
Så flere VM-kamper enn noen gang før

Juli
Spiste yoghurt-hot pot
Dro til Norge

August
Kvalitetstid i Vikedal
Tyskland
Tilbake til Kina
Mr. Prawn's Holy Soup

September
Ble 21
Opplevde drama nok for en livstid
Besøk av Soffepoff

Okotber
Pingle!

November
Godgutten dro til Korea
Begynte å trene

Desember
Holdt julefest i Kina
Spiste sjokolade-hot pot
Fikk gassgrill!
Værfast i Tyskland
Værfast i England
Jul i Norge

Klager ikke. Godt nyttår!

Mari og ferieslutt

Helledussen, som tiden flyr når en har det gøy. Etter tre og to halve dager i Norge, går turen tilbake. Det er litt kjipt at det er over allerede, men jeg skal jo tilbake til sommeren. Før den tid står Sørøst-Asia, Korea, Japan, Indre Mongolia og kanskje besøk fra Norge for tur. Gleder meg!

Gleder meg mindre til åtte eksamener som venter på meg i Chengdu, men den tid, den sorg? Skal bli herlig å bli ferdig iallefall!

Mari og hjemkoster

Endelig. Etter 132 timer på reise, er jeg endelig hjemme.

Jeg har møtt mange fine mennesker og sett mye gøy på turen, men nå kan julen komme. Endelig.

Mari og lokalkjendisstatus

Tipp hvem som var toppnyheten i lokalavisa nå i kveld? Yeah!

Haha.

Mari og snøkaos

Da var jeg i Tyskland. Ikke helt fremme enda, med andre ord. Det er nemlig snøkaos både på flyplassen i Amsterdam og i London.

Som jeg nevnte i forrige post ble det forsinkelser fra Shanghai. Men ikke bare forsinket, men nå har jeg vært på tur i snart to døgn, og det eneste jeg vet er at vi etter planen skal videre til London klokken fem i ettermiddag. Det vil si, hvis Heathrow åpner. Er jeg heldig, kan jeg bli skippet til Norge iløpet av kvelden.

Det værste er at jeg ikke kan fly direkte fra Frankfurt (hvor jeg er nå) til Stavanger, fordi vi ikke har fått bagasjen vår. Kinesere trenger nemlig visum for å komme inn i Tyskland, og siden flyet skulle til England, hadde de ingen grunn til å ha det. Min mamma sa på telefonen i går at bagasjen skulle jeg bare gi pokker i, den skulle vi nok finne siden, men jeg har egentlig min tvil om det. Alle julegavene er jo der.

Heldigvis har jeg truffet mange fine mennesker å prate med, både nordmenn, nederlendere, japanere (jeg lirte da selvsagt av meg den eneste setningen jeg husker på japansk) og briter. Det er heldigvis lite sinne ute å går, noe som er skikkelig herlig. Møtte et par svensker som var krutsinte over forsinkelsene, uten at det hjalp særlig.

Så nå sitter jeg på hotellrommet mitt uten å få sove (klarte å sove fra midnatt til ca halv fire), og venter på at klokka skal bli nok til at frokostbuffeten åpner. Har bare håndbagasjen min her, så har ingen klesskift, men får heldigvis dusjet.

Nå håper jeg egentlig bare på å komme meg hjem før jul, og at all snøen har smeltet innen andre juledag, da jeg skal fly tilbake til Kina.

Mari og nye flytider

Opprinnelig skulle jeg fly ut herfra i morgen kveld klokken 18:30, og være i Stavanger lørdag morgen klokken 09:45. Opprinnelig.

Sekundet jeg så det kom en mail fra "Schedule Change Seat24" gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Det kunne bare ikke være gode nyheter. Og det var det ikke heller.

Chengdu-Shanghai
18:30-21:00

Shanghai-Amsterdam
05:00-10:00

Amsterdam-Stavanger
13:55-15:30

Jeg ringte straks mine foreldre som er så snille at de kommer til Stavnger og henter meg, men de hadde allerede fått telefon fra Seat24 og var informerte. Egentlig satt jeg i telefonen med Godgutten, men det måtte jeg bare gi opp, for tårene kom sprengende. Jeg vet det "bare" er snakk om fem timer, men nå var jeg så sikkelig giret på lørdag morgen, så dette ble for skuffende. Nå svir øynene mine som et hel.. som bare søren, og humøret er på samsvarende bølgelengde. Kjipe, kjipe KLM/Seat24/hvem enn som er ansvarlig. Dere skal få kull til jul.

Mari og klagebrev

Kjære Værguder,

unnskyld ordbruken, med hva faen er det dere driver med?! SNØ?!

Jeg skal ikke si et ord på meterdyp snø når jeg kommer til Norge lørdag morgen, men hva i alle dager var det som suste gjennom hodene deres da dere fant ut dere skulle strø snø over Chengdu i dag? Har dere misforstått helt? Må jeg virkelig minne dere på at Chengdu ligger på 30. breddegrad? Det skal ikke snø så langt sør. Det er da noe alle vet.

Med ikke-spesielt-vennlig hilsen,
Mari

Mari og dagens telefonsamtale

Det var blitt så sent på kvelden uten at Godgutten var logget på Skype, så jeg tok saken i egne hender og ringte mobilen hans. En damestemme svarte etter noen ring, men jeg forsto kjapt det var Godguttens mor. Som ikke prater engelsk.

Svigermor: 여보세요? [Koreansk 'hallo']
Mari: (i full panikk) 여보세요! Eh! Øm! Oi!
Svigermor: Mari! ???????? [koreansk for '?']
Mari: U-hu..?
Svigermor: ?????SHOWER!
Mari: Aha! 알았어! [Koreansk for 'ah, fatter!']

Takk og pris for koreanske låneord, sier bare jeg.

Mari og søndag kveld, 600 kroner fattigere

I dag har vært en fin dag. Derfor er jeg nå 600 kuai (≈550 kroner) fattigere. Nå skal det sies at det er nokså vanskelig å bruke penger her. På en helt gjennomsnittlig dag bruker jeg rundt en hundrelapp. Mer om jeg gjør noe spesielt, mindre om jeg er kjedelig (noe som selvsagt ikke skjer så ofte).

I dag begynte vi på Intercontinental med champagnebrunsj, som var herlig, og de hadde så mye godt at jeg trodde jeg skulle dø.


Vi fortsatte i retning massasje, men da det er et high end sted, måtte vi vente halvannen time før det var nok ledige massører. Vi kastet selvsagt ikke bort tiden, og strente bort til Peter's og spiste nachos (som om det var plass til det?!) og drakk cuba libre. Da vi kom tilbake til massasje plassen fikk vi rommet vårt, med pysjamaser og digre senger. To timer med thai massasje. Jeg har en konspirasjonsteori om at alle massører leter etter det som får meg til å skrike høyest av smerte, og gjøre akkurat den øvelsen gjentatte ganger. Det slår aldri feil. Misforstå meg rett -det var herlig med massasje, men ikke bare behagelig da det sto på.

Etterpå tok jeg farvel med Smile- og Luefinnen som drar hjem for godt i morgen, og satte kursen mot platesjappa som lå over gaten og sikret meg to CDer av amerikanskkinesernes største kjekkas, før jeg satte kursen hjem.

Jeg har, som du altså forstår, vært utrolig flink til å bruke penger på fornuftige ting i dag. Fornøyd? Jaaaa!

Mari og hjemmelagede julegaver

To dager i uken underviser jeg i engelsk. Jeg har tre elever -to seksåringer og en åtteåring. I dag var det siste time for begge jentene, og siden det var jul, fikk jeg en julegave av hun eldste.


Bildet har hun laget selv. Jeg kommer ikke over hvor talentfull hun er.

Dette er forsåvidt samme jente som rablet over det amerikanske flagget i læreboken, for så å tegne et canadisk et isteden.

Så hvis du er like flink, vet du nå hva jeg ønsker meg til jul.

Mari og gårsdagens matopplevelse

I går var vi en liten gruppe venner på Häagen-Dazs å prøvde det vi lenge har hørt rykter om:


Sjokolade Hot Pot

Det er vel egentlig sjokoladefondue, men siden vi er i Kina heter det hot pot. Og milde himmel, så godt det var. Etter to potter med sjokolade var vi hinsides lykkelige og stappmette. Tviler på det er siste gang veien går til Häagen-Dazs for denne søte lille retten.

Mari og finvær

I dag satt vi ute i finværet (15 grader og sol) å hadde avisspråktimen. Har en følelse av at det kan bli hardt å komme til Norge. 9 dager igjen!

Mari og venner som flytter hjem

Noe av det værste med å studere språk i landet det blir snakket, er gjennomstrømmen av studenter som kommer og går. Hvert semester er det helt nye folk, og selv om dette er litt koselig, er det også veldig slitsomt. Så er det dem som jobber her som expater, som ofte er her et år eller to, men så forsvinner de også.

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra noen venner i den siste kategorien. De har vært her i to år (tre, hvis en regner det året de bodde i Beijing), og har derfor klart å skaffe seg en hel del ting. Mange ting de ikke har planer om å dra med seg tilbake til Finland.

Derfor er jeg nå en gassgrill, seks firetannede gafler, en rull gavepapir, et vannis-sett og diverse grillutstyr rikere. Jeg er selvsagt skikkelig deppet over at de søte vennene mine skal dra hjem, men nå blir det grillparty her hver helg. Minst. Lykke!

