Mari og koreanske bryllup

I går var vi i Godguttens kompis sitt bryllup. Det ble, som de aller fleste koreanske bryllup, holdt i en såkalt wedding hall.

Vi kom inn i noe som lignet en hotellresepsjon som var delt opp i to. Til venstre var et åpent område hvor brudgommen sto og hilste på alle gjestene, og til høyre var det satt opp stoler langs en slags opphøyet catwalk. Helt innerst i rommet var det et alter. Alt var pyntet med hvite roser, og i taket var det lyskasterer med flere forskjellige funksjoner og farger.

Under seremonien virket det som alle gjestene mistet interessen, for de fleste mennene gikk ut for å røyke, de som ble igjen satt og lekte med mobilene sine eller snakket seg i mellom. Nå skal jeg innrømme at jeg ikke var kjempeintressert heller, da jeg ikke forsto noe, og det var en diger rosedekorasjon rett fremfor der jeg satt, så jeg så ingenting. Rimerlig sikker på at jeg hørte ordene "Jesu Kristus" og "Amen", alt det andre var uforståelig for mine utlendingsøre. Men jeg satt iallefall i ro og latet som om jeg fulgte med.

Etter seremonien gikk vi ned en etasje og spiste, og etter de nygifte hadde gått rundt til alle bordene og hilst på gjestene og en var mett, var det bare å gå.

Nå håper jeg bare vårt bryllup blir litt annerledes. Det er jo sannsynlig, siden det er tradisjonelt bryllup, men vi er jo fremdeles i Korea, så det er nok ikke ekstremt ulikt.

Mari og 骊歌

I mitt forsøk på å utsette støvsuging, har jeg begynt å gå gjennom de linkene jeg har lagret under musikk her innpå Safari. Noen slettes før de blir åpnet, andre nytes, og noen få må bare deles.

Gala - 骊歌

Grunnen til at jeg i hele tatt fant denne sangen til å begynne med, er at det første tegnet er mitt kinesiske navn (马丽) satt sammen til ett tegn (骊). Selvopptatt Baiduing? Mulig. Men det gir resultater.

Mari og visumløse tilstander

Siden Norge og Korea er så gode venner, kan vi henge i hverandres land helt fritt i 90 dager uten visum. Dette syns jeg selvfølgelig er helt fantastisk, men nå som jeg har flyttet hit har jeg for første gang begynt å bekymre meg over at det faktisk er en grense. Jeg flyttet hit den 18. april, og kan derfor være her til 17. juli. Dette hadde vært fryd og gammen, hadde det ikke vært for at jeg på den tiden sannsynligvis kommer til å være Bridezilla, noe som er et nokså dårlig utgangspunkt for en utenlandstur. Og siden bryllupet står den 5. august, og de siste gjestene blir til den 12., kan det være en god idé å la være å reise ut på tur så pass sent at det ikke blir stress i den enden heller.

Jeg har halvveis klart å lure Godgutten til å bli med, men så begynner problemene. Siden det bare blir en helgetur (torsdag eller fredag til søndag) kan vi ikke dra så veldig langt bort. Og siden det bare er for en helg, er jeg ikke kjempe innstilt på å bruke enormt med penger på det heller. Men jeg vil ha strand. 35 grader, sol og strand. Godgutten vil helst ha noe kaldere. Og han vil til et sted med god mat. Akkurat nå står valget mellom Fukuoka og Taipei. 

Fukuoka har mye god mat, og siden vi var der i mars, vet vi ca hva vi kan forvente oss. Ingen av oss snakker et ord japansk, men japanerne er kjempesøte, og vi (ok da, jeg) kjenner folk der.

Taipei ligger mye lengre sør, og har derfor et mye finere (les: varmere) klima. De snakker også kinesisk der, så vi ville ikke hatt større problemer enn at tegnene rundt oss er tradisjonelle. Nå må jeg si at jeg aldri har hørt noe spesielt om det taiwanske kjøkken, men de har den restauranten jeg har aller mest lyst til å spise på i hele verden. Og på kartet ser det ikke ut til å være avskrekkende langt borte fra havet heller. Jeg har også en venninne som bor i Kina, som jeg ikke har sett på over to år som muligens også blir med

Ok, jeg skal innrømme at jeg egentlig ikke vurderer Fukuoka i det hele tatt, men Godgutten må jo få tro han er med og bestemmer. Selv om han i dette tilfelle ikke er det.

