Mari og mandarinfeber

I dag flyttet Skotten inn i egen leilighet (han har vært sofasurfer her den siste halvannen uken), og siden vi var på IKEA på søndag hadde han en del ting som skulle flyttes. Jeg tilbydde meg selvsagt å hjelpe til, og siden hans nye leilighet ligger fem minutters gange opp i gaten passte det bra å spasere tilbake (vi måtte ta taxi opp, IKEA-ting er tunge).

Da solen skinte ganske bra i kulden (ok, det er ikke såå kaldt, kanskje 14-15 grader) ble jeg i godt humør og gikk jeg innom en av de sju fruktsjappene på veien. Jeg har aldri hatt et spesielt godt øye for vekt overført til faktiske ting, så jeg sa jeg ville ha ca. 2斤 (lur som jeg var trodde jeg 1斤 = 50g). Damen kikket forundret på meg, men begynte å lesse oppi en pose.

Det viser seg at jeg ikke er helt stødig på mine kinesiske måleord. 1两 er nemlig 50g. 1斤 er derimot det samme som 500g.

Nå har jeg akkurat spist min 14. mandarin, og fremdeles sitter jeg igjen med 21 stykk (de er ganske små, en gjennomsnittlig person klarer nesten å skjule en i hånden).

Med dette har jeg derfor kommet i bedre julestemning og være over snittet sunn i dag. Snakk om 一举两得.

Mari og 1. søndag i advent

Tenn lys, et lys skal brenne for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes, et lys er tent for det.

Det er ingen tvil. Advents"stakens" (fire lilla kubbelys) første lys er tent. Juletreet er innkjøpt. Trangen for å ta julerengjøringen begynner å gjør seg gjeldende. Det er jul.

Mari og 1-årsdager

Da var det jammen meg et år siden jeg startet denne bloggen. Tiden flyr når man har det gøy.

I dag er det også Gullklumpens 1-årsdag. Tilfeldig? Jeg velger å tro at det ikke var det.

Mari og sjokolade

Ok, så spiser jeg kanskje litt mye sjokolade om dagen. Men det gjør meg glad (iallefall helt til jeg spiser for mye), så er det så ille?

I dag har jeg forresten bestemt meg for å ikke spise en eneste liten sjokoladebit. Jeg skal spise Chuanchuan med Skotten, og vi skal ha spisekonkurranse. Da gjelder det å ha appetitten på plass.

Mari og personlige kriser

Da jeg var på IKEA på søndag fikk jeg beskjed om at de ikke kom til å selge juletrær i år. Ikke i hele tatt. Men juletrepynt, DET hadde de.

Sjokket har fremdeles ikke glidd helt inn. Det blir jo ikke jul uten juletre!

Nå til helgen skal jeg til North Market med Skogsjenta, hvor Diamanten tipset meg om at de muligens ville selge noe som lignet juletrær. Har de ikke trær der vet jeg ikke hva jeg gjør.

Mulig jeg går å legger meg, og ikke står opp igjen før Broremann og jeg drar til flyplassen for å fly til Macau og Hong Kong første juledag. Noe julefeiring blir det iallefall ikke.

Mari og fine sammenligninger

I kulturtimen i dag prøvde Onde-Finnen og jeg å kommunisere om hvordan vi ikke forsto noe av kulturtemaet (om kinesisk medisin er vitenskap eller ikke), ved verken å bruke engelsk eller kinesisk. Tro meg, det er ikke så lett som det høres ut.

Etter en stund måtte Onde-Finnen gi opp: "Å finne svenske ord er som å grave opp poteter fra frossen jord -de er der, men de er hersens vanskelige å få tak i."

Mari og vinteren som kom så altfor tidlig

Du vet vinteren er kommet når det er 11 grader i leiligheten din når du kommer hjem fra en femdagers ferie i provinsen sør for deg. Iallefall når du bor på samme breddegrad som Kairo.

Etter å hatt ACen på 27 grader i 12 timer og det fremdeles var 14 grader i leiligheten, fant jeg ut at jeg hadde på feil innstilling. Det er sånn som ikke gjør det helt fantastisk å våkne opp.Trøsten fant jeg i to kopper varmt vann og en rull Marabou mintsjokolade. Det er ikke alltid så vanskelig å finne det gode i det onde.

Mari og Norges hovedstad (tusen år tilbake i tid)

For øyeblikket sitter jeg og skriver et foredrag om 17. mai-feiring -min muntligeksamen som jeg skal framføre i morgen. Det har fått meg til å tenke på foredraget jeg holdt om Haugesund forrige semester.

I foredraget nevnte jeg blandt annet at Haugesund var Norges hovedstad for ca tusen år siden (beklager om jeg trokker på noens tær, men Haugesund og Avaldsnes er fullstendig det samme for de fleste utenfor Norge).

Etter jeg var ferdig, og det merkelig nok ikke kom noen spørsmål, gikk jeg tilbake til plassen min. Lærer Gao gikk frem til kateteret igjen, tydelig målløs. Etter en stund klarte hun å samle seg.

Lærer Gao: Visste noen av dere andre at Haugesund var Norges hovedstad for tusen år siden? Det var fullstendig nytt for meg.