Mari og blondiner i Kina

Hårfargen min er det jeg i Norge ville beskrevet som lys brun. Her i Kina har jeg derimot gult hår. 'nuf said.

På mandag funket ikke nettet da jeg sto opp, og selv om jeg koblet ut alle ledningene og stappet dem inn igjen hvor de hørte hjemme, var nettet like dødt. Jeg ringte China Unicom og beklaget meg, og de sa de skulle snakke med en repratør som skulle ringe meg senere.

Fire timer senere, etter både skole og IKEA, var jeg hjemme igjen til et likedødt nettverk. Jeg ringte China Unicom igjen, og de sa de skulle sende reperatøren rett til meg. Han var der innen ti minutter, og etter å ha klikket på alle tastene og klaget seg over at dataen min var på norsk, gikk han bort til modemet. Han kikket på det i tre sekunder, dro frem en gul ledning, koblet den i, flyttet litt på de andre ledningene, og Vips, så var jeg på nett igjen. Han hadde ikke vært der i fem minutter, men fikset det jeg ikke hadde klart på en halvtime. Jeg følte meg litt dum, men takket for hjelpen.

De siste dagene har også gass-stekeplatene mine sluttet å funke. Jeg lager mat så sjelden at de kan ha vært ødelagte lenge, men jeg tror jeg brukte dem for mindre enn noen uker tilbake. Muligens. Uansett. Jeg ventet et par dager på at de magisk skulle begynne å funke av seg selv, men no such luck, så jeg sendte min huseiger en tekst. Hun foreslo jeg skulle ned i Service Senteret å spør, noe jeg tok til følge. Der ringte de en av kompleksets repratører, og få minutter senere banket han på døren. Han gikk inn på kjøkkenet, trykket på På-knappen, og stønnet lavt. "Du er tom for strøm", sa han.

Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg ikke har anelser på hvordan gass-stekeplater fungerer, og jeg har aldri tenkt over at det var noe jeg burde sette meg inn i. Det viser seg nemlig at for å få gnisten til å slå, trenger man et batteri. Et digert D-batteri. Og det var nettopp dette batteriet som var tomt og måtte byttes. Du kan si jeg følte meg mer enn gjennomsnittlig dum da han fortalte meg dette. Jeg begynner virkelig å tro at jeg har blitt farget av at jeg nå er en at de med blondest hår i flokken her nede.

Mari og advent

Jeg er ingen fan av vinter, men advent er definitivt en av de beste tidene i året. Nå er jeg ikke så kjip at jeg sier dette kun fordi min mamma har sendt meg en fantastisk hjemmelaget kalender med gaver hver dag, for advent er så mye mer enn gaver.

Jeg kan synge julesanger på skolen, dele ut pepperkaker til vilt fremmede, (ble skikkelig skuffet da jeg fant ut at pepperkaker heter "ginger snaps" på engelsk), gå med sløyfer i håret hver eneste dag (ok, det kan jeg vel egentlig resten av året også), ha julekonglen rundt halsen, bake julekaker, pynte juletreet (har vært syk siden tirsdag, så har ikke hatt mer energi til mer enn å dra frem treet og henge lys på), og generelt sett bare være i godt humør.

I går klarte jeg å dra meg på skolen for å holde foredrag om denne fantastiske høyttiden, og med bestikkelser som små gaver og julekaker til hele klassen, gikk det hele med stor suksess, selv om jeg var ganske usikker på motagelsen av min fremføring av det første verset av "Tenn Lys" da jeg begynte.

At det er 17 grader og skyet ute, er en liten demper på julestemningen, men definitivt ikke på humøret. For mitt vedkommende kan bare snøen dra seg der pepperen gror (etter kjapp googling: India?). Tror nok det skal være kaldt nok de åtte dagene jeg er i Norge. 15 dager igjen til jeg drar, 16 til jeg er fremme!

Mari og flybillettkluss

Det begynner å bli en stund siden jeg bestilte min Malaysia-billett. Her en dagen bestilte også Godgutten sin, etter gjentatte forsikringer fra meg at jeg lander i KL søndag den 23. januar klokken 04:35. Jeg ba han om å sende meg sin bekreftelses-email, som den ordensfreaken jeg er, og samtidig sendte jeg ham min. Det første han sa da han fikk dokumentet var "Mari! Du lander ikke på søndagen, du lander på lørdagen!" Jeg trodde selvsagt han prøvde seg på en smakløs vits, men så åpnet jeg dokumentet igjen selv.

Selvsagt hadde han rett. Jeg har derfor et døgn og 30 minutter i KL alene, ikke 30 minutter slik jeg trodde. Noen ganger er jeg virkelig et astronaut.

Mari og oppdateringer

Herregud, så travelt det var vært i det siste. Helga er nesten slutt, men det føles som den aldri begynte. Heldigvis har jeg hatt en sveitsisk SofaSurfer her, og han har lært meg å slappe av. Hadde det ikke vært for ham, ville jeg gått på høygir helt til det var fullstendig tomt for bensin (haha, bilmetafor).

Likevel har jeg fått gjort en haug -bakt julekaker, vært på trening, spist god mat, hatt kjedelig prøve (søndag morgen + prøver = :-( !!! ), vært på jobb og fått massasje. Nå er det søndag kveld, men det kunne like gjerne vært fredag ettermiddag, for jeg er like utslitt som jeg var da, bare en smule mer avslappet.

Men det er ikke over enda: onsdag er det adventsforedrag (som kommer til å rocke, for å si det mildt), og til fredag kveld har jeg klart å invitere en masse venner over på fest. Hvordan skjedde det, liksom? Vurderer sterkt å droppe trening neste lørdag for å ha mulighet til en dag til å sove ut på, for første gang på altfor lenge. Frykter dog mine foreldre gjør meg arveløs (ikke at det er så mye å arve) om jeg tenker tanken. Det ender nok med at jeg sover meg gjennom hele Norgesoppholdet.

Mari og julegavehandling

Four down, a billion to go. Julegaveshopping er ikke min favorittaktivitet. Det å finne omtenksomme/morsomme/brukbare gaver, samtidig som mottakeren blir oppriktig glad, er virkelig en umulig oppgave.

Det hjelper ikke så mye at når jeg endelig har bestemt meg for hva jeg vil gi, har de sluttet å selge tingen på stedet de hadde dem i fjor.

I dag har jeg vært i Jing Li-gaten, i håp om å få undergjort åtte gaver på en gang, men det gikk litt i vasken av grunner nevnt overfor. I kveld før jobb skal jeg til Chun Xi-gaten, hvor jeg satser på at Hello Kitty har diverse ting jeg trenger.

Før jeg drar til Norge (22 dager!) er det meningen jeg skal ha anskaffet ti gaver til, i tilleg til skole, adventsforedrag, jobb, trening, HSK, pynting av juletre, baking av julekaker og avskjedsfester. Jeg kommer til å være så utslitt når jeg kommer hjem at jeg ligger halvdød på sofaen hele tiden. Men det er vel sånn det skal være med jul?

Mari og uventede påfunn

I dag da jeg prøvde å ringe hjem, endte jeg opp med å å bli satt på høyttaler for en full ungdomsskoleklasse. Lenge leve Skype og tråløst nettverk.

Det er virkelig umulig å forberede seg på hvordan dagene kommer.

Mari og balanse

I det siste har jeg meldt meg inn på treningssenter, og nå går jeg på bodypump hver lørdags ettermiddag. De som kjenner meg godt har nok vanskelig for å forstå dette, da jeg alltid har vært mot bevegelse sånn generelt.

Men frykt ikke -gamle-Mari er her fremdeles. Etter trening og Subway spiser jeg nemlig bare usunne og fettrike produkter. Det hadde jo blitt skammelig om jeg hadde blitt altfor sunn liksom.

Mari og gladmeldinger

I dag da jeg var på vei til IKEA for å kjøpe adventslys, var det kommet reklameplakater for hvilke butikker som skal åpne på det nye kjøpesenteret neste uke. H&M og Sephora! Jeg døøøør av lykke!

Mari og proxyreinkarnasjon

For en halvtime siden fant jeg ut at hvis jeg kjører begge proxyene (Vidalia og Hotspot) på en gang, tar det helt av. Sees på Facebook!

Kan jo også ta med at det i dag er en måned til jeg drar hjem til Norge for å feire jul -gleder meg!

Mari og komplimenter

Slovakias Bjørghild og jeg satt og pratet sammen etter HSK-timen, da en fyr i klassen (som ingen av oss kjenner, da skolen er stor, og det er et valgfag) kom bort til oss:

Fyr: Lisa?
Mari: Nei, Mari.
Fyr: Å. Du ligner virkelig på en jente...
Mari: *venter på slutten som aldri kom*
Mari: Jo, takk?

Fyren smilte og gikk sin vei.

Det var jo et ganske bra kompliment.

Mari og vinsmaking

Du vet du ikke liker vin når din siste kommentar på en vinsmaking er "Den første var jo ikke så ille..".

Tror det er helt greit å holde seg til øl de neste ti årene, før jeg prøver vin på nytt.

Mari og surring

Du vet du surrer rundt i din egen verden når du kjøper én ting på butikken og likevel klarer å gå i fra den. Det er godt det er helg.

