Mari og fredagsskole på søndager

Dragebåtfestival er i mine øre kun et annet ord for skolefri. "Problemet" er bare at festivalen begynner på en torsdag, og varer i tre dager. Det betyr at vi måtte på skolen i dag for å ta igjen den fredagen vi fikk fri.

Klokka halv ni var vi tre elever, og da timen var ferdig klokka ti, var vi hele tolv. Vanligvis er vi 28 elever.

Det er ganske naturstridig å gå på skole på søndager, så jeg forstår mine medelever godt. Likevel er det en av de kjekkeste skoledagene jeg har hatt på lenge. Uttalelæreren ga oss nemlig fri halv tolv, så vi slapp lunchrushet på Relish.

Mari og shopping

Jeg er fryktelig lite glad i å gå på shopping, spesielt her i Kina. Det er så mange mennesker og så mye bråk over alt, så bare tanken på det avskrekker. Siden januar og fram til i går brukte jeg 30 kuai på klær. Det var tre par sokker i Beijing i januar. Man kan ikke leve uten sokker.

For all del, det er ikke det at jeg ikke liker klær. Jeg tar meg selv daglig i å være sjalu på alle de vakre kjolene de kinesiske jentene på min alder går med her. Og jeg har hatt store planer om å kjøpe meg et hav av prinsessekjoler; problemet er bare at å få tak i vakre prinsessekjoler innebærer shopping. Bare tanken streifer meg føles det liksom ikke så nødvendig å ha kjoler lengre.

I dag har jeg hatt skolefri, da det er dragebåtfestival her i landet (tre dager fri, men skole på søndag; ikke bare kult). I gårkveld skrev jeg derfor en lang liste over hva jeg skulle bruke denne lille ferien på, og oppført som nummer tre på lista sto shopping.

Ikke så full av mot gikk jeg i dag derfor inn på Bailian Tianfu (jeg hadde syklet rundt halve byen på forhånd, da mine første to ærender lå langt fra alt annet), fast bestemt på at jeg ikke skulle gå tomhendt hjem igjen.

To timer senere kom jeg ut fra Subway og gikk mot sykkelparkeringen i betydelig bedre humør. I min høyre hånd dinglet nemlig tre poser. Klesposer, til og med.

Jeg er nå eier av en rosa kjole, en søt hvit topp og en grå t-skjorte med sløyfe. Gleden er stor, nesten så stor at jeg har lyst til å gå på shopping snart igjen. Nesten.

Mari og uventet skopuss

Etter et sterkt hint fra min mor fortsetter innleggene å komme, selv om livsnødvendige funksjoner som tykk skrift, kursiv, bildeopplastning, stavekontroll og linjeutfylling ikke fungerer. Det kommer til å bli hardt, men sånn blir det bare. Bilder blir forøvrig lastet opp på Facebook, så det er ingen stor krise.

Det har skjedd en del i det siste; 16. mai fest, middag hos naboene, VISA-kortet som ble sperret og stresset for å få et nytt tilsendt. Det var likevel ikke det jeg hadde tenkt å skrive om, men heller om hva som skjedde for omtrent en time siden.

Rett etter japansktimen i kveld gikk jeg til Carrefour for å prøve å få tak i frokostbaguetter, da de var tomme på HongQibutikken min. Da Dragebåtfestivalen er nå i helgen viste det seg å være umulig å få tak i frokostbaguetter på Carrefour også, da hyllene som vanligvis er dedikert til diverse brødvarer nå var stappfulle av zongzi [uttales dsongdse for deg om er intressert] og drageegg (salte andeegg). Jeg måtte derfor søke lykken i butikkens bakeri, og gikk sånn halvfornøyd til kassen.

Jeg betalte og gikk mot trappene, men jeg kom ikke lengre enn noen få meter før jeg ble stanset av en fyr. Jeg trodde han skulle sjekke posen min (det er Kina, jeg hadde ikke løftet et øyenbryn om det var det han ville), så jeg stanset opp. Han nærmet seg posen min, men han stanset ikke der; han satt seg på huk og begynte å pusse mine velbrukte (les: skittne) rosa Converse. Jeg må ha vist forskrekkelsen min ganske godt, for i neste øyeblikk forklarte han at det var gratis, og at det bare kom til å ta et par minutt.

Mari: Men jeg trenger det egentlig ikke!
Skopusser: Alle trenger en skopuss iblandt.
Mari: Jamen jeg er på vei til McDonalds! Jeg er sulten, og har lyst til å spise nå!
Skopusser: Oo, tar du med litt til meg også da?
Mari: Veeel.. Men jeg mener det asså, du tenger ikke pusse skoene mine.
Skopusser (ferdig med en sko): Hva syns du?
Mari: Joda, veldig vakkert.
Skopusser: Akkurat som deg! Hvor gammel er du?
Mari: 19.
Skopusser: Og hva heter du?
Mari: Mari.
Skopusser: Hva gjør du i Kina?
Mari: Studerer kinesisk på Sichuan University.
Skopusser: Du, sønnen min står bak meg her (peker på en gutt i begynnelsen av 20-årene), hva syns du om ham?
Mari (liker situasjonen dårlig): Joda, han ser jo grei ut han. Men du, nå må jeg virkelig stikke. McDonalds roper inntrengende.
Skopusser: Ok, snakkes Mari, kom igjen snart; jeg er her hver dag!

