Mari og 2010

I kjent (?) tradisjon kommer en liten oppsummering nå på tampen av året:

Januar
Mari + Godgutten = Sant
Begynte å jobbe

Februar
Norge
Spania

Mars
Finland
Tilbake til Kina
Besøk av Kokkerinnen

April
Kunming med Godgutten

Mai
Sør-Korea med Godgutten
Hadde norsk grunnlovsparty

Juni
Skrev kalligrafi på nasjonal TV
Feiret St. Hans (uten bål)
Så flere VM-kamper enn noen gang før

Juli
Spiste yoghurt-hot pot
Dro til Norge

August
Kvalitetstid i Vikedal
Tyskland
Tilbake til Kina
Mr. Prawn's Holy Soup

September
Ble 21
Opplevde drama nok for en livstid
Besøk av Soffepoff

Okotber
Pingle!

November
Godgutten dro til Korea
Begynte å trene

Desember
Holdt julefest i Kina
Spiste sjokolade-hot pot
Fikk gassgrill!
Værfast i Tyskland
Værfast i England
Jul i Norge

Klager ikke. Godt nyttår!

Mari og ferieslutt

Helledussen, som tiden flyr når en har det gøy. Etter tre og to halve dager i Norge, går turen tilbake. Det er litt kjipt at det er over allerede, men jeg skal jo tilbake til sommeren. Før den tid står Sørøst-Asia, Korea, Japan, Indre Mongolia og kanskje besøk fra Norge for tur. Gleder meg!

Gleder meg mindre til åtte eksamener som venter på meg i Chengdu, men den tid, den sorg? Skal bli herlig å bli ferdig iallefall!

Mari og hjemkoster

Endelig. Etter 132 timer på reise, er jeg endelig hjemme.

Jeg har møtt mange fine mennesker og sett mye gøy på turen, men nå kan julen komme. Endelig.

Mari og lokalkjendisstatus

Tipp hvem som var toppnyheten i lokalavisa nå i kveld? Yeah!

Haha.

Mari og snøkaos

Da var jeg i Tyskland. Ikke helt fremme enda, med andre ord. Det er nemlig snøkaos både på flyplassen i Amsterdam og i London.

Som jeg nevnte i forrige post ble det forsinkelser fra Shanghai. Men ikke bare forsinket, men nå har jeg vært på tur i snart to døgn, og det eneste jeg vet er at vi etter planen skal videre til London klokken fem i ettermiddag. Det vil si, hvis Heathrow åpner. Er jeg heldig, kan jeg bli skippet til Norge iløpet av kvelden.

Det værste er at jeg ikke kan fly direkte fra Frankfurt (hvor jeg er nå) til Stavanger, fordi vi ikke har fått bagasjen vår. Kinesere trenger nemlig visum for å komme inn i Tyskland, og siden flyet skulle til England, hadde de ingen grunn til å ha det. Min mamma sa på telefonen i går at bagasjen skulle jeg bare gi pokker i, den skulle vi nok finne siden, men jeg har egentlig min tvil om det. Alle julegavene er jo der.

Heldigvis har jeg truffet mange fine mennesker å prate med, både nordmenn, nederlendere, japanere (jeg lirte da selvsagt av meg den eneste setningen jeg husker på japansk) og briter. Det er heldigvis lite sinne ute å går, noe som er skikkelig herlig. Møtte et par svensker som var krutsinte over forsinkelsene, uten at det hjalp særlig.

Så nå sitter jeg på hotellrommet mitt uten å få sove (klarte å sove fra midnatt til ca halv fire), og venter på at klokka skal bli nok til at frokostbuffeten åpner. Har bare håndbagasjen min her, så har ingen klesskift, men får heldigvis dusjet.

Nå håper jeg egentlig bare på å komme meg hjem før jul, og at all snøen har smeltet innen andre juledag, da jeg skal fly tilbake til Kina.

Mari og nye flytider

Opprinnelig skulle jeg fly ut herfra i morgen kveld klokken 18:30, og være i Stavanger lørdag morgen klokken 09:45. Opprinnelig.

Sekundet jeg så det kom en mail fra "Schedule Change Seat24" gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Det kunne bare ikke være gode nyheter. Og det var det ikke heller.

Chengdu-Shanghai
18:30-21:00

Shanghai-Amsterdam
05:00-10:00

Amsterdam-Stavanger
13:55-15:30

Jeg ringte straks mine foreldre som er så snille at de kommer til Stavnger og henter meg, men de hadde allerede fått telefon fra Seat24 og var informerte. Egentlig satt jeg i telefonen med Godgutten, men det måtte jeg bare gi opp, for tårene kom sprengende. Jeg vet det "bare" er snakk om fem timer, men nå var jeg så sikkelig giret på lørdag morgen, så dette ble for skuffende. Nå svir øynene mine som et hel.. som bare søren, og humøret er på samsvarende bølgelengde. Kjipe, kjipe KLM/Seat24/hvem enn som er ansvarlig. Dere skal få kull til jul.