Mari og kjedsomhet

Det skjer virkelig ingenting her om dagen. Kjæresten er i Korea, og det er hodet mitt også. Jeg har sett to kanbare kinesiske filmer, spist gudvethvormange tonn sjokolade, og surfet på nettet til det er utsurfet. I tillegg prøvde jeg meg på fjortisskjemaet trettidagersutfordringen på en dag, men så klarer ikke proxyen min å laste opp mer enn fem bilder i timen. Da tar det tid.

Derfor blir resultatet en blanding av tre punkter (07 - A photo of yourself, not taken by you.
 08 - A photo of someone you fancy at the moment.
 09 - Your favorite picture of you.), og selv om det ikke er mitt favorittbilde av meg selv, er det et av de få som eksisterer av oss, så da blir det favoritt likevel.

Mari og proxydød

I det siste har Kinas nettrestriksjoner blitt hakket verre. I tillegg til alt som har vært blokket i det som føles som en evighet, har nå også IMDb og nettbanken blitt ført opp på ting jeg ikke kommer inn på. Nettbanken. Hva galt har Handelsbanken gjort liksom? Ikke nok med dette, men den svake lille VPNen min har begynt å svikte, og jeg tviler på den holder helt frem til jul.

What's a girl to do? *Sukk*

Mari og lister anno 2005

Heren dagen gikk jeg gjennom gamle dokumenter på dataen min. Da jeg har en tendens til å dra med meg alt som er nedskrevet fra en data til den neste, har jeg ofte lister eller andre ting liggende jeg glemmer ut at jeg i det hele tatt har. Så da jeg åpnet dokumentet "10 på topp", fikk meg meg en liten latter:

17. Mars 2005
1. Sugarplum Fairy - Sweet Jackie
2. The Kelly Family - Fell In Love With An Alien
3. Anne Hathaway - Somebody To Love
4. Ben Kweller - In Other Words
5. Peter Gabriel - Book Of Love
6. Rilo Kiley - A Better Son/Daughter
7. Datarock - Computer Camp Love
8. Belle & Sebastian - Asleep On A Sunbeam
9. Michael Andrews feat. Gary Jules - Mad World
10. Wig Wam - In My Dreams

Listen strekker seg en del lengre frem i tid også, så nå har jeg brukt timer på å laste ned sanger jeg elsket i gamledager. Noen av dem er like gode, mens andre (i.e. Wig Wam) var det kanskje like greit at hadde gått i glemmeboken.

Mari og en liten smule hjemlengsel

Naboene mine har til vane å lage skikkelig illeluktende lunsjer og middager. Lukten siger selvfølgelig inn i leiligheten min, og at og til er det så ille at jeg må gå ut et par timer.

I dag laget de plutselig noe annet -noe vestlig. Og det luktet så sinnsvakt godt. Det luktet nemlig akkurat som min mammas hjemmelagede spaghettisaus. Akkurat der og da skulle jeg gitt en god del for å sitte hjemme på kjøkkenet i Haugesund og slurpe i meg en diger porsjon.

Men så kom det pakke fra Norge i dag, med adventskalenderen min i, så da var dagen reddet likevel. Dessuten er det ikke mer enn 46 dager til jeg setter snuten nordvestover igjen, og tiden er vel kjent for å fly?

Mari og kopping

I går var jeg tilbake hos massøren. Overbevist om at kopping var mye bedre enn akupunktur, gjorde jeg meg klar for action.

Massøren mente jeg også burde behadles med skraping i tillegg til kopping, og selv om jeg var litt motvillig, lot jeg meg overtale. Resultatet er derfor ikke så meget vakkert.


Jo mørkere flekker, jo mer vondt har du på innsiden. Håper bare det forsvinner snart, for det er ikke spesielt behagelig og sove på digre blåmerker.

Mari og vinter

Der var vinteren her. Og derfor vinterjakken, vottene, luen og digre skjerf også. Fyttikatta så kaldt det er. Temperaturmålet sier 12 grader, og jeg er overbevist om at det ikke er pluss det er snakk om.

Mari og Kinafakta

Du vet du har bodd for lenge i Kina når du ser fakta om en kinesisk by, og hever øyenbrynene når du ser "Population: 1.34 million", og din første tanke er "Jøss, så liten! Lurer på hvordan de fikk bystatus!"

Mari og trommedrømmer

Jeg tror jeg har Kinas mest retarderte nabo i etasjen over. Han eller hun har nemlig gått til innkjøp av et piano, og for å si det mildt, er ikke naboen den neste Mozart. Det har nemlig gått i den samme lille melodien de siste fire månedene, og det er absolutt ingen fremgang å snakke om.

Djevelen på vestreskulderen min planlegger nå å gå til innskaffelse av et digert trommesett, bare for å få naboen til å forstå at leilighetskomplekset ikke er verdens best isolerte.

Mari og vennekjøping

Vi sto ved skolens kaffemaskin da Slovakias Bjørghild spurte meg om kineserne hadde jaget meg med høygafler etter fredsprisvinneren var blitt utnevnt. Da BBC Kina gikk svart da saken var i nyhetene, tviler jeg på hvermannskineseren vet noe om det, så jeg svarte jeg følte meg trygg inntil videre.

For å teste hvordan saken sto blandt utlendingene på skolen, stappet jeg en ekstra mynt inn på kaffemaskinen (kaffeen koster en krone). Tre sekunder etterpå kommer en fyr bort og spør hvordan den fungerer.

Mari: Du tryker på den knappen der.
*viser rett knapp*
Utlending: Å! Du har kjøpt kaffe til meg! [med amerikansk aksent]
Mari: Ja, men det var med en baktanke. Hvis jeg sier jeg er norsk, blir du sint da?
Utlending: Hur mår du? Nei, jeg bare tuller. Jeg kan ikke norsk. Studerte litt svensk før.
Mari: Supert! Så selv om jeg er norsk, og fredsprisen ble utdelt til en kineser, vil du likevel vurdere å være min nye venn?
Utlending: Så klart, du kjøpte jo kaffe til meg! Kommer de med høygaflene, skal jeg beskytte deg, jeg!

De sier penger ikke kan kjøpe lykke, men venner er da så mye bedre?

Mari og heissamtale

Vi sto i heisen på vei opp.

Guttens mor: Hvilken etasje skal tante (i denne sammenheng meg) til? Si det på engelsk!
Gutten:: Ten.
Mari: Very good!
Guttens mor: Si takk! På engelsk!
Gutten: Good morning.
Guttens mor: Neeei, thank you!
*heisen plinger i 10. etasje*
Guttens mor: Hva er det tante har?
Gutten: Sykkel.
Guttens mor: På engelsk!
Gutten: Elephant.

Nå skal det vel kanskje nevnes at gutten var i femårsalderen, og syntes å akkurat ha begynt å lære engelsk.

Mari og massasje

I går var Soffepoff og jeg på den vanlige massasjesjappa. På den ene benken lå Soffepoff og lo av at det kilte, på den andre lå jeg og skrek av smerte. Karen hadde nemlig funnet ut at han skulle "kurere" skulderen jeg skadet da jeg datt baklengs ned fra trampolinen hos min søte tante for mange år siden.

Jeg er helt månebedotten av mangelen på blåmerker på hele ryggen, for det gjør mye mer vondt enn alle de andre blåmerkene mine tilsammen (og det er en del av dem; har besøk fra Norge, som betyr mer drikking og ekstremaktiviteter enn vanlig). I tillegg vil han jeg skal komme tilbake neste uke å få akupunktur. Lurer på hvordan han stiller seg til den gyldne mellomveien kopping. Nåler er ikke min favorittsak.

Mari og ny hårklipp

I dag har jeg vært hos frisøren. Det første Godgutten sa da vi var ferdige var "Å! Nå ser du akkurat ut som på det bilde som henger i Vikedal, hvor du sitter og spiser pølse på pinne!"

For de utenom familiekretsen: på bildet er jeg 5 år gammel. Ikke helt fornøyd med klippen, med andre ord.

Mari og reisefeber

I går bestillte jeg endelig flybilletten min til Kuala Lumpur. Om 118 dager reiser jeg, og er i Sørøst-Asia rundt 40 dager. For en gangs skyld skal jeg bli brun. Å, som jeg gleder meg!

Mari og kinakonserter

Å gå på konsert i Chengdu er bare ikke det samme det som i gode gamle Norge.

Kom akkurat hjem fra konsert med finske Knucklebone Oscar på New Little Bar. Musikken var bra, men det var ikke alt jeg klarte å følge med på. Jeg var nemlig for opptatt med selvforsvar.

Det var ingen som angrep meg direkte, men kinesere (mulig det bare er her i byen) har en litt spesiell måte å vise at de liker musikken på. Helt greit, de hopper rundt på gulvet. Men så tar de fart, hopper opp, og legger all sin tyngde mot hvem enn som står i nærheten, noe som skaper en kjedereaksjon av hardcore skubbing.

Eneste måte å unngå å gå i bakken av all tyngden som kommer mot deg, er de få tingene du kan forsvare deg meg: finn deg et skjold (en chubby kineser), og stikke albuene hardt i alt og alle som kommer for nært.

Jeg vil derfor takke mine forfedre som mine spisse albuer, som jeg nå forstår er en genetisk gave.