Mari og koreanske tilbud

Å gå på supermarked her i Korea (Homeplus i de fleste tilfeller) er alltid like morsomt. De har bittesmå videoskjermer over alt som viser reklamer for produktene like ved (koreanske reklamer er festlige), og med jevne mellomrom kommer Homeplus-sangen over høyttaler anlegget (den er enormt fengende).

Det er dog noen ting å finne som jeg til tider skulle ønske også fantes i Norge (ikke at jeg oppholder meg der så mye at det gjør noe, men likevel): 

1. Gratis smaksprøver i alkoholavdelingen.

2. Kjøp to like flasker vin (rød, hvit eller rosé), få den tredje på kjøpet.

3. Kjøp 12 liter øl, få en fempakning hurtignuddler på kjøpet.

Nå kan det jo høres ut som om jeg er en liten alkoholiker, men for ordens skyld bør jeg vel kanskje presisere at jeg ikke er det. De andre tilbudene er bare ikke like spennende.

Mari og slavearbeid

I gårkveld var den første kvelden denne uken at Godgutten var hjemme til middag. Mest for å levere de dårlige nyhetene selv: Jobb fra åtte på morgenen til midnatt i dag.

Hadde jeg kunnet koreansk hadde jeg definitivt gitt Gudguttens sjef en kraftig overhaling om arbeidslover. Ikke at jeg kan dem, men det kan tydligvis ikke han heller.

Mari og nasjonaldagen

Ok, det ble ingen feiring. Jeg gikk glipp av påmeldingsfristen for ambassadens arrangement, men har hørt det skal være ganske tamt uansett. I frykt at dette sakte, men sikker glir over til å bli en matblogg, legger jeg likevel ut bilde av min ikke helt über-norske middag. Siden det bare er du som leser dette uansett, mamma.

Det hele begynte med at jeg for en eller annen grunn hadde bestemt meg for å lage ratatouille. Jeg gikk på butikken og kjøpte squash og tomater, og fant ikke ut før jeg kom hjem igjen hvordan ratatouille faktisk forberedes (jeg leser sjelden gjennom ting). Liksom, det er jo bare stekte grønnsaker. Det hadde jeg jo i går. Så jeg bestemte meg for å hakke opp en mengde grønnsaker, frese en kyllingfillet, legge begge deler opp i en ildfast form, hive på en klatt smør og diverse krydder, og sette det hele på 200 grader i stekeovnen til det så spiselig ut. En grei plan i og for seg, hadde det ikke vært for at jeg hev på altfor mye smør. Etter 50 minutter i ovnen var jeg for sulten til å bry meg om det var ferdig, så da begynte etegildet.

Selv om bildet ikke er av kjempekvalitet var det et heller vellykket måltid. Jeg har ganske mye smørsaus igjen, men det kunne ha vært så mye verre. At det ikke var verdens sunneste måltid gjør ikke så mye, for maten jeg pleier å spise er ikke kjempeusunn. Og det må da være lov til å bruke litt ekstra smør på Grunnlovens 198-års dag.

Mari og lett påvirkelig

Etter litt for mange episoder Eat Your Kimchi, fant jeg ut at jeg også hadde lyst på stekt mat inni tacolefse. Siden jeg ikke hadde lyst på eggerøre og tomat, slik det så ut som de lagde, tok jeg alle de grønnsakene vi hadde i kjøleskapet og begynte å skjære. 

Tre hvitløker, en liten brokkoli, en kvart paprika, tre shiitakesopper, en liten gulrot og en diger potet

Det tok dog ikke lang tid før jeg forsto at jeg hadde skjært opp altfor mye grønnsaker. Det ble en del facepalmer også, da poteter tydligvis trenger ganske mye lengre tid på stekepannen enn det hvitløk gjør. Gammel vane er vond og vende?