Mari og klagebrev

Kjære Værguder,

unnskyld ordbruken, med hva faen er det dere driver med?! SNØ?!

Jeg skal ikke si et ord på meterdyp snø når jeg kommer til Norge lørdag morgen, men hva i alle dager var det som suste gjennom hodene deres da dere fant ut dere skulle strø snø over Chengdu i dag? Har dere misforstått helt? Må jeg virkelig minne dere på at Chengdu ligger på 30. breddegrad? Det skal ikke snø så langt sør. Det er da noe alle vet.

Med ikke-spesielt-vennlig hilsen,
Mari

Mari og dagens telefonsamtale

Det var blitt så sent på kvelden uten at Godgutten var logget på Skype, så jeg tok saken i egne hender og ringte mobilen hans. En damestemme svarte etter noen ring, men jeg forsto kjapt det var Godguttens mor. Som ikke prater engelsk.

Svigermor: 여보세요? [Koreansk 'hallo']
Mari: (i full panikk) 여보세요! Eh! Øm! Oi!
Svigermor: Mari! ???????? [koreansk for '?']
Mari: U-hu..?
Svigermor: ?????SHOWER!
Mari: Aha! 알았어! [Koreansk for 'ah, fatter!']

Takk og pris for koreanske låneord, sier bare jeg.

Mari og søndag kveld, 600 kroner fattigere

I dag har vært en fin dag. Derfor er jeg nå 600 kuai (≈550 kroner) fattigere. Nå skal det sies at det er nokså vanskelig å bruke penger her. På en helt gjennomsnittlig dag bruker jeg rundt en hundrelapp. Mer om jeg gjør noe spesielt, mindre om jeg er kjedelig (noe som selvsagt ikke skjer så ofte).

I dag begynte vi på Intercontinental med champagnebrunsj, som var herlig, og de hadde så mye godt at jeg trodde jeg skulle dø.


Vi fortsatte i retning massasje, men da det er et high end sted, måtte vi vente halvannen time før det var nok ledige massører. Vi kastet selvsagt ikke bort tiden, og strente bort til Peter's og spiste nachos (som om det var plass til det?!) og drakk cuba libre. Da vi kom tilbake til massasje plassen fikk vi rommet vårt, med pysjamaser og digre senger. To timer med thai massasje. Jeg har en konspirasjonsteori om at alle massører leter etter det som får meg til å skrike høyest av smerte, og gjøre akkurat den øvelsen gjentatte ganger. Det slår aldri feil. Misforstå meg rett -det var herlig med massasje, men ikke bare behagelig da det sto på.

Etterpå tok jeg farvel med Smile- og Luefinnen som drar hjem for godt i morgen, og satte kursen mot platesjappa som lå over gaten og sikret meg to CDer av amerikanskkinesernes største kjekkas, før jeg satte kursen hjem.

Jeg har, som du altså forstår, vært utrolig flink til å bruke penger på fornuftige ting i dag. Fornøyd? Jaaaa!

Mari og hjemmelagede julegaver

To dager i uken underviser jeg i engelsk. Jeg har tre elever -to seksåringer og en åtteåring. I dag var det siste time for begge jentene, og siden det var jul, fikk jeg en julegave av hun eldste.


Bildet har hun laget selv. Jeg kommer ikke over hvor talentfull hun er.

Dette er forsåvidt samme jente som rablet over det amerikanske flagget i læreboken, for så å tegne et canadisk et isteden.

Så hvis du er like flink, vet du nå hva jeg ønsker meg til jul.

Mari og gårsdagens matopplevelse

I går var vi en liten gruppe venner på Häagen-Dazs å prøvde det vi lenge har hørt rykter om:


Sjokolade Hot Pot

Det er vel egentlig sjokoladefondue, men siden vi er i Kina heter det hot pot. Og milde himmel, så godt det var. Etter to potter med sjokolade var vi hinsides lykkelige og stappmette. Tviler på det er siste gang veien går til Häagen-Dazs for denne søte lille retten.

Mari og finvær

I dag satt vi ute i finværet (15 grader og sol) å hadde avisspråktimen. Har en følelse av at det kan bli hardt å komme til Norge. 9 dager igjen!