Du kan si det slik at jeg ikke har planer om å sette kursen mot Carrefour igjen med det første.

Mari og blogspot

Jeg er veldig glad i Kina, men nå har de gått for langt.

At de blokkerte YouTube var helt greit (egentlig ikke, men jeg var aldri avhengig av YouTube), men at de nå har blokkert blogspot, er en helt annen sak. Hvis de ikke opphever blokkeringen snart, kommer jeg til å være veldig glad for å flytte tilbake til Norge i juli (noe jeg i utgangspunktet absolutt ikke er).

Fanden, altså.

(Proxyer funker dårlig da ingen funksjoner foruten "nytt innlegg" virker med det)

Mari og festforberedelser

Det tok ikke mange minuttene etter jeg var kommet hjem fra Tibet før jeg la slagplan for hvordan 16. mai festen min skulle forberedes. Jeg har nå en 17 punkts liste med fem uthevede linjer. 

For å gjøre en lang liste kort:

1. Kjøpe øl

2. Lage Tyrkisk Pepper

3. Lage geleshots

4. Vaske hele leiligheten

5. Henge opp norgesflagget

I kveld prøvde jeg å få orden på punkt en, men det viste seg å være vanskeligere enn sagt. På Carrefour har de nemlig ikke esker med bokser, slik jeg hadde sett for meg, men kun esker med flasker. Og når man verken har bil eller sykkel med gigantisk korg, er den 20 minutters gåturen hjem ganske mye lengre enn vanlig.

I kveld fikk jeg kjøpt to esker (12 halvlitere i hver eske), slengt dem på en trehjuling, og ble kjørt til blokkomplekset mitt. Ved porten der hjalp en av vaktene meg fram til heisen, hvor en nysgjerrig nabo tok over. Jeg har derfor nå bekjentskaper i 9-2 (på skrått under meg).

Geleshots er også en historie for seg selv. I Norge kan man nemlig kjøpe utrolig praktiske plastikshotteglass på Europris, men her i Chengdu er ikke Europris like lett å lokalisere. Jeg har derfor vært noe panikkslagen ved tanken på hele dette prosjektet. Det vil si -helt til jeg dro på Carrefour i dag.

I plastikkavdelingen slo det meg nemlig at isbitformer funker like bra. Det er faktisk vel så kult. 

Jeg tror sjelden det går mer fornøyde utlendinger ut fra Carrefour her i Kina.

Jeg har nå en god følelse for lørdagens event. Bilder kommer nok på søndag.

Tibetbilder kommer forresten etterhvert også.

Mari og respekt

Vi satt i bilen på vei fra Shigatse til Namtso og pratet om ting man ikke skal prate om i Tibet. Både foran og bak oss kjørte en konvoi av et tjuetalls militærbiler. 

Turguiden vår hadde allerede fortalt oss at han ble pågrepet utenfor et kloster en gang han hadde fortalt en gruppe litt for mye om den nåværende panchen lamaen (betent tema i Tibet). Det hadde ikke vært politimenn inne i klosteret, men likevel visste de hva han hadde fortalt. Intens overvåkning, med andre ord.

Plutselig hørte vi sirener bak oss. Shit, utbrøt turguiden. Stemningen forandret seg fra lett og ledig til en fryktelig stillhet. Ingen i bilen beveget seg (foruten om sjåføren, som ikke ante hva vi pratet om, da han bare snakket tibetansk).

Det var ikke oss politibilen var etter. Likevel, etter denne episoden fikk jeg mye mer respekt for turguiden vår. Han var ikke den lengre festende 25-åringen med merkeklær, men en ekte tibetaner.

Mari og turguiders geografikunnskap

Hørt utenfor et kloster i Lhasa.

Turguiden: Norge.. Det ligger til høyre for England, sant?

Mari: Joda, det er en liten sjø imellom, men sånn sett bortifra det, stemmer det.

Turguiden (tegner luftkart fra venstre til høyre): Så altså: England - Norge - New Zealand?

Mari: Vel, New Zealand ligger ved siden av Australia..

Turguiden: Det stemmer, ja. 

(lager nytt luftkart) Så: England - Norge - Colombia?

Mari: Colombia finner en vanligvis i Sør-Amerika.

Turguiden: Åja. I Colombia er det mye narkotika.

Mari: Jaha? Det stemmer vel kanskje, det.

Turguiden: Ja, masse hasj og sånn. Det har jeg sett på film, ser du.

Mari og glede

Du som kjenner meg vet nok hvor glad jeg er i å lage lister over alt mulig. Vanligvis pleier jeg å gjemme det litt, men jeg syns en glad-liste er på sin plass nå i mais skjønne og milde begynnelse.

Listen går på ting som får meg til å smile av forskjellige grunner, men da det var noe vanskelig å finne noe på alle bokstavene på norsk, ble det like godt noen engelske, kinesiske og finske ord også.

