Mari og 2009

I år som i fjor kommer en liten oppdatering av året som har gått. Føler det er helt sykt hvor fort tiden har flydd. Hmm, tror jeg begynner å bli gammel.

Januar

Hadde min første SofaSurfer

Nanchong med Lærer Li

Februar

På ferie i Norge

Biltur med Frøken Mexico

Jobbet på barneskole

Dro tilbake til Kina

Mars

Nada

April

Nada

Mai

Vappu

Zebrafestivalen

Tibet med Skogsjenta, det Vakre Skjellet og Allergikeren

Hadde fjortis-/17. mai-fest

Ble kjent med naboene

Juni

Besøk av Frøken Mexico

Sør-Korea med Frøken Mexico

Midtsommersfeiring

Roller Disco

Juli

Flyttet tilbake til Norge

Bestemte meg for å flytte tilbake til Kina

Finland med Frøken Mexico

August

Var lat i Norge

Flyttet tilbake til Kina

September

Ble 20

Fikk nytt søskenbarn

Beijing med Gullklumpen og familien

Mistet Facebook

Oktober

Var i kinesisk 12-årsdag

Chongqing med Yndlingsbandet

Rock Aid Sichuan

Besvimte på postkontoret

Beijing med Yndlingsbandet

November

Fikk Facebook tilbake (eller, proxy iallefall)

Halvtermineksamener

Kunming med Skogsjenta

Desember

Hadde middagsselskap

Kjøpte ny sykkel (马酗花)

Storebror kom på besøk

HK & Macau med Storebror

Jeg syns det har vært et bra år, jeg.

Godt nytt år!

Mari og hvorfor hun spiser kjøtt

I dag fikk vi en oppgave på skolen; "Hvorfor spiser du kjøtt?". Da jeg ikke har så mye annet å meddele i dag, blir det det jeg skrev i timen.

Hvorfor jeg spiser kjøtt
Helt siden jeg var liten har min mamma alltid fortalt meg at "om du ikke spiser kjøtt, dør du" [strengt tatt sa hun vel fisk, men to sider av samme sak]. Siden jeg ikke hadde lyst til å dø, spiste jeg derfor kjøtt, og satt få spørsmålstegn ved det.

Da jeg kom til Sichuan University viste det seg at min beste venninne, Skogsjenta, var vegiterianer. Hun er veldig glad i dyr, og vil ikke drepe dem, så derfor spiser hun ikke kjøtt.

Skogsjenta og jeg spiser lunsj sammen omtrent hver dag. Vi går vanligvis på kantinen, hvor vi bestiller diverse retter -ofte bare vegetarretter. Hun liker ikke kjøtt, og jeg bryr meg ikke noe videre bare det smaker ok.

Etter at jeg flyttet til Kina fant jeg ut at jeg ikke liker å lage mat alene, og spesielt ikke til bare en person. Derfor spiser jeg vanligvis ikke middag. Blir jeg sulten på kvelden finner jeg meg heller en brødskive eller en sjokolade.

Jeg syns egentlig at hele vegetarspørsmålet er nokså uintressant, da jeg er heller lite intressert i mat sånn generelt. Som jeg sa tidligere; smaker det ok skal jeg alltids få det ned.

Mari og Hong Kong

For en søt by. Vi har egentlig ikke gjort så mye, bare vært i datastrøket (ingenting ble kjøpt), spist vietnamesisk (det ble ingen tiger-fønix-drage da vi var for trøtte til å prøve å finne ut hvor vi kunne finne det), og så var vi på et kjøpesenter kalt Element. Der hadde de H&M. Hjerte! Tre nye bluser og nytt sett hårsløyfer er innkjøpt. De hadde også HMV, så da var den nye Ahern-boka i boks. En meget vellykket dag, med andre ord.

I morgen går turen tilbake til Chengdu, og selv om det er supert her, skal det bli godt å komme seg hjem.

Mari og Storebror på tur

Da var vi jammen på plass på hotellrommet i Macau. Det hele så litt svart ut i dag morges, da alle flyene fra Chengdu var forsinket. Det tok oss mer enn fem timer venting før vi var på vei mot sørligere strøk.

Uansett, herlig å være fremme! Ingen nettsteder er blokkert, men de bruker forskjellige stikkontakter, så snart ryker dataen min.. I morgen går turen til Hong Kong, før vi på søndag ettermiddag returnerer til Chengdu.

Mari og komplimenter

I helgen sto jeg å pratet med en kinerser da han plutselig kom på noe.

Kineser: Å! Nå vet jeg hvem du ligner på!
Mari: Javel? Fortell!
Kineser: Du vet hvem Eminem er, sant?
Mari: Jo, takk..
Kineser: Har du sett filmen hans? 8 Mile?
Mari: Nei.
Kineser: Vel, du ligner på kjæresten hans! Hun var veldig søt!

Noen ganger er det vanskelig midt i samtalen å forstå hva kineserne vil frem til.

Mari, god timing og kulinariske opplevelser

I går var jeg på innflyttingsfest hos Skotten og LilleToronto. Det var ca. femti gjester der, og for å kunne ha en normal samtale var kjøkkenet det beste stedet å være. En gang utpå kvelden var Skogsjenta, Blackpool og jeg i dyp samtale der.