Mari og helligdagsoppsett

Og så er det på 'an igjen. Takket være kinesiske myndigheters motvilje for at vi skal gå glipp av lærdom, blir det skole på meg på søndag. Og neste lørdag og søndag. Og lørdag om tre uker.

Dette fordi vi får fri ved Midthøstfestivalen (tre dager) og nasjonaldagsferien (en uke).

Om Mari er fornøyd? Ikke sånn videre.

Mari og proxymangel

Der røyk proxyen, gitt. Sees til jul, Facebook!

Mari og slitsomme drømmer

Jeg er så sliten. Jeg var nemlig i Russland i natt.

For å ta det fra begynnelsen:
Jeg drømte at Godgutten skulle gjøre ny militærtjeneste på en militærbase i Russland (selvfølgelig). Jeg ville jo ikke være alene igjen i Kina, så jeg søkte om å få skrive min bacheloravhandlig om hvor utbredt forkjølelse var blandt soldater. Søknaden ble så klart innvilget.
Vel fremme på militærbasen, gir Favorittnaboen meg en telefon og spør hvordan det går. Vel vitende om hennes sterke følelser mot Russland, unnlater jeg å fortelle at det er der jeg nå er. I bakgrunnen hører jeg Favorittnaboens mor komme hjem, og da vet jeg at alt hemmelighetskrammeriet er over, for det var nemlig hun som innvilget søknaden min. Jeg sier kjapt farvel med skikkelig dårlig samvittighet, og akkurat da ringer vekkerklokka.

Er det rart jeg er trøtt?

Mari og (u)sportsligheter

I dag spilte vi innebandy. Det tok tre minutter før jeg hadde krampe i to fingre. Jeg må si jeg har følt meg mer sportslig før.

Mari og nedtelling

I dag er det akkurat 100 dager til min neste reise til Norge begynner. Guri malla, som jeg gleder meg.

Grunnen til at går rundt og vet at det er akkurat 100 dager til, har ingenting med mine mattekunskaper og gjøre, men heller Days Until applikasjonen, som kan sies å være min favoritt.

Derfor kan jeg også fortelle at det i dag er
21 dager til Soffepoff kommer på besøk
53 dager til Halloween
107 dager til jul
115 dager til 2011
251 dager til neste 17. mai
361 dager til min neste bursdag
10588 dager til jeg er 50

Unyttig fakta er digg.

Mari og gresshoppeangrep

Herregud, så vondt jeg har i halsen. Vi har nemlig hatt to gresshopper i stuen iløpet av den siste timen. Og du kan tro jeg skrek.

Jeg tror aldri jeg klarer å se Timmy Gresshoppe fremføre "When You Wish Upon a Star" med samme øyne igjen.

Mari og nye smaksopplevelser

Jeg vet ikke helt hvor nødvendig det er å si det, men chips med sitrontesmak er ikke det beste jeg smakt.

Mari og egenhåndsforsøk

Etter vi kom tilbake til Kina, har det blitt over gjennomsnittlig mye sofasitting kombinert med toast med norsk ost og tv-titting. Siden Godgutten skulle til Store Mamma å spise middag i dag, tenkte jeg jeg skulle gjør noe helt på egenhånd: kjøpe inn alkohol til festen vi skal ha lørdag kveld.

For første gang etter vi kom tilbake, skulle jeg bruke sykkelen, og det var mye vanskligere enn det høres ut. Det var folk over alt. Det var biler over alt. Det var veiarbeid over alt.

Da jeg endelig kom frem til sykkelparkeringen, var den en kvinne som satt og solgte verdens søteste valper, og det tok all min viljestyrke å fortsette mot butikkingangen, og bort fra valpene. Nå forstår jeg hvor greit det egentlig er når Godgutten setter stopper for noen av mine geniale idéer. Å skaffe en valp nå, hadde muligens ikke vært en genistrek sånn i lengden.

Jeg fungerte muligens bra på egenhånd for et år siden, men etter det, spesielt de siste åtte månedene, har det bare gått i nedoverbakke på den fronten. Jeg setter nok ikke ut på eventyr alene med det første, nei.

Mari og glemsomhet

Vi var på vei hjem fra IKEA da vi så en hvit bil med skrift på panseret.

Mari (leser høyt): Beijing 2008
Godgutten: Eeem, hva skjedde i Beijing i 2008?
Mari: OL? Det er jo alltid det kineserne maser om?
Godgutten: Jøss, det hadde jeg glemt helt ut. Jeg tror jeg begynner å bli gammel.

Mari og øyeblikk

Det nærmer seg et døgn siden vi landet i Chengdu. Men i små øyeblikk skulle jeg ønske vi ikke hadde gjort det.

1. Offentlig neseplukking. Æsj.
2. Tørt brød.
3. Udrikkbar melk.
4. Skitten leilighet. Chengdu må seriøst være verdens skitteneste by.
5. Harking og spytting både ute- og innendørs.
6. Regn.
7. Jetlag.
8. Visumregler.

Men så stopper det å regne, og solen kommer sigende. Kanskje det er greit å være her likevel.

Mari og sommerferie

At jeg har tatt sommerferie fra bloggen, er vel på dette tidspunkt å overdrive. Det er ikke det at det ikke skjer noe, eller at det skjer for mye, men jeg har bare tatt ordentlig ferie i all forstand.

Skulle det likevel være bruk for noe underholdene, anbefaler jeg disse:

Den evige klassikeren:
http://cargocollective.com/learnsomethingeveryday/

Geniale tegneserier om hvordan Skandinavia fungerer:
http://humon.deviantart.com/gallery/#_featured
(Etter min mening er selvsagt de som innebærer skandinaverer morsomst, men de andre er også gode)

Trailere, som i ettertid alltid gjør at lommeboken blir mindre:
http://trailers.apple.com/

Triste, morsomme og fine hemmeligheter:
http://sixbillionsecrets.com/


Drar tilbake til Kina på søndag, mulig det blir mer action her inne da. Ha det bra så lenge!

Mari og Vest-Norge i bilder

Vi har nå vært i Norge i underkant av to uker, og for en gangs skyld har vi tatt bilder både til høyre og venstre. Her er et lite utvalg:


Vi var på Preikestolen i medium-ok vær, og selv om følelsen av å bli dratt over kanten var så absolutt tilstede, var det likevel morsomt


Vi var også på Tysnes med Gullklumpen


Så dro vi og besøkte Marilyn på kaien i Haugesund med Frøken Afrika


Før vi dro til Bergen og poset med favorittposen vår


Og besøkte Bryggen, som er en del av verdensarven

Mari og geografiforvirring

Vi satt i Vikedal og pratet om visum:

Mamma: ... men dere trengte jo visum for å dra til Nepal?
Mari: Nepal? Der har jeg aldri vært?
Mamma: Å, jeg mente Tibet. Det er jo så lett blande. De deler jo det der fjellet, Kilimanjaro.

Det er ikke alltid like lett å holde styr på hva som er hvor.

Mari og karakterer

Gjett hvem som besto i alle fag?

Mari og farvel

Med semesterslutt er det mange som drar hjem. I dag morges dro Skåne, og nå nettopp dro Slovakia og Slovakias Sean Connery. Så sånn sett burde det vært en trist dag, men det har egentlig gått ganske fint likevel.

Skåne dro nemlig klokken halv sju i dag morges, så gikk fremdeles i søvne da vi skulle ta farvel.

Når solen sto opp, var det ingen skyer på himmelen, noe som gjorde været helt fantastisk. Slovakerne, som var blitt jaget ut av leiligheten deres av husverten, kom over til oss, og etter lunsj gikk vi på taket og nøt den blå himmelen. Etter at det ble for varmt, gikk vi inn og spilte Monopol helt til slovakerne måtte videre til flyplassen. Det hadde vært en så fantastisk dag (gjett hvem som vant Monopol), at det føltes som en perfekt avsluttning på tiden vi har sammen her i Kina, og ingen tårer ble felt.

Om mindre enn tre dager er det vår tur -satser bare at turen går fint, og at vi ikke blir sittende fast på grunn av forsinkede fly, slik som Skåne.

Mari og norskopplæring

Vi driver på med litt finpussing av norsken vår om dagen:

[Godgutten skjenker opp øl]
Mari: Takk!
Godgutten: Ha det bra.

Tenker vi har en del til å gå gjennom før torsdag, ja.

Er forresten ingen forbedring på Facebook-fronten, men Skype og MSN funker bra!

Mari og dagens tips

Jeg var innom hjørnesjappa for å kjøpe iskaffe for andre gang i dag, og klaget over hvor trøtt jeg var.

Hjørnesjappekaren: Ja, det er noe med dette været. Helt fælt. Men hør her! Les Marx! Da skal jeg si deg du ikke sovner!

Jeg nikket, betalte for kaffeen, og sa jeg skulle gjøre mitt beste. Har likevel en liten tvil om at jeg kommer til å sette meg ned med Karl Marx med det første. Så får jeg heller drikke litt ekstra kaffe.

Mari og dietter

Det hele begynte med at Godguttens bukser ble litt for stramme over magen. Jeg bestemte meg for å leke superstøttende kjæreste, og foreslo at vi skulle på diett sammen (nå skal det vel nevnes at mine klær ogå har vært større, men det skylder jeg på vaskemaskinen).

