Mari og geografiforvirring

Vi satt i Vikedal og pratet om visum:

Mamma: ... men dere trengte jo visum for å dra til Nepal?
Mari: Nepal? Der har jeg aldri vært?
Mamma: Å, jeg mente Tibet. Det er jo så lett blande. De deler jo det der fjellet, Kilimanjaro.

Det er ikke alltid like lett å holde styr på hva som er hvor.

Mari og karakterer

Gjett hvem som besto i alle fag?

Mari og farvel

Med semesterslutt er det mange som drar hjem. I dag morges dro Skåne, og nå nettopp dro Slovakia og Slovakias Sean Connery. Så sånn sett burde det vært en trist dag, men det har egentlig gått ganske fint likevel.

Skåne dro nemlig klokken halv sju i dag morges, så gikk fremdeles i søvne da vi skulle ta farvel.

Når solen sto opp, var det ingen skyer på himmelen, noe som gjorde været helt fantastisk. Slovakerne, som var blitt jaget ut av leiligheten deres av husverten, kom over til oss, og etter lunsj gikk vi på taket og nøt den blå himmelen. Etter at det ble for varmt, gikk vi inn og spilte Monopol helt til slovakerne måtte videre til flyplassen. Det hadde vært en så fantastisk dag (gjett hvem som vant Monopol), at det føltes som en perfekt avsluttning på tiden vi har sammen her i Kina, og ingen tårer ble felt.

Om mindre enn tre dager er det vår tur -satser bare at turen går fint, og at vi ikke blir sittende fast på grunn av forsinkede fly, slik som Skåne.

Mari og norskopplæring

Vi driver på med litt finpussing av norsken vår om dagen:

[Godgutten skjenker opp øl]
Mari: Takk!
Godgutten: Ha det bra.

Tenker vi har en del til å gå gjennom før torsdag, ja.

Er forresten ingen forbedring på Facebook-fronten, men Skype og MSN funker bra!

Mari og dagens tips

Jeg var innom hjørnesjappa for å kjøpe iskaffe for andre gang i dag, og klaget over hvor trøtt jeg var.

Hjørnesjappekaren: Ja, det er noe med dette været. Helt fælt. Men hør her! Les Marx! Da skal jeg si deg du ikke sovner!

Jeg nikket, betalte for kaffeen, og sa jeg skulle gjøre mitt beste. Har likevel en liten tvil om at jeg kommer til å sette meg ned med Karl Marx med det første. Så får jeg heller drikke litt ekstra kaffe.

Mari og dietter

Det hele begynte med at Godguttens bukser ble litt for stramme over magen. Jeg bestemte meg for å leke superstøttende kjæreste, og foreslo at vi skulle på diett sammen (nå skal det vel nevnes at mine klær ogå har vært større, men det skylder jeg på vaskemaskinen).

Programmet Diet2Go ble lastet ned på iPoden, og etter litt research kom vi frem til at "Chicken Diet" var svaret for oss. Vi fant ut at denne uken var den beste å gjøre det i (dietten varer i fem dager), så i går var vi på Ita Yokado og kjøpte kylling, egg og grønnsaker.

Frokost i dag besto av eggerøre med sopp og ost. Dårlig idé.

Siden jeg er vant til kun å spise brød til frokost, ble egg for mye av det gode. Etter frokost gikk jeg derfor tilbake til sengs og sov i tre timer til. Da jeg våknet var det igjen tid for mat. 1 tortilla med stekt kylling, salat, tomat og agurk per person. Sweet, tenkte jeg.

Etter mat var jeg dog fremdeles like sulten. Dietter er deprimerende. Jeg satt på sofaen og skrev en skolerapport i et par timer før jeg sa noe. Og da jeg først åpnet munnen kom all frustrasjonen ut:

"Jeg er sulten! Jeg har ingen store behov for å gå ned i vekt! Jeg har ingenting sukker i blodet, jeg kjenner meg svak!"

Godgutten sa seg enig for min del, gikk bort til godteriskuffen, fant frem en pose Malaco Lakris Snøre, og ga den til meg.

Dietter er med andre ord ikke helt saken for meg. Godgutten sitter fremfor dataen sin i godt forsøk på å la være å spise, men har en følelse om at han kommer til å proppe forskjellig i seg med en gang jeg forsvinner ut døra for å gå på jobb i dag.