Alle stirret dumt på henne. Selvfølgelig visste de ikke det. Hvem går rundt og kan slikt?

Jeg lurer på hvor godt Lærer Gao kjente til Norges historie, for sjokket hun viste var helt genuint.

Mari og halvsemestereksamener

I morgen har jeg min første halvsemestereksamen dette skoleåret. Rettelse: i morgen har jeg mine tre første halvsemestereksamener dette skoleåret. Tekstskriving, data og historie.

I dag har jeg skrevet et essay, og det begynner å sitte. Satser bare på at det sitter til ti på fire i morgen.

Om det ikke blir flere oppdateringer denne uken, er det nok fordi jeg har gått inn i en eksamenstranse og ikke kommer ut igjen.

Å, og på fredag ettermiddag drar jeg til Kunming, så det kan også muligens ha noe med saken å gjøre.

Så vet dere det, liksom.

Mari og Norge Rundt-podcast

Takket være NRKs utallig forskjellige podcast, får jeg hørt Språkteigen og sett Norge Rundt når jeg har litt tid til overs, eller bare når jeg får et lite stikk hjemlengsel.

I dag da jeg så Norge Rundt-episoden fra 16. oktober, ble forsåvidt hjemmelengselen litt større enn et lite stikk. Eller, det blir kanskje litt feil. Det gikk vel mest på hvor glad jeg var for å være norsk. I episodens siste minutter sto nemlig en hel bygd å viftet norske flagg og spilte "Hvor hen du går i li og fjell" da Hurtigruten kjørte forbi. Mer skal det ikke til før nasjonalfølelsen min blir for stor, og jeg blir rørt til tårer.

Kanskje det er like greit jeg ikke er i Norge 17. mai og får se utallige mennesker i bunader, enda flere norske flagg og høre nasjonalsangen sunget av tusenvis av skoleelever på rådhusplassen etter barnetoget. Kunne blitt litt flaut for mine venner om jeg sto der å gråt, liksom.

Mari og lykke

Noen dager er bedre enn andre.

Dager der en får Facebook tilbake etter halvannen måned, takket være snille svenske venner, er definitivt av de bedre.

Tusen millioner takk, Skåne!

Mari og lettelse

I dag, før historietimen begynte, skremte Uppsala meg halvt fra sans og samling. Lærer Li hadde nemlig sagt til henne at halvsemestereksamenen besto i å skrive et essay. På kinesisk. Om pensum. I og for seg ikke verdens verste oppgave -det vil si, helt til du får vite hva vi har lært om så langt i år.

Vi begynte med Kina for 2000 år siden og har arbeidet oss fremover. Jeg kan med en viss peiling fortelle deg hvor det er funnet spor etter bosetninger i Kina de siste tusen årene, og hva som var spesielt for de forskjellige gruppene. At jeg også kan si "nyere steintid" på kinesisk klarer jeg ikke helt å kategorisere som en god eller dårlig ting.

Det er bare et lite, nesten ubetydelig "men" her. For jeg kan bare fortelle om det på norsk. Å plutselig å vite at jeg skal kunne skrive et essay om dette på *kinesisk*, av alle språk, var mer en jeg klarte å oppfatte. Jeg så strykkarakteren danse foran øynene mine.

Da timen begynte, kom Lærer Li inn og skrev noe på tavla. Jeg tror aldri jeg har vært så lettet før. På tavla sto det:

Halvsemestereksamen
Tid: 10. november 3:50-5:20
Sted: 6. etasje
Innhold: Sammenlign ditt liv i Chengdu med ditt liv i _________
Ord: Ca. 400

Slovakia furtet høylytt, da hun heller ville hatt en avkryssningsprøve om pensum, mens jeg følte en stor trang til å danse av glede. Heldigvis for alle andre i klasserommet klarte jeg å styre meg.

Mari og beslutninger

Til bursdagen fikk jeg blandt annet et par sko av min mamma. Det var noe jeg trengte, og virkelig hadde lyst på.

Tingen er bare at hvis man vil ha Converse her i byen må man til Chunxi Road, et turiststrøk uten like; et sted med så store mengder kinesere og utlendinger at jeg får frysninger. Jeg har derfor utsatt å dra dit lengst mulig.

I dag, nesten to måneder etter bursdagen min, tar jeg skrittet. Mine to gamle par Converse er så hullete og utgåtte at jeg ikke kan gjøre noe annet. Noe positivt med å dra dit er at det ligger mange Starbuckser der, så jeg har fulle planer om å drikke meg til mot til å gå inn i den alltid overfyllte Conversebutikken. Ønsk meg lykke til..

Mari og Halloweenparty

I gårkveld var jeg invitert over til Hundeeieren. Jeg spurte om det var kostymeparty, siden det var Halloween, og hun sa ja.

Da jeg kom inn døra i minishorts, singlett, kaninøre, sløyfe rundt halsen, høyhælte sko og sterk sminke, kjente jeg sterk trang til å løpe ut igjen å gjemme meg. Jeg var nemlig den eneste som hadde fått beskjed om at det var kostymeparty.

Det er ganske påtagelig hvor lite seriøst du blir tatt om du sitter i kaninkostyme når alle rundt deg går i klærne de brukte på jobb den dagen.