Programmet Diet2Go ble lastet ned på iPoden, og etter litt research kom vi frem til at "Chicken Diet" var svaret for oss. Vi fant ut at denne uken var den beste å gjøre det i (dietten varer i fem dager), så i går var vi på Ita Yokado og kjøpte kylling, egg og grønnsaker.

Frokost i dag besto av eggerøre med sopp og ost. Dårlig idé.

Siden jeg er vant til kun å spise brød til frokost, ble egg for mye av det gode. Etter frokost gikk jeg derfor tilbake til sengs og sov i tre timer til. Da jeg våknet var det igjen tid for mat. 1 tortilla med stekt kylling, salat, tomat og agurk per person. Sweet, tenkte jeg.

Etter mat var jeg dog fremdeles like sulten. Dietter er deprimerende. Jeg satt på sofaen og skrev en skolerapport i et par timer før jeg sa noe. Og da jeg først åpnet munnen kom all frustrasjonen ut:

"Jeg er sulten! Jeg har ingen store behov for å gå ned i vekt! Jeg har ingenting sukker i blodet, jeg kjenner meg svak!"

Godgutten sa seg enig for min del, gikk bort til godteriskuffen, fant frem en pose Malaco Lakris Snøre, og ga den til meg.

Dietter er med andre ord ikke helt saken for meg. Godgutten sitter fremfor dataen sin i godt forsøk på å la være å spise, men har en følelse om at han kommer til å proppe forskjellig i seg med en gang jeg forsvinner ut døra for å gå på jobb i dag.

Mari og kinesisk kino

Kom akkurat hjem fra dette semesterets første kinotur. Det ga mersmak.

Vi så Robin Hood (som forøvrig ikke er verdens beste film, men helt ok), den eneste ikke-dubbede filmen på hele kinoen, men det var ikke filmen som var det som satt størst inntrykk. Det var stolene.

Med elektrisk rygg og fotsøtte, kunne du legge deg ned til nesten liggende stilling og se filmen. Bordene mellom stolene var også store nok til å romme fire pakker popcorn og sju flasker vann/brus/alkohol, for dem som driver med slikt.

Definitivt ikke like stas å gå på Edda etter dette. Hadde nesten ikke lyst til å gå hjem etter filmen var slutt.

Mari og Sichuanmat

Da vi satt å spiste shaokao (kinesisk bbq) nå for en time siden, la vi merke til verdens søteste skilt som hang på veggen:

不辣不高兴.
På norsk: Er det ikke spicy, blir man ikke glad.

Følte det sa en del om maten her nede.

Mari og Tianshuistatus

Etter tre dager (kom hjem tidlig nok til bare å gå glipp av to dager skole, men ble likevel fullstendig oversett av min langsinte lærer) i Tianshui sitter jeg kun igjen setningen vår lærer gjentok nok til at den sitter:

Lærer An: Dere får ikke lov til å forlate hotellområdet etter det har blitt mørkt. Vi er nå nemlig så nær Xinjiangprovinsen at det kryr av terrorister her.

Vi var i søre Gansuprovinsen. Noen ganger tar kineserne litt vel av.

Mari og ulik behandling

Jeg skulle fortelle lærer Zhao at jeg ikke kommer på skolen mandag til onsdag neste uke på grunn av en tur med kalligrafiklassen. Turen går ikke ut over noen prøver eller andre veldig viktige ting, kun vanlig undervisning. Anbefales ikke.

Lærer Zhao: Nei, vet du hva! Kalligrafilæreren kan ta dere med på turer, men det kan ikke gå ut over andre fag!

Tre minutter senere forteller Frøken Thai at hun kommer til å gå glipp av eksamenene, fordi hun skal ut å reise;

Lærer Zhao: Å! Så hyggelig! Hvor skal du hen? Det eeeeer så gøy å reise!

Neste gang går jeg definitivt for tilgivelse enn tillatelse.

Mari og hvordan dagene går

Selv om vi måtte gå på skolen i helgen, har ferien endelig kommet. Den varer helt til onsdag, så har vi skole på torsdag og fredag, før Ondefinnen, Kalligrafilæreren, en svenske, en koreaner og jeg drar til Gansuprovinsen for å være med på økologisk kunstutstilling, hvor vi skal være med å skrive kalligrafi. Vi er hjemme igjen neste onsdag, og så er det to dager igjen før ny helg.

Dette var selvfølgelig akkurat hva jeg trengte for å holde motivasjonen oppe, spesielt da det fremdeles er over en måned til skoleferien begynner.

Mari og søndagsskole

Det føles virkelig unødvendig å ha pliktoppmøte en søndag, for at vi skal få fri på tirsdag. Iallefall når det bare var læreren og jeg som møtte opp.

Mari og herlige e-poster

I går kveld fikk jeg en e-post om at min søknad hos Lånekassen var ferdigbehandlet. Jeg logget selvsagt inn på MinSide så fort fingrene ville taste, og ble straks i bedre humør da jeg leste hva som sto:

Søknaden er ferdigbehandlet.

Meldingen er sendt eller vil bli sendt deg ved semesterets begynnelse.

På denne søknaden er du for høsten innvilget kr 59 025 i støtte.
På denne søknaden er du for våren innvilget kr 59 025 i støtte.

Logget forresten inn på Facebook i dag, og fant ut at proxyen min kun tillater museumstilstander- bare se, men ikke røre. Kan med andre ord ikke svare deg om du skriver til meg. Vil du likevel ha kontakt, prøv Skype, Msn, e-mail, QQ, røyksignaler eller hvilket medium du enn foretrekker.

Mari og statusraport

Står litt dårlig til med proxyer om dagen, og sånn egentlig er jeg ikke så livsavhengig av å sjekke hva som skjer på Facebook hvert tredje sekund at det gjør noe. Tenkte uansett jeg skulle komme med en liten statusraport om hva som står på om dagen.

Sommeren har sakte men sikkert begynt å komme; i dag syklet jeg til jobb i verdens mest behagelige vær- 23 grader og sol. Er egentlig litt glad for at hetesommeren ikke har begynt helt enda, da det er nokså ubehagelig når gradestokken viser over 30 grader klokken 11 på kvelden.

Jeg har også fått en ny elev, hun er fem år gammel og er supersøt. I timen i dag satt vi å fargela, da hun plutselig sa:
Prinsessen: Jeg liker ikke alkohol.
Mari: Det var da enda godt.
Prinsessen: Jeg liker ikke når mamma drikker alkohol. Da blir hun så lite søt.

Jeg hadde litt problemer med å svare, så jeg fortsatte å fargelegge. Etter en stund skubber jeg, av gammel vane, håret bak øret. Da lo Prinsessen høyt og utbrøt:
Prinsessen: Nå ser du skikkelig rar ut!

Det høres kanskje ikke så sjarmerende ut, men hun er så søt at det ble til et kompliment. Torsdagskvelder sykler jeg alltid hjem i godt humør.

Ellers er det bare 49 dager til Godgutten og jeg setter oss på flyet som tar oss til Europa -gleder meg helt enormt! Det blir en rundtur på det vakre Vestland, en snartur til Tyskland, og muligens en tur østover for å besøke min søte tante. En måned kommer til å fly forbi.

Vel, har ikke så mye mer å føye til over hva som har skjedd i det siste. Har vært en noe treg tid. Satser på det tar seg opp igjen snart.

Mari og årets første solbrenning

I går formiddag var vi på sykkeltur nord i byen. I gårkveld satt jeg derfor med fine solbrenninger på begge skuldre.

På skolen i dag viste jeg selvfølgelig frem mine fine røde skuldre, men Slovakia var ikke helt sikker på hvordan det hele hadde gått til.

Slovakia: Syklet du rundt i badedrakt?

Noen ganger er jeg litt usikker på hvordan tilstandene er i det gamle Tsjekkoslovakia. Singletter er visst noe man ikke har, iallefall.

Mari og regntøy

Jeg var ferdig på jobb i går, da barnets mor uttrykkte et håp om at det ikke regnet ute, og i om det gjorde det, hadde jeg paraply?

Mari: Nei, jeg har noe enda bedre!
(Trekker frem regnbuksen fra vesken)
Barnets mor: Jøss. Er det en slags regnfrakk?
Mari: Tja, omtrent. Regnbukse.
Barnets mor: Det har jeg aldri sett før. Det kan ikke kjøpes her i Kina!
Mari: Men den er kjøpt i Kina..?
Barnets mor: Nei, nå har jeg aldri. Hmm.

Lurer på hvor kjedelige kinesiske barnehager er når det regner.

Mari og årets første myggstikk

I kalligrafitimen i går ble jeg irritert over en mygg som surret rundt meg, og gikk derfor til kamp. Lett match. Men ti minutter senere begynte armen min å klø noe voldsomt. Jeg kikket ned og fant fire myggstikk på min venstre arm.


Jeg har bange anelser for sommeren som kommer.

Mari og Koreasavn

Jeg føler med Knutsen og Ludvigsen i dag. Ikke det at jeg har noe stort behov for å dra til Bergen med det samme, men heller det å ville dra et sted, og ha så mange gode grunner for det.

Nå kommer jeg ikke til å nevne alle mine gode grunner, for et bilde sier mer enn tusen ord. Derfor legger jeg ut sammenligningsbilder, så kan du jo tippe hva jeg savner, og hva jeg har nå.