Blackpool: Du er amerikansk, sant?
Mari: Nei.
Blackpool: Det er egentlig litt logisk. Jeg lurte alltid på hvorfor Skogsjenta ville ha en amerikaner til bestevenninne. Så hvor er du fra? Danmark? Sverige?
Skogsjenta & Mari: *gisper høyt* Sverige?! Så frekt!
Skogsjenta: ALDRI spør om noen er fra Sverige om det er mulig at personen er fra Finland eller Norge.
Blackpool: Hva er det som er så ille med Sverige?

Akkurat da kom en kineser jeg hadde pratet med tidligere på kvelden, inn på kjøkkenet. Helt uvitende om hva vi pratet om ropte han ut det faktum han hadde lært en times tid tidligere:

Kineser: SWEDEN SUCKS!
Skogsjenta (til Blackpool): .. Vel, der har du svaret ditt.
Blackpool: Dette har vel ingenting med at Sverige regjerte over Norge og Finland i fortiden å gjøre?
Mari (ikke fullt så overbevisende): Definitivt ikke. Fullstendig urelevant.


På vei hjem fra festen stoppet jeg opp ved en bbq-bod for å få meg litt nattmat. Jeg endte opp i dyp samtale med en gruppe kinesere om at det ikke gjør så mye at vi ikke har et barns-politikk i Norge, siden folk flest nøyer seg med en eller to unger. Uansett, her fikk jeg ukas kulinariske opplevelse.
Grillet, spicy vegetardumplings på pinne.

Herremingudogaltsomerhellig så godt det var.
Ikke siste gang jeg går dit kvart over fire på morgenen iallefall. Det er nå helt sikkert.

Mari og besøk fra Norge

På mandag klokken 13:35 lander storebror på flyplassen her i Chengdu. Jeg har planlagt de to ukene han er her ganske nøye, og jeg tror vi kommer til å få det morsomt.

I natt hadde jeg dog mareritt om at vi ikke fulgte noen av planene mine, og bare fløt med strømmen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor mine egne tanker vil meg så vondt.

Mari og sykkelnavn

Til jul fra mamma og pappa har jeg fått en ny sykkel. Den er fantastisk. Sølvgrå og sammenleggbar. Problemet lå bare i at jeg slet litt med å finne et passende navn.

Den skulle selvfølgelig ha et kinesisk navn, og siden den (selvfølgelig) er i slekt med meg ble familienavnet 马 (Ma, tredje tone).

Det siste skulle være 花 (Hua, første tone), da den har mørkegrå blomster på seg.

Så var det mellomnavnet. "Ling" (uttalen jeg syns passet mellom Ma og Hua) hadde ingen tegn som passet, og de meningene jeg likte hadde ikke den uttalen jeg syns var morsom.

Etter en times leting i diverse ordbøker kom svaret. 酗 (Xu, fjerde tone).
马酗花.

Noen ganger overgår jeg meg selv.

Mari og matrester

I dag har Skogsjenta vært her på lunsj og spist rester fra søndag. Vi spiste oss begge helt mette, og hun tok med seg den siste femtedelen av paien (som jeg var allergisk mot da den var stappfull av løk) til sin kjæreste.

Endelig er det tomt for mat. Etter at vi begge har spist den samme maten i tre dager på rad. Neste gang (ikke at det skal bli en neste gang, altfor mye stress) er det kanskje ikke nødvendig å lage like mye.

Mari og middagsbesøk

I morgen skal jeg ha middagsbesøk. Skogsjenta, hennes kjæreste, Skotten og Skåne (om hun har tid). De siste dagene har jeg handlet inn det jeg trenger, og nå er jeg fullstendig utslitt.

På menyen står tacopizza, mais- og valnøttpai, pastasalat og svensk rugbrød, og skillingsboller, peanøttknapper og Maryland Cookies til dessert. Hadde dette vært i Norge, hadde ikke dette bydd på større problemer. Tingen er bare at dette ikke er Norge, og da er de råvarene jeg trenger noe vanskligere å få tak i.

I går var jeg på IKEA og kjøpte pai- og brødform, brødblandingen og noen få andre ting jeg egentlig ikke trengte, og i dag har jeg vært på Carrefour to ganger og en gang på Metro. Jeg sverger, aldri om jeg skal invitere venner over på middag igjen. Ikke med mindre jeg har planer om å bestille pizza, iallefall.

Nå har jeg bare lyst til å legge meg, men jeg har en oppvask å ta, og småkaker å lage. Og så må jeg vaske gulvene mine og tørke støv. Og rydde. Og koste balkongen. Og.. Seriøst, aldri igjen.

Mari og passende navn

Fredag kveld satt Skogsjenta, Florida, Hawaii og jeg på Machu Picchu og pratet da en kompis av Florida kom gående. Florida introduserte ham som Max, også fra Florida. Dette passet dårlig.