Mari og venner som flytter hjem

Noe av det værste med å studere språk i landet det blir snakket, er gjennomstrømmen av studenter som kommer og går. Hvert semester er det helt nye folk, og selv om dette er litt koselig, er det også veldig slitsomt. Så er det dem som jobber her som expater, som ofte er her et år eller to, men så forsvinner de også.

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra noen venner i den siste kategorien. De har vært her i to år (tre, hvis en regner det året de bodde i Beijing), og har derfor klart å skaffe seg en hel del ting. Mange ting de ikke har planer om å dra med seg tilbake til Finland.

Derfor er jeg nå en gassgrill, seks firetannede gafler, en rull gavepapir, et vannis-sett og diverse grillutstyr rikere. Jeg er selvsagt skikkelig deppet over at de søte vennene mine skal dra hjem, men nå blir det grillparty her hver helg. Minst. Lykke!

Mari og blondiner i Kina

Hårfargen min er det jeg i Norge ville beskrevet som lys brun. Her i Kina har jeg derimot gult hår. 'nuf said.

På mandag funket ikke nettet da jeg sto opp, og selv om jeg koblet ut alle ledningene og stappet dem inn igjen hvor de hørte hjemme, var nettet like dødt. Jeg ringte China Unicom og beklaget meg, og de sa de skulle snakke med en repratør som skulle ringe meg senere.

Fire timer senere, etter både skole og IKEA, var jeg hjemme igjen til et likedødt nettverk. Jeg ringte China Unicom igjen, og de sa de skulle sende reperatøren rett til meg. Han var der innen ti minutter, og etter å ha klikket på alle tastene og klaget seg over at dataen min var på norsk, gikk han bort til modemet. Han kikket på det i tre sekunder, dro frem en gul ledning, koblet den i, flyttet litt på de andre ledningene, og Vips, så var jeg på nett igjen. Han hadde ikke vært der i fem minutter, men fikset det jeg ikke hadde klart på en halvtime. Jeg følte meg litt dum, men takket for hjelpen.

De siste dagene har også gass-stekeplatene mine sluttet å funke. Jeg lager mat så sjelden at de kan ha vært ødelagte lenge, men jeg tror jeg brukte dem for mindre enn noen uker tilbake. Muligens. Uansett. Jeg ventet et par dager på at de magisk skulle begynne å funke av seg selv, men no such luck, så jeg sendte min huseiger en tekst. Hun foreslo jeg skulle ned i Service Senteret å spør, noe jeg tok til følge. Der ringte de en av kompleksets repratører, og få minutter senere banket han på døren. Han gikk inn på kjøkkenet, trykket på På-knappen, og stønnet lavt. "Du er tom for strøm", sa han.

Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg ikke har anelser på hvordan gass-stekeplater fungerer, og jeg har aldri tenkt over at det var noe jeg burde sette meg inn i. Det viser seg nemlig at for å få gnisten til å slå, trenger man et batteri. Et digert D-batteri. Og det var nettopp dette batteriet som var tomt og måtte byttes. Du kan si jeg følte meg mer enn gjennomsnittlig dum da han fortalte meg dette. Jeg begynner virkelig å tro at jeg har blitt farget av at jeg nå er en at de med blondest hår i flokken her nede.

Mari og advent

Jeg er ingen fan av vinter, men advent er definitivt en av de beste tidene i året. Nå er jeg ikke så kjip at jeg sier dette kun fordi min mamma har sendt meg en fantastisk hjemmelaget kalender med gaver hver dag, for advent er så mye mer enn gaver.

Jeg kan synge julesanger på skolen, dele ut pepperkaker til vilt fremmede, (ble skikkelig skuffet da jeg fant ut at pepperkaker heter "ginger snaps" på engelsk), gå med sløyfer i håret hver eneste dag (ok, det kan jeg vel egentlig resten av året også), ha julekonglen rundt halsen, bake julekaker, pynte juletreet (har vært syk siden tirsdag, så har ikke hatt mer energi til mer enn å dra frem treet og henge lys på), og generelt sett bare være i godt humør.

I går klarte jeg å dra meg på skolen for å holde foredrag om denne fantastiske høyttiden, og med bestikkelser som små gaver og julekaker til hele klassen, gikk det hele med stor suksess, selv om jeg var ganske usikker på motagelsen av min fremføring av det første verset av "Tenn Lys" da jeg begynte.

At det er 17 grader og skyet ute, er en liten demper på julestemningen, men definitivt ikke på humøret. For mitt vedkommende kan bare snøen dra seg der pepperen gror (etter kjapp googling: India?). Tror nok det skal være kaldt nok de åtte dagene jeg er i Norge. 15 dager igjen til jeg drar, 16 til jeg er fremme!