Mari og kinesisk kino

Kom akkurat hjem fra dette semesterets første kinotur. Det ga mersmak.

Vi så Robin Hood (som forøvrig ikke er verdens beste film, men helt ok), den eneste ikke-dubbede filmen på hele kinoen, men det var ikke filmen som var det som satt størst inntrykk. Det var stolene.

Med elektrisk rygg og fotsøtte, kunne du legge deg ned til nesten liggende stilling og se filmen. Bordene mellom stolene var også store nok til å romme fire pakker popcorn og sju flasker vann/brus/alkohol, for dem som driver med slikt.

Definitivt ikke like stas å gå på Edda etter dette. Hadde nesten ikke lyst til å gå hjem etter filmen var slutt.

Mari og Sichuanmat

Da vi satt å spiste shaokao (kinesisk bbq) nå for en time siden, la vi merke til verdens søteste skilt som hang på veggen:

不辣不高兴.
På norsk: Er det ikke spicy, blir man ikke glad.

Følte det sa en del om maten her nede.

Mari og Tianshuistatus

Etter tre dager (kom hjem tidlig nok til bare å gå glipp av to dager skole, men ble likevel fullstendig oversett av min langsinte lærer) i Tianshui sitter jeg kun igjen setningen vår lærer gjentok nok til at den sitter:

Lærer An: Dere får ikke lov til å forlate hotellområdet etter det har blitt mørkt. Vi er nå nemlig så nær Xinjiangprovinsen at det kryr av terrorister her.

Vi var i søre Gansuprovinsen. Noen ganger tar kineserne litt vel av.

Mari og ulik behandling

Jeg skulle fortelle lærer Zhao at jeg ikke kommer på skolen mandag til onsdag neste uke på grunn av en tur med kalligrafiklassen. Turen går ikke ut over noen prøver eller andre veldig viktige ting, kun vanlig undervisning. Anbefales ikke.

Lærer Zhao: Nei, vet du hva! Kalligrafilæreren kan ta dere med på turer, men det kan ikke gå ut over andre fag!

Tre minutter senere forteller Frøken Thai at hun kommer til å gå glipp av eksamenene, fordi hun skal ut å reise;

Lærer Zhao: Å! Så hyggelig! Hvor skal du hen? Det eeeeer så gøy å reise!

Neste gang går jeg definitivt for tilgivelse enn tillatelse.

Mari og hvordan dagene går

Selv om vi måtte gå på skolen i helgen, har ferien endelig kommet. Den varer helt til onsdag, så har vi skole på torsdag og fredag, før Ondefinnen, Kalligrafilæreren, en svenske, en koreaner og jeg drar til Gansuprovinsen for å være med på økologisk kunstutstilling, hvor vi skal være med å skrive kalligrafi. Vi er hjemme igjen neste onsdag, og så er det to dager igjen før ny helg.

Dette var selvfølgelig akkurat hva jeg trengte for å holde motivasjonen oppe, spesielt da det fremdeles er over en måned til skoleferien begynner.

Mari og søndagsskole

Det føles virkelig unødvendig å ha pliktoppmøte en søndag, for at vi skal få fri på tirsdag. Iallefall når det bare var læreren og jeg som møtte opp.

Mari og herlige e-poster

I går kveld fikk jeg en e-post om at min søknad hos Lånekassen var ferdigbehandlet. Jeg logget selvsagt inn på MinSide så fort fingrene ville taste, og ble straks i bedre humør da jeg leste hva som sto:

Søknaden er ferdigbehandlet.

Meldingen er sendt eller vil bli sendt deg ved semesterets begynnelse.

På denne søknaden er du for høsten innvilget kr 59 025 i støtte.
På denne søknaden er du for våren innvilget kr 59 025 i støtte.

Logget forresten inn på Facebook i dag, og fant ut at proxyen min kun tillater museumstilstander- bare se, men ikke røre. Kan med andre ord ikke svare deg om du skriver til meg. Vil du likevel ha kontakt, prøv Skype, Msn, e-mail, QQ, røyksignaler eller hvilket medium du enn foretrekker.

Mari og statusraport

Står litt dårlig til med proxyer om dagen, og sånn egentlig er jeg ikke så livsavhengig av å sjekke hva som skjer på Facebook hvert tredje sekund at det gjør noe. Tenkte uansett jeg skulle komme med en liten statusraport om hva som står på om dagen.

Sommeren har sakte men sikkert begynt å komme; i dag syklet jeg til jobb i verdens mest behagelige vær- 23 grader og sol. Er egentlig litt glad for at hetesommeren ikke har begynt helt enda, da det er nokså ubehagelig når gradestokken viser over 30 grader klokken 11 på kvelden.

Jeg har også fått en ny elev, hun er fem år gammel og er supersøt. I timen i dag satt vi å fargela, da hun plutselig sa:
Prinsessen: Jeg liker ikke alkohol.
Mari: Det var da enda godt.
Prinsessen: Jeg liker ikke når mamma drikker alkohol. Da blir hun så lite søt.

Jeg hadde litt problemer med å svare, så jeg fortsatte å fargelegge. Etter en stund skubber jeg, av gammel vane, håret bak øret. Da lo Prinsessen høyt og utbrøt:
Prinsessen: Nå ser du skikkelig rar ut!

Det høres kanskje ikke så sjarmerende ut, men hun er så søt at det ble til et kompliment. Torsdagskvelder sykler jeg alltid hjem i godt humør.

Ellers er det bare 49 dager til Godgutten og jeg setter oss på flyet som tar oss til Europa -gleder meg helt enormt! Det blir en rundtur på det vakre Vestland, en snartur til Tyskland, og muligens en tur østover for å besøke min søte tante. En måned kommer til å fly forbi.

Vel, har ikke så mye mer å føye til over hva som har skjedd i det siste. Har vært en noe treg tid. Satser på det tar seg opp igjen snart.