Mari og Koreatur

Da var jeg på plass i leiligheten til Godgutten. Eller, strengt tatt har jeg vel nesten vært her i et halvt døgn nå, men det tok sin tid å våkne (vi kom frem kvart på tre i natt), finne internett (Gudgutten ga meg selvsagt feil passord før han gikk på jobb i dag -det er godt jeg er så lur!), og å finne den dingsen jeg kan lade dataen med (koreanerne bruker nemlig en stikkontakt som ser nesten helt lik ut som den norske, men det er den selvsagt ikke).

Det er fantastisk å være tilbake, men samtidig holder jeg på å fryse meg ihjel. Jeg reiste fra 31 grader og skyer, og kom frem til 14 og styrtregn. La oss bare si at jakken jeg vurderte å ikke ta med, kom kjapt på.

Noe av det jeg liker best med Korea når jeg er her hjemme alene, er at alle nettsidene jeg vil inn på er åpne. Unntatt kinesiske YouKu da selvfølgelig, så jeg får ikke sett mer på Frustrerte Fruer før jeg er tilbake i Kina. Krise.

Satser på å få lagt ut bilder så snart jeg begynner å ta noen.

Mari og solskinnsrykter

I det siste har vi hatt ukarakteristisk fint vær her i Chengdu. 30 grader, knallsol og helt blå himmel. Ryktene verserer om hva som kan være grunnen til dette, og i dag nådde to av dem mine øre.

1. Været er like ukarakteristisk for Chengdu som det var i begynnelsen av mai 2008. Med andre ord er det et gedigent jordskjelv i sikte.

2. På grunn av den internasjonale golfturneringen her om dagen, har myndighetene stengt ned fabrikkene og skytt opp skyfjernende midler. Med en gang turneringen er slutt, kommer det normale været tilbake.

Om det skulle vise seg at den siste grunnen stemmer, sier jeg bare en ting: jeg elsker herved golfturneringer, og kommer heretter til å legge sjelen ned i å arrangere flere her i Chengdu det neste halvannet året.

Mari og påskeflittighet

Jeg skryter sjelden av at jeg går på treningssenter. Kanskje fordi det høres så usannsynlig ut, og jeg er for lat til å forklare, men uansett er det noe jeg ikke snakker mye om. Likevel syns jeg det er på sin plass i dag.

Mens dere hjemme i Norge sitter og ser påskekrim og dytter i dere påskegodt (mamma, hvis storebror har fått, blir jeg deppa!), gikk jeg på trening i strålende solvær (her snakker vi den fineste dagen iløpet av Haugesundssommeren; 27 grader, blå himmel, diger sol og litt bevegelse i luften, men bare sånn behagelig) i ettermiddag. 25 minutters sykkeltur hver vei, et kvarter på tredemølle og en time med hardcore bodypump.

Noen (få) ganger føles det bra å ikke bare være hjemme å spise sjokolade.

Mari og kinesisk musikkreportoar

På gaten hvor jeg bor er det en frisør/manikyrsjappe som spiller musikk fra tidlig til sent. Frem til nå har de utelukkende spillt Wang Leehom, noe jeg ikke har noe imot. Den siste uken har de derimot oppdatert musikkreportoaret sitt: Nå strømmer det nemlig Backstreet Boys, Westlife og N*sync ut hver bidige gang jeg går forbi. Selv om dette er et nytt skritt, klarer jeg ikke helt å se hvordan det skal være til det bedre.

Mari og matlaging uten stekeovn

Neste fredag ettermiddag setter jeg meg på flyet til Korea. Der skal jeg endelig møte Godgutten igjen, men på grunn av hans travle jobb kommer jeg til å se ham minimalt. Derfor har jeg store planer om å leke god kjæreste når jeg ser ham, ved å lage mat og leke husmor.

Problemet er bare at stekeovner er nokså uvanlige ting på koreanske kjøkken, og Godguttens kjøkken er ikke utypisk koreansk. Jeg har derfor gått gjennom hele kokeboken min (ok, der er bare på 32 sider) og lett etter mat man ikke trenger stekeovn for å lage. Resultatet er nedslående.

Pannekaker, arme riddere, kjøttkaker, pasta og tacosuppe. Ingenting mer. Og du kan jo jeg kommer til å sette igang med kjøttkaker. Arme riddere er forsåvidt heller ikke middagsmat, så om jeg finner på at jeg burde lage mat mer en tre ganger kan det bli trøbbel.

Det er nesten litt flaut at jeg fikk 6 i heimkunnskap den gang da.

Mari og første sommerdag

I dag da jeg syklet til jobb gikk det ikke mange hundre meter før jeg måtte hive jakken i vesken og løsne skjerfet. Med 27 grader og Chengdusol håper jeg nå sommeren er kommet for å bli, selv om værmeldingen melder 18 og regn til tirsdag.

Mari og fengende låter

Som en liten oppfølger på forrige post kommer nok en sang av Kim Jong Kook. Det første jeg tenkte da jeg så/hørte den, var "Å herregud. Nei!", men etter å ha hørt den et par ganger har jeg funnet ut hvor utrolig fengende den er.


Hihi. Kos deg. Hvis YouTube er blokket hos deg også, kan du se den her.

Mari og Kpop

I det siste har jeg begynt å høre på Kpop. Det er ikke superbarskt, men det er fint, og etter snart tre år i Kina har barskt omtrent gått utav ordforrådet uansett. Det fant jeg forresten ut den dagen jeg oppdaget jeg syntes Wang Leehom var hottere enn Johnny Depp. Ingen vei tilbake da, nei.