Skålen er ganske stor, den bare ser veldig liten ut

Lefsene ble stappfulle, og ikke spesielt lette å snu, men nomnomnom så godt! Nok grunn til å fortsette å se maaaange flere episoder med Eat Your Kimchi (som forsåvidt ikke er en matblogg).

Mari og overtid

I ettermiddag ringte Godgutten og sa han kom til å måtte jobbe overtid i dag. Og i morgen. Og på onsdag. Kanskje torsdag også. Vanligvis er han ferdig på jobb klokken 21, men på grunn av overtid er han denne uken ferdig rundt midnatt. I tillegg kjører han en kollega som ikke har annen transportmåte hjem. Som betyr at han er hjemme i ett-tiden.

Og siden han snakker kinesisk kan han komme til å måtte dra til Shaghai i slutten av måneden for å hjelpe til i søsterselskapet. Som kan være alt fra tre dager til to uker. Det fine med det er dog at jeg får bli med. Selv om jeg ikke kommer til å få se ham mer enn her i Jeongnam, blir det noe mer sosialt siden jeg har venner i Shanghai.

Mari og pakke hjemmenfra

I dag var vi i Ansan og hentet pakken som var kommet til meg. Inni var brevet fra Folkeregisteret som beviste at jeg ikke er gift fra før og resten var en care package fra mamma. Best.

Halspastiller, kakao, toddi, lakris og makrell i tomat. Den siste er ikke til meg, for for stund siden møtte jeg en koreaner som visste hva det var, og etter det har "alle" hatt lyst til å smake det. Særinger.

Mari og stekeovn

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har kjempemange oppskrifter som fungerer uten stekeovn. Det sagt, så kan jeg likevel steke meg grønnsaker og lage meg hurtigris og nuddler som alle andre mindre begavede kokker. Men nå trenger jeg ikke lengre å bekymre meg for for mye repitisjon i næringen når Godgutten er på jobb. Vi har nemlig fått oss en stekeovn.

Den er ikke mye å se til, og den ser litt malplassert ut på kjøkkenet vårt, men den kan steke mat. Ikke bare det, men den har også mikrobølgeovn-, grill- og steamingfunksjoner, og en haug andre funksjoner som jeg ikke aner hva er. Og den kan snakke. Stekeovnen min kan snakke. Forsåvidt kun på koreansk, så jeg forstår ikke mer enn at "Åben" betyr stekeovnsfunksjon, men det er jo bare det som trengs. Jeg blir sulten bare av å se på den. Mulig det blir tidlig lunsj i dag. Nomnomnom.

Mari og hurtigris

Siden Godgutten er på jobb dag ut og dag inn, er lunsj og middag mitt eget ansvar, slik det var da jeg bodde i Kina og Godgutten var her. Forskjellen er bare at Godgutten nå faktisk ringer og spør om jeg har spist, og det er en teit ting å lyve om. Og siden jeg verken har nummeret til McDonalds eller Pizza Hut har jeg nå forbarmet meg over min nye venn hurtigrisen.

Den ser slik ut.

Og det er så altfor lett å lage. Man åpner fliken litt,

stapper den i mikroen i to minutter,

og så voilà, risen er klar til å spises.

Selvfølgelig vet jeg at kun ris ikke utgjør et måltid, men grønnsakene jeg stekte i dag så ikke så appetittelige at de fortjente et bilde. Nomnomnomnom.

Mari og 동남훼미리 아파트 104-1212

Nå er vi endelig ferdiginnflyttet i 동남훼미리 아파트 bygning 104 leilighet 1212. Det er fremdeles noen ting som ikke er helt klart -vi mangler en kommode og TVen er ikke montert enda- men det begynner å kjennes som hjemme. Med det er det derfor på tide med en liten bilderunde.

Når man kommer inn

(siden det alltid er fint vær her blir bildene mot den retningen ganske mørke)

Stuen sett fra den andre retningen

Kjøkken

Soverom

Bad

Opprinnelig gjesterom, men har blitt klesskap

Terrasse/vaskerom