Mari og ni dager i Sør-Korea

Sitter nå på flyplassen i Korea etter ni dager med gøy. Her kommer hovedsammendraget av tiden der. Fra toppen av:



Dag 1: På gåtur i området (Oma bor like utenfor byen Osan, om du er meget interessert i Koreanske kart) fant vi dette skiltet. Min koreansklesing kommer seg ganske bra, men er ikke helt sikker på hvordan man uttaler det som står på engelsk øverst til venstre. På koreansk står det iallefall Suwon.



Dag 3: Vi besøkte Iskrem og Gangsterkoreaneren i Daejeon. Altfor mye alkohol og litt for lite mat (salat er ikke mat) gjorde morgenen etter lite sjarmerende.



Dag 4: Vi besøkte Lillebror i Gyeongju, og han bydde på søtsøt alkohol med honning. Godt!



Dag 7: Vi var på standen på øyen Geoje-do, sørøst i Korea.



Dag 8: Godgutten prøver seg som hiphop stjerne på toppen av Seouls høyeste fjell, Namsan. Mislykkes ikke så miserabelt som på første bilde (som jeg lar være å publisere).

Mari og å bli voksen

Vi sto i køen på H&M i Seoul da det kom frem:

Godgutten: Hmm, det er første gang jeg gjør dette.
Mari: Handler på H&M?
Godgutten: Nei, kjøper klær selv.

Mulig det er unødvendig å si det, men jeg ble målløs. Han er født i Apens år, og han er ikke yngre enn meg. Sier ikke dette deg så mye, har Google svaret på hvor gammel han er.

Mari og WiFi

Jeg elsker WiFi og proxyløse tilstander. Å lande på Incheon flyplass å kunne surfe Facebook via iPoden er virkelig en vidunderlig følelse.

Litt utenfor sammenheng kommer det forhåpentlig opp bilder iløpet av Korea-oppholdet, noe proxyen min i Kina ikke takler.

Mari og røyking

Heren dagen begynte vi på nytt kapittel i hovedfaget vårt -Røyking. Jeg har aldri vært noen stor fan av røyking, kanskje spesielt etter at jeg flyttet til Kina, et land hvor over halvparten av befolkningen røyker, om man skal tro statistikken (noe jeg gjør).

Da vår til tiders litt vel entusiastiske lærer i dag ba røykerne i klassen å vise hvordan de røyker, trodde vi først hun spøkte. Det gjorde hun ikke. Tre minutter senere satt fem elever å røykte. I klasserommet. Læreren klappet i hendene å spurte om de kunne blåse ringer. Ikke-røykerne flyktet ut.

Noen ting er bare bedre i Norge.

Mari og kinesiske lister

På jobb i går fant jeg et ark liggende på pulten jeg satt på. Bare at det viste seg ikke å være et hvilket som helst ark, men en liste med regler for en kinesisk skoleelev. At listen må deles, er det ingen tvil om (ikke redigert, skrivefeilene gjør den bare mer sjarmerende).

1. Never get out of school without permission.
2. Don't makes "friends" with another sex.
3. Don't eat food from outside when you are at school.
4. Rest time, you should go back to your dorm.
5. Never smoke and drink.
6. You can't use offensive language.

Nummer 2 er definitivt min favoritt.

Mari og Ludo

Heren dagen lastet jeg ned Ludo på iPoden. Jeg har alltid vært glad i spillet, og dette var da selvfølgelig helt ypperlig for min del. I går spurte jeg Godgutten om han hadde hørt om det, noe han ikke hadde. Selv om Ludo er verdens beste brettspill, ble jeg ikke så veldig overrasket. Han er jo vokst opp langt borte fra Norge og vår sterke Ludokultur.

I dag før HSK-timen satt jeg å spilte igjen. Jeg spurte Slovakia som satt like ved om hun også likte å spille Ludo. Til min forskrekkelse hadde hun ingen anelse på hva jeg spurte henne om.

Jeg nå har derfor en helt ny misjon med tiden min her -Ludo til folket!

Mari og våren som aldri kom

Jeg elsker våren. Mye mer en de andre årstidene, og det må du bare si til dem, for det er sånn det er. I dag har vi den 13. april. Midt i den beste vårperioden, uten tvil. I fjor på denne dag syklet jeg hjem fra skolen i 26 grader og sol (bare sjekk arkivet, det er ikke oppspinn).

I dag er det 12 grader, og det regner på en skikkelig ubehagelig måte. Det er nemlig skittent regn. Vel, kanskje det bare føles sånn siden alt annet er så skittent. Uansett. 14 grader forskjell. 14. Vår, liksom.

Noen dager misliker jeg global oppvarming mer en andre.

Mari og legeskrekk

I går da jeg våknet var jeg veldig syk. Vondt i magen, vondt i hodet, vondt i hele kroppen (mulig det bør nevnes at vi kvelden før hadde vi vært ute å drukket godt, rett etter at vi var ferdige på badmintontrening). Mat var utenkelig, og jeg ville bare sove.

En gang ut på ettermiddagen ringte de fra jobb:
Beiijingsjefen: Vil bare bekrefte din time med 7-åringen i morgen klokken halv to?
Mari: Jeg er ganske syk nå, så om jeg er like syk i morgen, ringer jeg og sier fra.
Beiijingsjefen: Du er klar over regelen om at du må ha lapp fra lege om du kansellerer på dagen, sant?
Mari: Øøø ok, jeg kommer. Uansett.

Det er ikke det at jeg ikke stoler på kinesiske leger, det er mer skrekken for hva de vil finne ut. Jeg skal mye heller dra meg gjennom 50 minutt med undervisning en å dra på sykehuset igjen.

Mari og flybilletter

Det siste døgnet har vært et kjøpe flybilletters døgn. I går rett før stengetid dro Godgutten og jeg til Asianas hovedkontor og bestilte tur til Sør-Korea i begynnelsen av mai. Fra 2. til 10. mai har jeg med andre ord Facebook. Fullstendig uten å måtte gå gjennom proxyer som til stadighet slutter å virke. Gleder meg enormt.

I dagmorges fant jeg også billetter til Norge til sommeren for under 6 200 per pers. Dermed var det også i boks. Vi vil derfor være å finne på Vestlandet fra 22. juli til 22. august. Om du har lyst til å finne på noe da (spesielt om du vil spille krokket), ta gjerne kontakt!

Mari og helligdag

De siste timene av kinesernes Tomb Sweeping Day renner nå ut. Det har i grunnen vært en av de beste helligdagene på lenge.

I helgen har jeg vært i Kunming, Yunnan, hvor det var 26 grader og en stor sol som ga meg fin rød hud. I dag morges klokka 7:40 gikk flyet tilbake til Chengdu hvor været var mindre passende til mitt nye søte skjørt. 11 grader og tykk tåke. Etter en tur innom Subway for frokost, bar turen hjem og opp i sofaen. Her har store deler av dagen blitt tilbrakt.

Etter å ha sett de 7 siste episodene i femte sesong av Grey's Anatomy ringte jeg mine foreldre for en prat, og så gikk Godgutten, Lykketrollet og jeg spiste middag på 好吃馆. Maten var selvfølgelig 好吃, men etter maten gikk turen til jobb, og engelskundervisningen av min fem år gamle kinesiske elev. At han nekter å høre på meg, tar jeg ikke så tungt.

På vei hjem skudde jeg opp musikken og tråkket i vei på min elskede sykkel, noe som alltid får meg i godt humør. Vel hjemme var Frøken Mexico pålogget på Skype, så da ble det vel en times prat med henne også.

Nå sitter jeg og vurderer å komme meg til sengs og ta fatt på den kommende skoleuken, for nå er jeg klar. Det burde virkelig være flere helligdager i kinesernes kalendre.

Mari og promoteringer

I går kom jeg hjem fra Xi'an. Der så jeg blandt annet tidenes beste promotering:

DJ Hvaennhannåhet
He's from Germany. He plays music.

Mari og kinesisk iste

Noen ganger merkes det bedre enn andre at man er i Kina. I dag kjøpte jeg en flaske iste i håp om at den skulle være god. Den funker sikkert bra for enkelte, men personlig er jeg lite glad i iste med bbq-smak.

Mari og valgfag

Noen ganger tar jeg meg kanskje vann over hodet. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Dette semesteret har jeg ettermiddagstimer hver eneste hverdag.

Mandag: HSK (kinesernes Toefl)
Tirsdag: Kina nå 2
Onsdag: Kultur
Torsdag: Kalligrafi
Fredag: Badminton

Og i tillegg kommer formiddagstimene mine som går fra halv ni til tolv hver dag.

Farvel sosialliv. Dustestudiepoeng.

Mari og vaskstress

For en tid tilbake begynte vasken på badet å tulle. Det dryppte fra ledninger, og kranen hadde plutselig mer enn et sted hvor det kom vann ifra. Sist torsdag kveld, da husverten var innom med gassregningene, fortalte jeg henne derfor hva som sto til på badet. Hun gikk ned i servicedisken da hun er kineser er det lettere for henne å si til dem som bare snakker sterk dialekt hva som er galt.