Sangen er av Kim Jong Kook, som tilfeldigvis også er en av stamgjestene på Running Man, og heter Mer i dag enn i går.


Siden jeg ikke kan se filmer på YouTube (bare finne dem, litt kjipt), vet jeg ikke hvordan kvaliteten på filmen er. Her er den også tekstet på Thai, men bare overse det. Evt kan du se den uten Thaitekst her.

Mari og overvurdering av egenskaper

Etter helgens to bursdagsfeiringer har jeg vært helt ødelagt. I går hadde jeg store planer om å dra rett hjem etter skolen å sove, men så ble jeg revet med på vegetarrestaurant, så den planen gikk i vasken. I klassisk kinesisk-timen i dag var det så vidt jeg klarte å holde meg våken, og med en gang læreren sa timen var slutt, var jeg utav rommet. Vel hjemme klarte jeg å rive av meg buksen og sokkene før jeg kollapset på sengen.

Da jeg våknet igjen kikket jeg på klokken på nattbordet og satt meg opp i sengen. 13:00? Hadde jeg vært i koma-lik tilstand i et døgn, og sovet gjennom fredagstimen? Sweet, helg!

Jeg fant frem mobilen, og fant ut det fremdeles var torsdag, og at jeg kun hadde vært i drømmeland i to timer. Litt skuffende, da jeg alltid har trodd at soving er det jeg er best på. Likevel var det ganske fint, for det betydde at jeg ikke hadde sovet gjennom koreansktimen som begynner klokka sju i kveld. Yay!

Mari og søt engelsk

Jeg hadde engelskundervisning med Prinsessen, og var egentlig ganske sliten etter helgens eskapader. Vi øvde på -ing-endelser, og jeg prøvde å komme med eksempler.

Mari: Mary is sitting. Mary loves sleeping.

Da gjenkjente hun et ord, og smilte stort.

Prinsessen: I love you!

At hun ikke har så stor fremgang på engelsken er kanskje ikke så ille, siden hun er så søt.

Mari og tommelen opp

Til lunsj i dag gikk Lærer Li og jeg på Bookworm å spiste. Jeg fortalte om min muntliglærer og 80-talls slagordet han hadde lært oss -Plant flere trær, fød færre unger. Akkurat da jeg hadde sagt det, snudde karen bak Lærer Li seg og stirret rart på meg, før han flirte og ga meg tommelen opp.

Det gjør meg litt småglad at kineserne også kan le av det.

Mari og sjokolademelkdrikkende kø

I det siste har jeg begynt å lese små kinesiske historier på sengen. Det er ikke spesielt givende, men grunnen til det er nok at jeg valgte boken 365 Barnefortellinger. I gårkveld leste jeg en liten historie som het Sjokolademelkdrikkende kø (fritt oversatt). Den var så dårlig at jeg velger å gjenfortelle den. Enjoy.

Sjokolademelkdrikkende kø
Lulu er en ku som melker sjokolademelk som hun gir gratis til alle dyrene i skogen.
"Å, så godt! Kan jeg få en skål til?" spør løven Fanfan.
"Nei, du får komme tilbake i morgen!" svarer Lulu mens hun er travelt opptatt med å gi en skål til neste dyr i køen.
Lulus sjokolademelk er kjempegod, og selv drittungeelefanten Lele stiller seg i kø for å få. Men Lulu har aldri fortalt noen hvordan hun klarer å melke sjokolademelk. Hun sier alltid "Vil du ha sjokolademelk, må du bare stikke innom!"
Så hver dag kommer alle dyrene til Lulus dør og stiller seg i en lang kø, og venter tålmodig på en skål nydelig sjokolademelk.

Liksom, eh? Hvordan skal dette være en god barnefortelling? Ikke rart kineserne til tider er så uforståelige.

Mari og kort hår

I januar begikk jeg tabben å gå til frisøren uten å be om en frisør som ikke var helt nyutdannet. Resultatet ble derfor ikke helt fantastisk. Det ble faktisk så fælt at jeg fikk med meg en kompis til å drikke altfor mye for å prøve å glemme det. Det funket i noen timer, men dagen etterpå var det like ille, om ikke enda værre.

Etter vi kom hjem fra Sørøst-Asia klarte jeg nesten å lage hestehale av håret, og i dag klarte jeg endelig å få flettet det bort bra ansiktet. Jeg aner lys i mørket.

Mari og bedring i sikte

Hjemme fra skolen i dag også. Men ser på det som et godt tegn at jeg støvsugde og ryddet hele leiligheten før pizzamannen kom med lunsjen min. Satser med andre ord på å gå på jobb i morgen.

Mari og oppdatering fra sykesengen

Det er ikke så utrolig gøy å være syk. Det begynte med småhosting mandag morgen, som nå har utviklet seg til storhosting. Har vært hjemme fra skolen både i dag og i går, men satser likevel på å klare å gå i morgen (dumme, dumme Tomb Sweeping-"ferie").

På mine to dager hjemme har jeg gjort forbausende lite. Har sett Tangled, The Kite Runner, Despicable Me og er nettopp begynt på Life as We Know It. I gårkveld gikk jeg også til koreansktimen, noe som kanskje ikke var så lurt, men jeg klarte ikke å holde meg borte.

Det har også gått over snittet mye kakao, og i går fant jeg frem Godguttens lager av forkjølelsesmedisiner. Er litt skeptisk, da jeg ikke er helt sikker på hvor ofte og hvor mye jeg skal forsyne meg med. Satser selvsagt på å bli frisk før jeg tar for mange.