Hawaii: Da kan du jo kalle ham Miami!
Florida: Vi er begge fra Miami..
Skogsjenta: Du kan jo bare kalle ham Max?
Florida: Det er jo urettferdig! Da kan du jo bruke fornavn på alle sammen!
Mari: Det kan ikke være to Floridaer. Han får bare hete Max. Han ser forresten ikke ut som en Florida, så da er jo problemet løst.
Florida: Ser ikke ut som? Og det gjør jeg?
Mari: Jeg vil påstå det, ja. På samme måte som New York ser ut som en New York, og ikke en Charles. Vel, han ser jo mest ut som en rødhåret Jesus, men det er vel ikke helt politisk korrekt å kalle ham det.
Florida: Så hvordan ser en Charles ut?
Mari: En Charles har definitivt en sterk sørstatsdialekt, og går med mørkeblå uniform, du vet, sånn med et tynt sverd hengende fra beltespennen.
Florida: Ehm, det var nordstatene som hadde mørkeblå uniformer.
Mari: Vel, da er Charleser spioner.
Skogsjenta: Alle er spioner rundt deg..
Mari: Det er bare sånn det er.
Florida: Ser på en måte poenget ditt. Men syns likevel det er urettferdig at Max får beholde navnet sitt.
Mari: Langt ifra! Han er jo "bare Max"!

Selv om Florida furtet noen få sekunder over dette, var det tydelig at han egentlig var fornøyd med kallenavnet sitt.

Mari og bekymrede mammaer

I går hadde jeg nok en spennende Skype samtale med min mor, mens vi begge satt å drakk kaffe og spiste sjokolade.

Mamma: Spiser du enda en sjokolade?!
Mari: Ja?
Mamma: Du kommer til å bli feit!
Mari: Og så..?
Mamma: Du er singel!
Mari: Og så..?
Mamma: Da er det ingen som vil ha deg!
Mari: Og så..?
Mamma: *sukker og gir opp*

Mari og gode råd

Dagens tips:
Bare fordi det er gratis hvitvin og cocktails hver torsdag på baren oppi gata, betyr det ikke at en er nødt til å bli til baren stenger (klokka 2) når en har skole neste morgen.

Det er nemlig en viss mulighet for at en kommer trøtt, bakfull og uten stemme på skolen.

Til mitt forsvar er jeg forkjølet, så det var definitivt derfor stemmen forsvant.

Mari og samtalenazister

Vi (Skogsjenta, Skåne, Slovakia, Slovakias Sean Connery, 250 og jeg) satt i stamkantinen å spiste lunch i dag da Skogsjenta fant ut at hun ville fortelle om gårsdagens middag.

Skogsjenta: Vi spiste hjernehot-pot!
Mari: Kan vi vær så snill å snakke om noe ann..
250: Hvordan var det?
Skogsjenta: Det var ikke så værst om du ser bortifra konsistensen.
Mari: Vi spiser! Kan det ikke vente?
Slovakias Sean Connery: Spennende! Hvordan var konsistensen?
Skogsjenta: Vel, jeg har aldri smakt det, men det er sånn jeg ser for meg at myk avførings konsistens er..
Mari (prøver å blokke pratingen ute): SÅ HVA ER DINE PLANER FOR DAGEN, SLOVAKIA?
(jeg ble selvfølgelig fullstendig overhørt)
250: Å! Det har jeg lyst til å prøve!
Slovakias Sean Connery: Jeg har hatt lyst til å smake kumage lenge, vet dere om det er mulig å få tak i det her?
Mari: Seriøst! Kan vi skifte tema?!
250: Hersens samtalenazist. Hva skal vi nå snakke om?

Det tok omtrent tre minutter før samtalen igjen omhandlet diverse innvoller. Noen ganger er det vel meningen man ikke skal spise seg mett.

Mari og logikk

Jeg pratet med min mamma på Skype i dag, og i mangel på bedre spørsmål henne om hvor mye kinesisk hun kunne.

Mari: Vet du hvordan man sier "logikk" på kineisk?
Mamma: Nei.
Mari: 逻辑 (Luóji [lådji]).
Mamma: Å! Kineserne har jo lånt et norsk ord, jo!
Mari: ...

Mari og adventskalendere

Jeg var egentlig på vei til sengs med min kopi av "The Time Travelers Wife" i hånden, da jeg kom på at jeg ikke hadde lest første luke i Gi Et Lite Vinks julekalender (anbefales! http://gietlitevink.blogspot.com/). Var en ivrig leser av kalenderen i fjor, og årets virket lovende. Å ligge en dag etter var ikke et alternativ.

Jeg ante fred og ingen fare da jeg scannet teksten med øynene. Og så kom det. Ordene som nesten ga meg sjokk.

" "Jeg skal slutte når du har lest hele Juleevangeliet til Jostein Gaarder", sa hun. "

Jeg vet ikke hvordan, men på en eller annen måte hadde jeg klart å blokke ut Gaarders kalenderbok. Boka som har stått og ventet på meg i nesten et år nå, som jeg har gledet meg sånn til.

Selv om adventskalenderen min mamma har sendt meg fremdeles er i postsystemet et sted er jeg glad for at jeg er hvor jeg er, og at det er desember 2009. Jeg har nemlig boken min. Julemysteriet mitt.