Etter en liten stund kom en nokså gammel kar traskende opp. Han dro vaskdelene fra hverandre og pekte på hvor problemet lå, men siden han verken hadde verktøy eller nye deler, måtte dette fikses ferdig neste dag. Så gikk han, uten å montere vasken tilbake igjen.

Fredag ettermiddag kom. Husverten hadde vært å kjøpt de rette vaskdelene og sagt fra nede i resepsjonen at rørleggeren nå kunne komme. Vi satt oss fint ned for å prate med et halvt øye på klokka. Det gikk et kvarter. Og enda et. Husverten gikk ned i resepsjonen igjen, og fikk vite at det bare var en mann på jobb (og om mine beregninger stemmer er det i overkant av 2 000 leiligheter i koplekset her). Han var egentlig ikke rørlegger heller, mer en altmuligmann. Greit nok.

En halvtime og mange telefonener ned til resepsjonen kom det endelig en puslete kar. Han gikk raskt til verk, men da jeg så ham finne fram teippakken, ga jeg opp, og gjorde lekser isteden. Og jeg fikk rett. Han klarte ikke å fikse vasken med teip. Han sa han kunne komme tilbake mandag, og forsvant raskt ut døra. Selvfølgelig uten å sette sammen vasken igjen, og med delene slengende rundtom på badet. Herlig.

Med andre ord har denne helgen vært noe stressende. Det er utrolig hvor lite jeg har satt pris på å ha vask på badet før, men om den noen gang blir fikset, skal jeg være mer takknemlig hver gang den fungerer. Det er ikke alltid bare gode ting med å bo i et utviklingsland.

Mari og klokkeproblemer

I går kveld stilte jeg inn to alarmer for å klare å dra meg ut av senga i dag. Først var planen å stå opp klokka sju for å få tid til skikkelig frokost og ikke ha det så ekstremt travelt. Derfor stillte jeg den første alarmen (iPoden) på fem på sju og den andre (mobilen) til fem over.

Etter litt ettertanke fant jeg ut at sju ble litt vel tidlig. Halv åtte måtte jo holde plenty. Jeg forandret den første alarmen til kvart over og den andre til halv åtte.

Problemet var dog bare at da jeg forandret klokka på iPoden stilte jeg kun minuttviseren da jeg tenkte den fungerte som min forrige iPod, slik at timeviseren ville følge med når jeg flyttet minuttviseren forbi null. Det gjorde den selvfølgelig ikke.

Da iPoden begynte å lage lyd i dagmorres var jeg selvsagt altfor trøtt til å stå opp. "Fem minutter til", tenkte jeg og snudde hodet. Mobilen ringte aldri, men den er kjøpt her i Kina, så jeg har ikke altfor høye krav til den. Ti minutter senere klarte jeg å dra meg opp av sengen. Fant klærne jeg la fram i går kveld, og kræsjet i alt som kunne kræsjes i (dører og skittentøyskurven) på veien til badet. Etter å ha kledd meg i en fei stavret jeg ut på kjøkken hvor jeg fant fram frokost og en kopp varmt vann, før jeg satt med ned forran dataen.

Da jeg ikke så poenget ved å se på timeviseren på dataen, reiste jeg meg da minuttviseren sto på 59. Men så oppdaget jeg noe. Klokka var ikke 7:59. Den var 6.59.

Plutselig forsto jeg hvorfor mobilen ikke hadde ringt. Onde blikk ble sendt til iPoden før jeg fant meg en ny kopp varmt vann. Slev om jeg var litt sur på meg selv i et par minutt var det i grunnen ikke så ille likevel.

Mari og første skoledag

Da var jaggu første skoledag overstått. Likevel kan jeg ikke for å være litt skuffet. Vi har ikke fått en eneste ny klassekamerat, og bare en ny lærer.

Takk og lov for valgfag.

Mari og flyplassfrustrasjoner

Faen. Det er ikke ofte jeg banner, men nå passer det. I dag var dagen jeg skulle hjem, hjem til hverdagen, hjem til kjæresten, hjem til livet. Men neida.

På skjermen ved gaten står det nemlig "Uusi tieto klo 19.00" (ny info klokka 19.00). Flyet mitt skulle tatt av klokka 18.00.

Dette betyr videre at jeg ikke kommer til å nå flyet mitt fra Beijing til Chengdu.

Noen ganger er det lov til å være sint. Faen, altså.

Mari og hjemreiser

Jeg sitter på flyplassen Helsinki-Vantaa og venter på at tiden skal gå. Etter tre uker i Norge, en i Spania og en i Finland er jeg endelig på vei hjem. Ikke for det, jeg har hatt en helt fantastisk ferie. Det skal bare bli så herlig å komme hjem, komme tilbake til hverdagen.

Bare sju kvarter igjen til check-in -jeg teller sekundene.

Mari og overraskelsesbesøk

Å overraskelsesbesøke (er det et ord?) er akkurat like gøy som det høres ut. Å overraskelsesbesøke din bestevenninne i Finland er om mulig enda mer gøy. På mandag ringte jeg på dørklokka til Skogsjenta, som trodde jeg var i Spania.

Mari (på finsk): Hei og hå! Er dette Skogsjenta?
Skogsjenta: Å herregud, å herre min hatt!

Hun buzzet døra opp, og da jeg kom ut i 5. etasje sto Skogsjenta der å gråt.

Gode overraskelser er enda bedre når de omfatter andre.

Mari og Spania

Akkurat nå er jeg i Sør-Spania, nærmere bestemt i Torrox i Andalucia. Det passer meg i grunnen veldig bra.

Været har ikke bare vært bra, men jeg har fått mange fregner på høyre kinn. Mer skal det ikke til for å få meg fornøyd.

Jeg har også vært med og feiret min farfars 75-års dag, vært i diverse småbyer og kjøpesenter, spist tapas (æsj), spist brasiliansk bbq (nam) og besøkt en venninne jeg ikke hadde sett på 12 år. Det siste får deg til å føle deg gammel, men anbefales likevel.

I dag reiser store deler av familien tilbake til Norge, og i morgen setter jeg kursen mot kaldere strøk selv. Etter det er det ikke lenge før jeg er tilbake hjemme i Chengdu. Gleder meg!

Mari og barneskole

Jeg er i femteklasse om dagen. Det er i grunnen helt greit. Men de spør mye og bråker mer, så jeg er ganske sliten når dagen er over. Likevel kan de små være noe sjarmerende:


Gutt: Jeg skal reise skikkelig langt i sommer! Enten skal jeg til Florida, eller så skal jeg til USA.

Jente (kommer stormende bort til meg og brøler): De to guttene erter meg! De sier jeg er hissig!


Jeg er dog ganske sikker på at jeg ikke har funnet min framtidige karriere. Det hadde blitt for hardt.

Mari og norsk

Det å bo i utlandet gjør det lettere å lære det språket folk snakker rundt deg. Det er en fin ting. Problemet er bare at når en ikke bruker et språk glemmer man det. For jeg er elendig i norsk.

Jeg sitter å nynner på en sang jeg ikke helt husker ordene på og velger å tro det er ord som rimer. Men når jeg tenker over det ordet jeg nettopp har valgt, slår det meg at det kanskje ikke er et ord. Det høres norsk ut, men jeg har absolutt ingen anelse om hva det betyr hvis det betyr noe.

Jeg får vel ta broderens råd og melde meg på et norskkurs for begynnere. Tror det hadde gjort seg.

Mari og leggetid

Til vanlig legger legger meg rundt elleve-halv tolv og står opp igjen sju-halv åtte. Etter at jeg kom tilbake til Norge har det dog blir noe vanskelig. Nå skrur jeg av lyset senest halv ti, og har klokka på halv sju på morgenen.

Dette har muligens flere forklainger. Den ene er at jeg ikke helt har kommet meg inn i norsk tidssone. Den andre er at siden der er så mørkt, blir jeg tidligere trøtt. Den tredje er at det er lettest å ringe Kina før det blir for sent på ettermiddagen der.

Uansett grunn har jeg ingen planer om å forandre vanene mine. Jeg syns nemlig det er helt himmelsk å legge meg til å sove, og å ikke sove så lenge at jeg er trøtt dagen etterpå. Satser bare på at jeg klarer å dra med meg min nye vane tilbake til Kina. Jeg har dog min tvil.

Vel, den tid, den sorg. Natta!

Mari og late helger

Sitter på hytta og gjør minst mulig. Spiser, hører på musikk, er på Facebook, sover, ser film (Gregory Peck fornekter seg aldri *hjerte*). Drar ned til Osen for å poste julegaver og kjøpe diverse spiselig. Opp igjen til hytta og gjentar ritualet (Mandela-filmen funker, den også).

Det er litt herlig å være innesperret* av snøen.

*Jeg føler meg innesperret, men på en god måte. Mine foreldre prøver å dra meg ut i "sola", men ser ikke helt poenget med å fryse tærne av seg bare for å være ekte, solelskende nordmann. Det er tross alt ikke mer en 2 grader ute.

Mari og tannlegebesøk

I dag har jeg vært hos tannlegen og fjernet en visdomstann. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så mye smerter. Å beskrive tannlegebesøket kommer ikke på tale, det blir for mye for meg, men bare se for deg det verste, og da har du det omtrent. I tillegg kan smertene vare i flere uker. Supergøy.