· Ananas på pinne (fersk og kald)

· Bunad

· Canon in D

· Daylight saving (liker hele konseptet, men bare det engelske navnet. Sommertid høres ikke like gøy ut i mine øre)

· Entusiasme

· Finsk språk og finske mennesker

· Greven av Monte Cristo

· Haugesundsdialekt

· IKEA

· Jordbær

· Klemmer

· Lakris

· Mintsjokolade

· Nyklippet gress

· Odd Nordstoga

· Postkort

(· Q har jeg i grunnen aldri likt)

· Røde pandaer

· Shaokao

· Tordenvær

· Unissasi Lauelet (av The Dø)

· Vindkast mot ansiktet

· Windmills (vind sånn generelt, i grunnen)

· 学习汉语

· Yksi olut, kiitos

· Zoologiske hager

(· Æ -mulig jeg har bodd for lenge i utlandet, men det eneste ordet jeg kommer på er ærlighet, og det er ikke nødvendigvis noe som gjør meg glad)

· Østlige bongoer

· Åkre fulle av blomster

Mari og begivenhetsrik langhelg

Av en eller annen grunn føler jeg denne helga har vært spesielt begivenhetsrik. Den var ikke nødvendigvis det, men det skal ikke alltid så mye til her i byen. Det skjer liksom vanligvis ganske lite.

Et kjapt sammendrag av helga, som forøvrig var ganske lang, med både 1. mai og ungdomsfestival på en gang:

Torsdag

Rett på Vappufest etter japansktimene. Drakk Tyrkisk Pepper for første gang på evigheter (elsk), ble kjent med Michael Phelps' søskenbarn (de hadde aldri møttes, diger familie, men kineserne tilber ham likevel som en gud), ble kjent med en del nye fabelaktige finner (jeg har i det siste fått en enorm forkjærlighet for finner og finsk språk, og slenger derfor inn alle mine finske fraser i tide og utide) og hadde samtaler på finsk til fem på morgenen.

Fredag

Våknet tidlig (8), men hadde en lat morgen fram til Vappupicnicen begynte. Var i 东湖公园 i fem timer, drakk og spiste "in a lavishing manner" som var Wikipedias beskrivelse av hvordan en ordentlig Vappupicnic skulle være, og ble hummersolbrent i pannen og på nesen. Solkrem er for pyser? Tok tidlig kveld etter pizza bestilt på døren og en ikke så veldig bra film.

Lørdag

Møtte Skogsjenta på Sam's Guesthouse i 12-tiden for å hente Tibet reisetillatelsene våre, spiste lunsj og dro på Zebra Festivalen. Var der i sju timer (siste konsert for kvelden var ferdig klokka 22.00) og tok buss hjem. Opplevelse i seg selv.

Søndag

Skikkelig lat formiddag, chuanchuan til lunsj og så Zebra Festivalen i noen timer. 

Mandag

Frivillig sportsaktiviteter med klassen halv ni på morgenen. Torsdag hadde 15 sagt de skulle komme -de som stilte opp var det Vakre Skjellet, fem av klassens koreanere (hvorav en gikk i høye heler, og ikke hadde planer om å gjøre noe sportslig) og jeg. Vi spilte basketball i to timer, og så gikk vi hjem.

Møtte Skogsjenta på Sam's Guesthouse for å kjøpe flybilletter til Tibet, noe som viste seg å være noe vanskelig, da de gang på gang klusset med passnummerene våre, og jeg nesten endte opp med en flybillett fra Lhasa til Chengdu i mitt navn, men med Skogsjentas passnummer. 

Rett etter på syklet jeg til Carrefour for å kjøpe pasta (en av de få matrettene jeg lager her), og inntok lunsj på McDonalds. 

Jeg har også gjort alle leksene Lærer Gao ga oss før helgen (fem sider med gramatikkoppgaver).

Skulle ønske det var flere slike helger. Synd det bare er Vappu en gang i året.

Mari og ABC

I går var jeg og en bøling finner på Zebra Festivalen her i byn. Festivalen ble holdt i polyparken, ganske langt nord (nær pandareservatet), så de fleste taxisjåførene slet med å finne veien. Likevel, da vi kom fram campet vi på toppen av en haug, fra hvor vi hadde utsikt til hovedscenen, men som likevel ikke var altfor langt fra det andre som styrte på i parken (noe som vil si at vi konstant hørte techno scenen som lå i mellom de to største scenene). Musikken varierte ganske mye, men det meste var helt tålelig. Det vi si, helt til sistemann inntok scenen. 

Karen sang hip-hop og kalte seg Jin -og det er rett og slett det værste jeg har vært med på. Sangene snakker litt for seg selv (Dude, what you gonna do, yeah, I'm just chillin' in Chengdu og I like hip-hop, It's fresh and hip-hop), men "favoritten" vår var den fantastiske ABC (som forrøvrig var en forkortelse på American - Boy - Chinese).

Dette er, etter vår mening, det største beviset på at nepotisme fremdeles er sterkt tilstedeværende i Kina. Noe annet er bare ikke mulig.