Nå sitter jeg her med en verkende og håven (den ser meget firkantet ut) kjeve, og å åpne munnen er ikke behagelig. Middag i dag besto i et mykt horn, en halv croissant (dårlig idé), en banan og en yoghurt.

En føler seg virkelig godt motatt i moderlandet når det første man må gjøre er å gå til tannlegen.

Mari og ønsketenkning

Sitat fra 1. februar 2010:

Det er nesten som om jeg håper at flyet vårt blir instillt, slik at vi ikke må dra med en gang.

Noen ganger er det best å tenke seg om før en ønsker seg noe. Flyet vårt ble ikke instillt, men det føltes nokså unødvendig å måtte overnatte i Amsterdam på grunn av tekniske problemer. Var heldigvis ikke alene -Skogsjenta ble også rammet av problemene- men det var kjipt likevel. Bah.

Mari og Norgesfaring

I ettermiddag går flyet mitt til Norge. Jeg er ikke helt sikker på om jeg syns det er bra eller ikke. I Norge er jo mange kjente og kjære, men når jeg drar herfra betyr det også at Skogsjenta drar, og hun kommer ikke tilbake.

Det er nesten som om jeg håper at flyet vårt blir instillt, slik at vi ikke må dra med en gang. Men på den annen side ikke. Skånes fly ble forsiket på grunn av tåke i går, og i Beijing nådde hun derfor ikke sitt neste fly. Med det må hun vente til tirsdag før hun får komme seg hjem, på grunn av fullbookede fly. Nei, det frister jo i grunnen ikke.

*sukk*

Jeg håper selvsagt at reisen skal bli kortest mulig, men det er noe vedmodig ved det, og.

Mari og språkomringning

I går kveld satt jeg å så på japansk film med min koreanske kjæreste, som jeg i all hovedsak prater kinesisk med. Er det rart man blir forvirret fra tid til tid?

Mari og salt lakris

I går var Lillebror på besøk etter at vi hadde vært å spist koreansk bbq. Da leiligheten ikke inneholder så mye spisende satt jeg fram skåler med diverse godteri som Biler, Skipper Mix og Kvikk Lunsj.

Jeg var selvfølgelig klar over at folk som kommer fra andre steder enn Skandinavia sjelden liker salt lakris, men syns likevel det var en god idé at Lillebror skulle få smake. Han er jo tross alt min på-andreplass-favoritt-koreaner.

Å få ham til å smake var lett som bare det. Med ord som dødsgodt skal det ikke å mye til. Han tok uvisst opp en av de salteste bitene, rev den i to, og stappet den inn i munnen. Et lite sekund senere kom et sårt klynk fra ham, men koreaner som han er, er han superhøflig.

Lillebror: Det smaker litt rart. Er det virkelig godteri?

Jeg sa at om han ikke likte det trengte han selvsagt ikke å spise det opp, men siden han ikke var den eldste der (koreanske tradisjoner er superstressne), fortsatt han å spise. Jeg syns virkelig synd på ham der han satt å klynket og hadde frysninger på armene.

Neste gang tror jeg kanskje jeg skal beholde min salte lakris for meg selv.

Mari og papirfrustrasjoner

Noen ganger er det fantastisk å bo i Kina. Andre ganger er det skikkelig dritt.

I dag skulle jeg på PSB-kontoret å fornye visuet mitt. Jeg hadde med meg en diger papirmølle, og skulle bare fullfart inn og så på skolen. Den gang ei.

Det har seg nemlig slik at siden jeg var i Hong Kong i desember dro jeg ut av Kina. Selv om de på skolen hele tiden maser om at HK er en del av Kina, var jeg med det i utlandet. Når en kommer tilbake til Kina trenger man nye papirarbeid fra den lokale politistasjonen. Det visste ikke jeg. Derfor ble jeg sendt fra PSB til min lokale politistasjon.

Da jeg ankom politistasjonen fylte jeg ut papirarbeidet ut i racerfart, ga det til politidamen og ba om at det skulle gå fort. Men igjen, den gang ei. Det er nemlig nye regler som sier jeg må ha fire flere papirer, blandt annet et bevis fra min lille-lokale politistasjon. Den som bare er der til ingen nytte. Jeg ble så frustrert at jeg nesten begynte å gråte. På dette tidspunktet var klokken kvart på 12. Klokken 12 tar nemlig alle offisielle instanser pause til halv tre.

Det var så vidt jeg klarte å mumle "lunsj" til Godgutten, tårene var nemlig så farlig nær overflaten at selv den minste bevegelse ville gi dem fritt spillerom. Heldigvis visste Godgutten råd: stekte dumplings til lunsj, og et løfte om at vi skulle sette oss ut i solsteken rett etterpå. Han kjenner meg muligens litt for godt. Da vi kom hjem vispet jeg også sammen vaniljesaus fra scratch, og så spiste vi oss sprekkfulle på blåbærgelen som skulle være dessert til etter middag i kveld.

Nå sitter jeg i grunnen bare å venter på at klokka skal bli halv tre, og at jeg har nok tid til å få levert inn visumsøknaden i dag. Det nærmer seg nemlig avreise til Norge.

Mari og julegaveshopping

I gårkveld var jeg på julegaveshopping, og for aller først gang var det både morsomt og raskt å bli ferdig. Ok, så er kanskje ikke alle gavene på plass enda, men størsteparten er det. At vi etterpå gikk å spiste shaokao, var jo forsåvidt heller ingen dum sak. Noen ganger smiler livet mer enn andre.

Mari og sjekketriks

I går var jeg på innflyttningsfest hos min franske klassevenninne som nylig har flyttet inn i samme kompleks som jeg bor i. Da jeg visste at jeg måtte opp på jobb relativt tidlig (13:00) i dag, drakk jeg minimalt, men fikk til gjengjeld overhøre årets dårligste sjekketriks.

En gutt sto å lente seg non-chalant til veggen og var meget kul. En jente sto ved siden av ham med håpefulle øyne. Det hele så ut til å gå rimelig vel, helt til gutten åpnet munnen.

Gutt: Jeg liker litt lubbne jenter, jeg. Det betyr nemlig at babyhuset er godt beskyttet.

Å se jentas øyne var nesten hjerteskjærende; hadde det vært meg hadde jeg blitt rimelig fornærmet, jeg også.

Mari og sol

I det siste har jeg vaert noe opptatt av diverse grunner. En av dem er solen.

De siste to dagene har det nemlig vaert straalende sol, og temperaturene kan sammenlignes med norsk senvaar. Det er sykt herlig. Etter lunsj paa tirsdag satt jeg halvannen time i solsteken -kaape, skjerf og genser laa fint paa benken ved siden av meg.

Jeg fikk ikke noe farge, og i dag har solen forsvunnet. Likevel har jeg store forventninger til vaaren som kommer. Selv om jeg maa vente helt til etter jeg har vaert i Norge.

Mari og nysgjerrighet

Jeg tror det har begynt å gå opp for naboene mine i det siste at jeg faktisk bor her. I går var storebror og jeg i heisen med to digre kofferter som skulle med tilbake til Norge. I en etasje kom en dame inn, så oss og lyste opp.

Dame: Å! Bor dere her?
Mari: Jeg bor her, han der er bare på besøk.
Dame: Jeg har hørt om deg. Ryktet sier det bor en utlending i komplekset, og det stemmer jo da!
Mari: Ja, stemmer det.
Mari: [oversetter til norsk for storebror]
Dame: Å! Dere er fra Frankrike!
Mari: Nei. Norge.
Dame: Norge? Spennende!

På dette tidspunktet nådde vi første etasje, og damen gikk motvillig ut. Jeg fortsatte å prate til storebror, og damen så ut som om hun hadde lyst til å bli med i samtalen. Det gikk dessverre fort opp for henne at hun ikke kunne språket.

I dag kom jeg hjem fra skolen, utmattet og med hodepine. Da jeg kom ut av heisen med 马酗花 sto en av byggets renholdere i gangen. Hun gransket meg nøye og syns ikke det var uhøfflig å snu seg etterhvert som jeg gikk bortover gangen. Heisen plinget, så jeg tok det for gikk at hun skulle et annet sted. Jeg låste opp døren, og kikket bak meg for å se om hun var forsvunnet.

Det var hun halvveis; mesteparten av kroppen var inni heisen, mens hodet var strukket langt nok ut til å få med seg hva som var bak døren min. Jeg holdt døren oppe ekstra lenge for å stille nysgjerrigheten hennes, før jeg smalt den igjen.

Noen ganger er det ikke så kult å være den som ser mest annerledes ut i hele komplekset.

Mari og vestlig kunst

I går var det fest her i leiligheten, og den første som ankom var Magi. Da det var en halv evighet siden sist hun var her, hadde hun ikke sett Georges Seurats "Un dimanche après-midi à l'Île de la Grande Jatte" som jeg nettopp har fått ramme til. Hun var dog tydeligvis ikke like begeistret for postimpresjonismen som meg.

Mari: Se! Så fint!
Magi: Det var veldig.. Vestlig!

Mari og nyttårsforsett

Æææ. Jeg skal aldri drikke mer. Iallefall ikke prøve ut alle drinkene bartenderene sier er gode. Eller gå på barer hvor jeg ender opp å lukte som et askebeger, selv om jeg ikke røyker selv.

Eller kanskje. Ikke akkurat nå, iallefall.

Godt det bare er nyttårsafte en gang i året.